Klimakurs med Eystein Jansen

Eystein Jansen

Klimapanelets femte rapport forteller hva forskerne nå vet. Rapporten viser både at klimaendringene finner sted, og at menneskelig aktivitet påvirker den globale oppvarmingen.

Universitetet i Bergen har levert deler av det vitenskapelige grunnlaget for den første delrapporten, som ble presentert i Stockholm i oktober.

Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret, er en av redaktørene. Bare dager etter pressekonferansen i Stockholm, var han innleder på skolelaboratoriets seminar om Klimaundervisning i videregående skole. Også Lingclim, UiBs forksnignsprosjekt om språkbruk og – forståelse i klimadebatten, innledet på seminaret.Lærere og elever fra videregående skoler i Hordaland deltok.

 

Båtbygging for valgfaget teknologi i praksis

Godt samarbeid øker fagets verdi

IMG_6221

Institutt for marin teknikk ved NTNU har utviklet programmet ‘Ocean space explorer’ for ungdomstrinnet. Skoleklasser får en utstyrspakke som gjør det mulig å bygge en modellbåt med fremdrift og fjernkontroll. Lærere blir invitert til å delta på kurs for å gå gjennom byggeprosessen. Berit Bungum fra Skolelaboratoriet ved NTNU holder kurset rundt i landet. 4.februar fikk lærere i Bergensregionen tilbudet, og i et fullsatt verkstedslokale på UiB ble det produsert 15 stolte skuter.

På slutten av kursdagen ble konstruksjonene prøvd ut i bølgetanken på Ingeniørhøgskolen. Båtene besto testen – de flyter, tar seg frem for egen maskin, og lar seg manøvrere. Også elever på valgfaget, som nå får spennende båtbygging på timeplanen, vil oppleve å få til fungerende båter. De ser at de kan mestre teknologien, ikke bare på forbrukersiden. Med riktig utstyr og god veiledning får de konstruert, bygget og prøvd ut teknologi slik den er i bruk i industrien.

Båtbyggingen passer svært godt sammen med læreplanen i valgfaget ‘Teknologi i praksis’, men kan gjerne brukes i teknologi- og designemnet.  Konstruksjon, bygging, utprøving og videreutvikling er sentrale tema i teknologifagene. I båtbyggeprosjektet knytter temaene seg til den virkelige bruken av faget, slik det er tenkt i læreplanen.  Tilknytningen til industrien og samfunnet ble understreket på kurset i Bergen ved at både Maritimt forum og NHO besøkte kurset. Maritimt forum støtte programmet på NTNU. Leder i Bergensregionen, Susanne Rislå Andersen åpnet kursdagen og understreket behovet for god kontakt mellom utdanning og næringsliv. NHO har flere programmer for å stimulere realfagundervisningen, som Ungt entreprenørskap og Smartcamp. Inger Grete Strømme fra NHO Hordaland besøkte kurset for å se nærmere på mulighetene valgfagene gir.

Programmet Ocean Space Explorer blir fulgt med Ocean Space Exploration Day, der en skole fra hver region får anledning til å få en opplevelsesdag på NTNU.

Mangfoldige energidager

IMG_0529

På kurs over to dager var vi innom strømkretser og koblinger, vindenergi til havs, skolekraftverk, elektromagnetiske krefter, Ørsteds forsøk, lydbølger – og en del undervisning.

Videreutdanningskursene til skolelaboratoriet setter fagstoffet inn i realistiske sammenhenger, både i samfunnet og i undervisningen. Energiundervisningen er blant annet knyttet til foredrag om vindenergi, presentert av Anette Stephansen fra Norcowe.

I løpet av siste kursdag prosjekterte deltakere et vannkraftverk, et vindkraftverk og et solcelleanlegg. Kraftverkene ble satt sammen, og danner modeller som kan utvikles sammen med elevene til teknologiundervisning og forskning.

Lydundersøkelsene er satt inn i sammenhengen støy, ønsket og uønsket lyd. Deltakerne sammenlignet lydmålinger fra trafikk, kantine og musikk. Slike målinger kan være starten både på undervisning om bølger, og lydenergi, fysiologi – eller starte en øving i å gjøre målinger, og drøfte diagrammene som dannes.

Første kursdag i ‘nøkler til naturfag’

IMG_6246 IMG_6247Kursrekka ‘Nøkler til naturfag’, basert på ‘Forskerføtter og Leserøtter'(FLL) starta opp i Bergen 4.februar. 35 påmeldte fekk ein intens og inspirerande dag, med vekt på grunnleggende ferdigheter og omgrepsbygging.

Kurset for mellomtrinnet er konsentrert om to FFL-program; ‘kjemiske forandringer’ og ‘elektrisitet’. Fem minutt inn i kursdagen var drøftingane i gong: kva er  ‘grunnleggende ferdigheter’ i naturfaget, og kva er ‘bevis’ i vitskapen? Trening i innlæring av omgrep, og i metodikk for klasseromssamtale er sentralt i kursrekka – og kan hende sjølve nøkkelen til naturfaget?

Første del av ‘kjemiske forandringer’ har øvinga med å lage Varmt – Gult – Gass (VGG) som dreiepunkt. Gjennom førebuing, gjennomføring, samtale, skriving og lesing får elevane øvd på basale arbeidsmåtar og omgrep i både norsk og naturfag. God strategi for naturfaglesing er òg god strategi for lesing i norsk og andre fag. Samtale, argumentasjon og hypotesedanning er vesentlege læringsmomement, både i naturfag og andre fag. Deltakarane på kurset gjekk gjennom ein del av elevane sine øvingar – inkludert VGG-forsøket. Skilnaden på å gjennomføre eit wow-stunt i naturfagtimen, og det å arbeide grundig med den eigentlege hensikten med øvinga, kjem tydeleg fram i arbeidet med VGG. Elevane les bøkene som er laga for programmet, dei snakkar om omgrep som blir samla på klasseromsveggen, dei skriv eigne instruksjonar og dei legg opp eigne utforskingar. Frem til neste samling skal lærarane som er med på kurset gjennomføre forsøket og undervisninga i eigne klassar. Som bakgrunn for undervisninga får dei på kurset òg foredrag og øvingar om sentrale element i kjemien, som skilnad på kjemisk reaksjon og blanding.

Deltakarane på dette første kurset kjem i hovudsak frå skular i Bergen. Frå hausten av vil Høgskolen og Universitetet i Bergen samarbeide om å tilby tre kurs parallelt kvart semester.

 

Naturfaglæring på videreutdanningen

Egen observasjon som utgangspunkt for læring, utforskende samtale og begrepsbygging var samlebegreper for viderutdanningskurset i januar.

Utforskende arbeidsmåter og egne observasjoner var tema for kursdagene
Utforskende arbeidsmåter og egne observasjoner var tema for kursdagene

Naturfagsenterets program ‘Nøkler til naturfag’ er basert på ‘Forskerføtter og leserøtter’. Programmet har materiell og metodikk for grundig innlæring av ferdigheter og begreper i naturfag og norsk. Før elevene møter forsøk eller oppgaver, blir de trent i leseteknikk, observasjon, diskusjon og argumentasjon, skriving og sentrale begreper.  Det følger med bøker og materiell, og en nettside med detaljert veiledning for læreren. På kursdagene introduserte vi modulen ‘Kjemiske reaksjoner overalt’. Deltakerne prøvde sentrale elementer i programmet, som veiledet lesing, begrepsveggen, tenk-par-del-diskusjoner, og observasjonsteknikk. ‘Nøkler til naturfag’ er lagt ut som etterutdanningskurs, som vil gå hvert semester frem til høsten 2015.

Med det didaktiske prinsippet fra Forskerføtter og leserøtter – se det, gjør det, skriv det – i minne, gikk kurset videre til utprøving av ‘pakket naturfagundervisning’. Elementer som kan ligge i skolenes lokale læreplan, som ‘dette gjør vi i  7.klasse’ eller ‘april 9.klasse’ ble lagt på bordet. Hvert element er tenkt som en times undervisning. Det meste av tiden er elevaktiv, men det skal  også være rom for undervisning, dokumentasjon og samtale.

 

 

Skole og forskning sammen

Utforskning av livet i havet er et stort tema for samfunnet, og for skoleklasser. Foredragene på konferansen hadde spennvidde i temane fra strandkrabbe-forskning  i samarbeid med skoler, til forvaltning av de store fisekbestandene, og til fjordtorsk, kystøkologi og sjøfugl. Naturfagsenteret satte fagfeltet i perspektivet til undervisning for bærekraftig utvikling, og skolene ble invitert til et direkte samarbeid om kartlegging av biodiversitet langs kysten. 76 deltakere fra skoler og institusjoner i hele landet deltok på konferansen, som ble holdt i lokalene til Havforsknings-instituttet og Akvariet i Bergen.

Samarbeid

Forskerne på instituttet inviterer til et direkte samarbeid. Skoler som vil delta utfører feltarbeid på samme lokalitet flere ganger. Observasjonene blir registrert på miljolare.no, og slik gjort tilgjengelig for både forskerne, og de andre skolene som deltar.

Feltarbeidet vil først være innrettet på registrering av biologisk mangfold. I utprøvingen har skoler registrert mer enn 80 arter i samme fjære. Neste steg er undersøkelser ut fra et forskningsspørsmål. Havforksningsinstituttet har sine felt de ønsker undersøkt, og skolene kan formulere egne lokale spørsmål. Det kan for eksempel dreie seg om forekomst av truete arter. Skolene vil få faglig oppfølging og tilbakmelding fra forskerne, via nettet.

http://miljolare.no

Krykkje, strandkrabbe og lundefugl – for skoler

Sjøfuglbestandene går katastrofalt ned. Kan skoleelever gjøre kildestudier og drøfte sammenhengen med fiskebestanden, temperaturøkning, plankton og annet? I soner med fiskeforbud fanger skolebarn krabber, merker dem og fisker dem påny – med rapport til forskeren. Fiskestammene kjenner ingen grenser. Havforskernes råd om kvoteregulering er basert på omfattende forskning, og går gjennom en kvalitetssikringsprosess i internasjonale fora – et forvaltningsregime som er viktig for oss, og som vi kan forstå om vi kjenner det. Kysttorsken gyter helt opp i fjæresteinene i fjordene – om vi lærer økosystemene her, kan vi ta vare på en truet art. Gjennom en stor dataproduksjon gjør havforksningen sine resultater tilgjengelig for skoler: www.imr.no

Klimatoppmøter på FN-dagen.

kltpmflgsdl-kopi

– Vi som representerer mindre utviklede land finner oss ikke i å bli overkjørt av de store industrilandene. Vi har også rett til en akseptabel levestandard, moderne teknologi og velferdsgoder.

Argumentene var gjennomtenkte og gyldige når elever ved flere videregående skoler i Hordaland gjennomførte klimatoppmøter på FN-dagen 24.oktober.Skolene benytter Miljølæreaktiviteten ‘klimatoppmøte i skolen’. Her gjennomførere elevene et heldags rollespill, dere de blir bedt om å innta posisjonene til ulike land. Faktagrunnlag og forhandlingssystem er tilnærmet likt det verdens politikere benytter. Dagen avsluttes med avstemning over en resolusjonstekst, med råd om fordeling av utslippsreduksjon.

Miljølære på naturfagkonferansen

Miljolare.no er norske skular sin reiskap for Utdanning for berekraftig utvikling. Nettstaden gjer det mogeleg for eleven å arbeide i reelle samanhengar med feltarbeid, naturforskning og samfunnsfaglege aktivitetar. På Naturfagkonferansen blei Miljølre presentert i to parallellsesjonar. Verkstaden ‘betre feltarbeid med Miljølære’ viste korleis lærarar ved å bruke Kartiskolen.no og miljolare.no kan planlegge, gjennomføre, registrere og arbeide vidare med klassens observasjonar ute.

Miljølære oppmoder til ein samfunnsaktivitet skule som tar nærmiljøet i bruk. Tanken er at elevane skal oppleve demokratisk deltaking, ikkje berre lære om samfunnet ikring seg.  Aktiviteten ‘Ekstremvêr og naturfare’ gir elevane høve til å vere med i oppbygginga av kunnskap samfunnet treng; kva verknader har dei stadig hyppigare vêrhendingane lokalt? Flaumar det over i bekken, eller fell tre over veger og kraftliner? Slik kunnskap er ikkje henta inn og systematisert i noko mon i dag. På Miljølære kan skular legge til sine observasjonar, og bidra til at forvaltninga får eit betre beslutningsgrunnlag. Elevane får òg innsikt i korleis haldningane til klimaendring er, og kva ein sjølv kan gjere for å redusere skadeomfanget om uhellet råkar.  Med tanke på det siste punkt har miljølære eit samarbeid med Finans Noreg, som oppmoder forsikringsselskap over heile landet til eit direkte samarbeid om undervisning. Ferdig opplegg for dette ligg på Finans Noreg sine heimseider. På konferansen blei samarbeidet, nettsidene og undervisningsprogrammet presentert av fagsjef Stein Haakonsen frå FNO, og av Miljølære.

Meir informasjon på miljolare.no, kartiskolen.no og fno.no.

Ekstremvêraktiviteten fins på alle nordiske språk, og er i bruk over heile Norden.