UiB : Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet : Skolelaboratoriet i realfag

Giftstoffer i planter og sopper

Bakgrunnsstoff til foredrag av Ole Jakob Borch
Institutt for farmakologi, UiB

 

Giftige planter

Gamle medisinplanter var slett ikke alltid virkningsløse, men det kan i høyeste grad diskuteres om de virkningene de hadde, gagnet pasientene. Vi har eksempler på at folk har brukt multer og enkelte andre C-vitamin-holdige planter mot skjørbuk, men det hører vel nærmest til unntakene. Det er også eksempler på bruk av bark fra pil eller selje (salicylholdige glykosider) mot feber. Trollhegg og liknende er brukt som avføringsmiddel og eikenøtter (tannin) og blåbær har ord på seg for å virke stoppende. For øvrig er det vesentlig planter som gir kvalme/oppkast , fremkaller økt spyttsekresjon, væskende blemmer eller diarre som har vært mest populært (kfr svovelholdig kildevann ved diverse kontinentale kuranstalter). Det kan være en fordel å fremkalle brekninger hvis vi har fått i oss noe vi ikke tåler, men ellers virker det ikke spesielt helbredende at det renner ut fra alle tenkelige kroppsåpninger. Dette er en forestilling om at man går rundt med giftstoffer i kroppen enten man har leddgikt eller lungebetennelse, og da er dette med å tømme seg grunnleggende i terapien. Klyster og årelating kommer også inn i denne kategorien. Etter min mening kan man bruke tiden i botanikkundervisningen til noe nyttigere enn gamle medisinplanter. Å lære om dem vil bli en ren oppramsing av hva de eventuelt skulle være godt for, og ingen muligheter for å knytte det til andre fag som f.eks. fysiologi. Det følgende kan imidlertid godt knyttes til biologiske mekanismer:

 

GABA-antagonist

Selsnepe

GABA eller gamma-aminosmørsyre er en transmitter (signalsubstans) som er meget utbredt i hjernen. Hos pattedyr er den en hemmende transmitter, og giftstoffet fra selsnepe gir derfor i små doser svære, generelle kramper med rask død. Likner på strykninforgiftning.

Vesicantia

Soleiefam (hvitveis, soleier, Trollbær)
Dieffenbachia
Tysbast
Leddvev og vivendel

Hvitveis og enkelte soleier er blitt brukt til behandling av leddgikt og andre former for vonde ledd, senebetennelser o.l. De er ikke uvirksomme, men en annen sak er om effekten er særlig gunstig. Vesicantia betyr at de fremkaller blemmer på hud og slimhinner. Man lager en grøt av knuste planter og legger som omslag på det vonde og hovne leddet. Huden får blemmer og begynner å væske, og tanken er at denne væsken i huden trekkes ut fra de vonde leddene. Samme prinsipp er også blitt brukt for å behandle lungebetennelse man kan smøre noe på brystet (spanskflue-plaster, kamfer) som øker blodgjennomstrømningen i huden håp om at man trekker blodet vekk fra de blodfylte, betente lungene. (totalt virkningsløst)

Hudreaksjoner. Allergi?

Pinselilje, Påskelilje (Narcissus)

Disse reaksjonene er litt annerledes enn blemmene som er nevnt ovefor, fordi det er en stor individuell variasjon. Dette kan skyldes allergi, men det kan også være en toksisk reaksjon. Dette siste betyr at alle vil få uslett hvis bare dosen er stor nok, men noen mennesker kan metabolisere stoffene annerledes, slik at de lettere får reaksjoner.

Digitalisglykosider

Konvaller
Liljer
Blåstjerne
Revebjelle

Digitalis brukes mye i behandling av hjertesvikt, fordi det styrker muskulaturen i det sviktende hjertet, men det er et medikament som gir betydelige bivirkninger ved overdoser. Særlig er kvalme og brekninger uttalt (derfor var det en populær folkemedisin), og det gir alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet.

Nikotinagonister

Lobelia
Gullregn
Skarntyde

Gullregn er kjent som en dødelig giftig plante. Cytisin likner på nikotin og blokkerer de autonome ganglier og den nevromuskulære endeplaten. Døden inntrer på grunn av hjertearytmier og respirasjonslammelse. Heldigvis stimulerer også nikotin n. vagus via autonome ganglier med resulterende kraftige brekninger. Når man spiser belger fra gullregn (eller en sigar, for den saks skyld), så blir stoffene langsomt absorbert fra plantene. Til å begynne med blir man kalm, og dette har reddet livet til den ungen som har satt til livs slikt. Dødsfall er derfor ganske sjeldne, selv om det har forekommet at ungene har satt til livs erter fra gullregn. Forøvrig er det ikke mulig å motvirke effektene av disse stoffene med noen slags antidot. Jeg tror ikke skarntyde finnes i Norge, men de fleste har vel hørt om Sokrates.

Muskarinantagonister, atropin, solanin

Bulmeurt
Potet, tomat
Slyngsøtvier

Andre alkaloider

Torhjelm (Aconitin)

Aconitin er blitt brukt i århundrer som legemiddel, men jeg har ikke brakt på det rene mot hva. Stoffet hemmer natriumkanalene i hjertets ledningssystem og kan dermed gi rytmeforstyrrelser som er fatale. Liknende stoff brukes faktisk til behandling av rytmeforstyrrelser, men som så ofte er det doseringen det kommer an på. Mange av de medikamentene som brukse til behandling av rytmeforstyrrelser har ganske sterke bivirkninger. Stoffet hemmer også aktiviteten i nervefibrene og fører til en lammelse. det er typisk for forgiftningene at man får en paradoksal føleslesløshet, samtidig som man har brennende smerter i området. Planten har en brennende smak.

Saponiner

Potet, tomat, søtvier og bulmeurt
Tysbast

Saponiner er stoff som har en såpeliknende virkning, idet de kan binde seg til lipofile membraner, men samtidig har en sterkt polar ende som trekker til seg vann. dermed ødelegges membranen. Røde blodlegemer sprekker. Ofte er saponinene bundet i glykosider, og de har i tillegg irriterende virkning på tarmslimhinnen.

Aflatoksiner

Mugne paranøtter
Soppbefengte poteter

Disse toksinene er ekstremt toksiske på leveren. Noen av dem er også kreftfremkallende, og gir særlig leversvulster. Dete skyldes at de er sterkt reaktive og interfererer med DNA Samtidig forstyrrer de organdannelse i fosterelivet, de er teratogene, og kan særlig føre til nevralrørsdefekter, det vi kaller spina bifida.

Taxin

Barlind

Barlind er vel neppe en vill plante i Norge, men det finnes en busk som er nær beslektet og som vokser på kontinentet. Planten inneholder to toksiner som er forskjellige. Bare fruktkjøttet i bærene er ugiftig og kan spises (søt, emmen smak) Det ene, taxin, påvirker skiftet av calsium i hjertet og minner om de såkalte kalsiumopptakshemmerne som senker hjerteaktiviteten. Døden inntrer som følge av respirasjonsstans og hjertestans. Et annet stoff i bark fra en nokså sjelden form fra Stillehavskysten, taksol, brukes nå til kreftbehandling. Det hemmer dannelsen av miktrotubuli som er nødvendig for å trekke kromosomene på plass under metafasen i celledelingen.

cyanoglycosider

Steinfruktkjerner

Alle steinfruktkjerner inneholder små mengder av slike glykosider som avgir cyanid (bitre mandler), men vanligvis er disse mengdene så små at det har liten betydning. Med det er kjent dødsfall hos fugler som har spist slike. Særlig skal aprikoskjerne inneholde mye.

oksalsyre

Rabarbrablad
matsyre

Det har hendt forgiftninger i tilfelle hvor rabarbrablad er blirt brukt som salat. Dette gjelder vel også matsyre hvis de brukes i større mengder. Oksalsyren danner nyrestein med calcium, og denne forbindelsen er også av betydning for dne akutte forgiftningen. Calcium blir bundet , og ved mangel får vi kramper. Oksalsyren er dessuten så sur og metaboliseres eller utskilles så langsomt at det opptrer forandringer i syre/base-staus med acidose.

antrakinonforbindelser

Trollhegg
Geitved

Antrakinonfirbindelser virker stimulerende på tarmen. De gir diarre og oppkast. Slike stoffer er blitt brukt som avføringsmidler, og trollheggbark ble benyttet under krigen da man ikke kunne få ekte vare, som er senna-belger (avføringsmidlene Senokot og Pursennid)

Toxalbumin, fytotoksiner

Leddved
Vivendel (kaprifolium)

Det er litt usikkert hva slags giftstoff som finnes i disse plantene, men det antas at det dreier seg om albuminholdige gifter. De er av de mest toksiske plantegiftene som finnes. Det mest beryktede er ricin (ricinusolje er identisk med lakserolje) som ble brukt til likvidasjon av den bulgarske ambassadør i London i slutten av femti-årene Det opptrer en kraftig mage-tarmirritasjon med brennende følelse i svelget, kratig oppkast og blodig diarre. Etter 24-48 timer kommer det kramper og koma, hjertesvikt med blodtrykksfall, leversvikt og nyresvikt. Altså en viss likhet med forgiftning av hvit fluesopp.

Soppforgiftninger

Bare noen få sopper er virkelig livsfarlige. Det gjelder først og fremst den giftige slørsoppen og hvit og grønn fluesopp. Det er andre giftsopper som har fått et ufortjent dårlig rykte, selv om man nok kan bli forbigående ganske dårlig av å forsøke seg på dem. På den annen side har det i de senere år dukket om tvil om at enkelte sopper som har vært karakterisert som spiselige, er helt uskyldige. Det dreier seg da om giftsoff som kan ha mer kroniske effekter som nyreskade eller til å med svakt kreftfremkallende.Honningsopp og grå blekksopp er ekempler på dette. De har aldri vært blant toppslagerne, men var helst slik som man tydde til når det var mangel på noe bedre.

1. Gastroenteritt

Rødskrubb oa rørsopper (satansopp)
Rødskivesopp
Svovelmusseron
Potetrørsopp
Giftsjampignon etc etc....

De fleste av disse gir en kraftig magesjau som varer noen timer, men det går over. Rødskrubb er en god matsopp, men det er viktig å koke/steke den godt, fordi den inneholder et termolabilt toksin. Rødskivesoppen kan også gi blodtilblanding i avføringen, men den er ikke dødelig slik som det ble hevdet før. Den er forøvrig meget sjelden i Norge.

2. Gastroenteritt
+hemolyse

Vanlig pluggsopp

Pluggsopp brukes som matsopp i Europa. Mange kan spise den flere ganger uten problemer, men så kan det plutselig skje forgiftninger som til og med har endt dødelig. Det kan skyldes en overømfintlighetsreaksjon (allergi). Hemolyse er farlig fordi fritt hemoglobin i blodet er skadelig for nyrene.

3. Glutamat
GABA

Rød fluesopp
Panterfluesop

Disse soppene inneholder flere giftstoffer som gir et ganske komplekst bilde Hodepine, hemning av det parasympatiske nervesystem (økt spyttsekresjon, hjertebank) og hallusinasjoner som er ganske spesielle. De stimulerer visse nevronsystemer i hjernen, som GABA-systemet (altså motsatt av selsnepe; det blir en slags Valium-rus) og glutamat-systemet som gir mer eksitasjon, dvs stimulering av sentralnervesystemet)

4. Hallusinogener

Fleinsopp
Flekkskivesopp
Slåttesopp

Hallusinasjonene skyldes stimulering av serotoninnerver i hjernen, samme virkning som LSD og meskalin. De er noe annerledes enn det man ser med rød fluesopp, og det er heller ikke de andre virkningene som spyttsekresjon etc.

5. Alkohol

Grå blekksopp
Lumsk rørsopp
Klubbteraktsopp

Disse soppene gir en antabusliknende virkning, dvs at alkoholen blir omdannet til acetaldehyd som vanlig, men den videre omdannelsen til eddiksyre blir hemmet. Resultatet er hjertebank, hodepine og brennende varmefølelse i huden hvis man drikker alkohol. Virkningen kan vare i inntil en uke.

6. Nefrotoksin

Giftslørsopp

Symptomene kommer snikende. Nyreskaden er et faktum først etter 2-3 uker, og da er det for sent å forsøke noen slags behandling. Det eneste som kan gjøres, er dialyse, eventuelt nyretransplantasjoon hvis pasienten ikke kommer seg.

7. RNA-toksin, hepatorenalt syndrom

Hvit/grønn fluesopp
Flatklokkehatt

Alvorlig mage/tarm-forstyrrelser etter 8-24 timer, altså sen inntreden i forhold til gastro-enterittgruppen, tildels med blodig diarre. Symptomene går over, men så kommer i løpet av to dager en kombinert hjertesvikt, nyresvikt og leversvikt. Det aktive stoffet er en cellegift som hemmer funksjonen av RNA i cellene, og dette har betydnng for proteinsyntesen og dermed av opprettholdelse av viktige strukturer som cellemembraner og enzymer. Man kan behandle i mellomperioden, og det hevdes at dialyse, dvs behandling i kunstig nyre er effektivt for å fjerne giften. Flatklokkehatt inneholder atskillig mindre gift enn fluesoppen, og er anbefalt med to stjerner i min soppbok (!)

8. Pyridoksinantagonist
(vannløselig og termolabil)

Sandmorkel, bispelue

Pyridoksin er vitamin B6, og stoffet i morklene gir en mangel med vesentlig skader på det perifere nervesystem. Tradisjonelt har man forvellet sandmorkler, men ikke over alt. Også her er det merkelig at noen kan spise dem flere ganger, men så får de plutselig en alvorlig (til og med dødelig) forgiftning

9. Muskarin

Lumsk traktsopp
Trevlesopper

Muskarin ble først funnet i rød fluesopp (Amanita muscaria). Den inneholder imidlertid så små mengder at det er andre stoff som dominerer. Symptomene fra ovenstående er en stimulering av det parasympatiske nervesystem, og det foreligger ingen påvirkning av sentralnervvesystemet Spyttsekresjon, langsom hjerteaktivitet, astma, krampeliknende sammentrekninger i tarmen og kraftig svette. Kald, klam hud.

 

Foredraget var en del av Biologi- og kjemiforum 2001.