Kunnskap om hydrokarboner er viktig i Norge

IMG_0798

Stoffene som er dannet av C -karbon og H- hydrogen, utgjør hydrokarbonene. Oljen og gassen som har gjort Norge til et av verdens beste velferdssamfunn hører til denne gruppen av kjemiske stoff.

Samtidig er det avbrenning av karbonholdig materiale som nå bekymrer verdenssamfunnet.  Menneskeheten står overfor ekte dillemaer og vanskelige valg. Har vi alternativ til oljen, som biodrivstoff, solenergi, vindkraft -og hvilke miljøvirkninger har disse?

De beste avgjørelsene og valgene er de som er basert på kunnskap. Karbonkjemien er et svært godt eksempel på hvorfor det er vitkig å holde på med naturfag i skolen. Befolkningen og beslutningstakerne skal ta avgjørelser i eget liv, og for samfunnet. De som virkelig får alvoret, ekstremværet, energispørsmålet og matmangelen inn over seg, går på skole i dag.  Naturfagkursene ved skolelaboratoriet beksjeftiger seg med alle disse spørsmålene. I november var karbonkjemi tema for en todagssamling på videreutdanningen Naturfag1.

Professor Tanja Barth fra kjemisk institutt gikk gjennom både petroleumskjemien, og utfordringer med energiforyningen i verden. Som en oppfølging fikk deltakerne fremstille egen biodiesel, fra matolje, på laboratoriet.  Produksjon av slikt drivstoff er ikke problemfri. Den må basere seg på oljeholdige deler av planten, som frukter og frø, altså de samme delene vi bruker til mat. Planterester, som stengler og blad, kan vi finne god anvendelse for, som brensel, eller forerstatning. Om vi skal satse på helt andreenergikilder, som hydrogen eller vind, møter vi nye utfordringer. Rent hydrogen er vanskelig og energikrevende å fremstille. Hydrogenmotoren, derimot, er miljøvennlig og gir bare rent vann som ‘eksos’. Med tanke på gode øvinger for skoleklassene, satte deltakerne på kurset sammen solcellebiler. Bilene krever mye direkte sollys for å fungere, et tankekors og utgangspunkt for gode naturfagdiskusjoner blant elevene. Solcellebilen vil absolutt ikke kjøre i det skarpe lyset fra mobiltelefonens ledpære – naturlig nok. Lys har ulik kvalitet, og ulikt energiinnhold. Vi er straks inne i et nytt tema, og ser hvordan elevene må bruke kunnskap fra mange felt når de blir stilt overfor reelle problemstillinger. Slik de vil bli i livet.

 

Antarkt-is i Haugesund

DSC00915
De helt store termohaline systemene i havet er tema for Elin Darelius Chiches forksning. Noen av effektene – temepratur, saltholdighet, temperaturdrevet strøm, frysing og smetling, lar seg simulere i klasserommet

Havis og klima er nøkkelord for forskningen Elin Darelius Chiche fra geofysisk institutt driver i Antarktis. 18.november viste hu frem noe av forskningen sin for lærere fra videregående skoler på Haugalandet. Chiche viser hvordan vannets temperatur, tetthet og saltholdighet både henger sammen, og virker styrende på de store klimasystemene. Havstrømmer og transport av varmt og kaldt vann gir store utslag på vær og klima over hele kloden.  Foredraget blir fulgt av enkle øvelser for klasserommet. Heniskten er å gi elevene utgnagspunkt for undring og forståelse. Ved å se og oppleve mekanismene i klasserommet, kan det være både mer interessant, og mer virkelig, å se nærmere på de globale klimautfordringene. Forsøkene er tydelige, med enkelt utstyr: is smelter i salt og ferskt vann. Kaldt, blåfarget vann møter varmt, rødfarget. Saltvannsis og ferskvannsis smelter.

IMG_1027
‘Et hav i en boks’ . Fra venstre strømmer kaldt, blått vann. Det møter rødt, oppvarmet vann fra høyre. Vi ser hvordan fronten driver en begynnende strøm. Her mangler jordrotasjonen – så vi får ikke hele det globale klimasystemet ned i boksen vår.

Egen blogg for videreutdanningskurset

DSC01414

Naturfag 1-kurset har avsluttet første semester, og pensum er i fokus foran eksamen.

To bøker er sentrale i den didaktiske litteraturen som blir diskutert med deltakerne:

Svein Sjøberg; ‘Naturfag som almendannelse’

John Hattie: ‘Synlig læring for lærere’

Artikler fra tidsskriftet ‘Nordina’ kompletterer pensumet.

Til bruk i arbeidet med pensumliiteraturen er det opprettet en egen blogg for kurset:

http://skolelab.uib.no/blogg/naturfag1/

Kursdeltakerne skriver og kommenterer bloggpostene. Innleggene til nå viser både bredden i kurset, og engasjementet til lærerne:

– læreplanen

-Budsjettene

-Naturfagklasserommet

-Motivasjon i faget

-Grunnleggende ferdigheter

-Naturfagets plass i skolen

Bloggen er en ressurs for lærerne på kurset, og vil bli videreført i vårsemesteret som arena for presentasjon av oppgaver, litteratur og fagstoff.

Is og salt hav, frukt og spredningsøkologi i Hardanger

DSC00934Naturfag i boks-kurset flyttet til Hardanger 22.oktober. På en av årets verste nedbørsdager, med en voldsom vannføring i Steinsdalsfossen og høye bølger på fjorden, samlet regionen 26 lærere til naturfagøvinger og foredrag på Norheimsund vidaregåande skule. Kursdagen var en del av regionens Ny-giv-satsing, og alle skoleslag var representert.

En viktig hensikt med boks-kursene er å knytte Universitetets forksning til skolefageneog praksis. Dagen i hardanger hadde to hovedtema: Is og hav i Antarktis, og spredningsøkologi.

Elin Darelius Chiche er forsker ved Geofysisk institutt. På tokt i Antarktisk arbeider hun med den kompliserte sammenhengen mellom vannets tetthet ved ulikt saltinnhold og ulik temperatur, havstrømmer, issmelting – og klima. Etter et foredrag om fagte og forskningen, prøvde deltakerne ut øvinger som kan være engasjerede for elever, og innlede undervisning om temaene. Smelting av is i salt og ferskt vann er en tankevekkende øvelse, som får i gang god diskusjoner. ‘Et hav i en skål’ viser hvordan kalde og varme strømmer driver vannet ned – om det kaldt – og opp, om det er varmt. I enplastbalje får vi et mini-strømningsystem, som kan gi tanker om vhordan dynamikk i hav og luft oppstår.De store havstrømmen er ikke lik de vi ser i baljen vår – men bevegelsen er drevet av de samme kreftene.

DSC00915 DSC00964

Smelting av salt- eller ferskvannsis leder oss inn på fysiske og kjemiske egenskaper ved vann og is. Med litt konditorfarge til hjelp ser vi tydelig hvordan den salte isen er porøs, og har andre egenskaper enn ferskvannsisen.

Deltakerne på kurset får også prøve ut måling av densitet i vann med tilsatt salt. Slike målinger blir utført på oseanogrfaiske tokt, ved hjelp av CTD-instrumenter som senkes nedover i vannsøylen. Målingene gjør det mulig å sette opp snitt som viser forholdet mellom tenperatur, desnitet og strøm fra bunnen til overflaten. Forståelsen av disse sammenhengene er ikke komplett i dag. Om vi skal prøve å si noe om virkningen av klimaendringer, må vi lære mer om havstrømmene, og dynamikken i Sørishavet. Øvingene for klasserommet setter egne observasjoner i sammenheng med forskningen.

Spredningsøkologi er et annet naturfaglig tema med avgjørende betydning for en bærekraftig fremtid. Den grønne naturen, og dermed hele livsgrunnlaget vårt, er avhengig av at plantene får delt genene sine gjennom pollenspredningen, og i neste omgang spredd frø. Naturen kan fremvise de mest sinnrike mekanismer for å sikre neste generasjon – en spennende verden også for undervisningen. Siri Brunstad Skoglund ga kursdeltakerne innsikt både i spredningsøkologien, og forskningen ved Institutt for biologi ved UIB. Blant annet ser biologene på hvordan et endret klima gir endringer i planteveksten – lavlandsplantene kryper oppover fjellsiden – og hvordan vil en forlenget vekstsesong virke inn?

Med et stort utvalg blomsterplanter, frukter og frø foran seg, kunne lærerne på kurset se nærmere på sammenhengen mellom plantenes morfologi og spredningsstrategiene. For eleven vil det være et første skritt å skille mellom pollen- og frøpredning. Koblingen til økosystemene, matproduksjon, problemene med biedød, er naturlig i undervisningen. Kurset viste hvordan vi kan bruke lett tilgjengelige blomster og frø – prydliljer fra butikken, epler, pærer, sukkererter, bana, melon, kokosøtt og lignende, til spennende utforskning i klasserommet.

Grunnleggende ferdigheter på videreutdanningskurset

høydekurve.jpg-kopi

 

 

 

 

 

Diagrammer, figurer og tabeller er vesentlige i naturfaget. Å kunne lese, tolke og lage kurver er viktig kunnskap og ferdighet, og et eget tema på videreutdanningskurset.

Lese, regne, skrive – selvfølgelige ferdigheter vi alle besitter. I skolefagene er det avgjørende viktig at elevene både kan tilegne seg fagstoffet, og bruke det i samfunns- og yrkesliv. de grunnleggende ferdighetene har fått større vekt i læreplanen og i føringene fra utdanningsdirektoratet. Det er for ekesempel utarbeidet et detaljert rammeverk der ferdigetene er fremstilt med progresjon og målkriterier:

RAMMEVERK_grf_2012

15.oktober ble hele kursdagen brukt til grunnleggende ferdigheter i naturfag. Deltakernes egne presentasjoner av det pedagogiske utviklingsarbeidet i videreutdanningen dannet kjernen i programmet.

FN-sambandet har laget undervisning om verdens klimautfordring for ungdomssskole og videregående skole. Argumentasjon, forhandling og forståelse for tallstørrelser er viktige elementer i undervisningen, som kursdeltakerne fikk et innblikk i, presentert av leder for FN_sambandet på Vestlandet, Kai Grieg med studenter og elever.

I naturfag er vitenskaplig arbeidsmåte sentral. For å bygge opp et forsøk, vurdere andres forskningsresulatter eler presentere sin egne, må eleven behrske rening, lesing av både tekst, diagrammer og figurer, skriving i naturfaglige sjangre, kritisk argumentasjon, IKT – og nøyaktig omgang med måleinstrument, parametre og måleusikkerhet. Olaug Vetti Kvam fra Skolelaboratoriet i realfag viste gjennom foredrag og øvinger hvordan målte størrelser kan angis nøyaktig.

 

Vedlegg

Naturfag i boks: Utforsknings-pakker for skoletimene

DSC00885

 

 

 

 

Skolelaboratoriet har satt sammen problemstillinger, materiell og metodikk for små forsøk på ungdomstrinnet og vg1. Øvelsene er knyttet til forskning ved UiB, og til bruken av fagene i samfunnet. Lærere som deltar på kurs om øvelsene, får med seg foredrag av forskerne, som også er med på å designe forsøkene. I tillegg kan de ta med seg materiell til forsøkene hjem ‘i boks’.

Fagfeltene spenner fra klimaforsning til teknologi og radioaktivitet.

Det første kurset samlet 30 deltakere, på institutt for biologi 29.september. Kursdagen ble innledet med et foredrag om spredningsøkologi, og om forskning ved Bio. Botaniker Siri Skoglund holdt forelseningnen, og veiledet også om utforsking av plantemateriale som var lagt frem for deltakerne. Hvilken strategi for spredning kan vi lese ut av nøtten, konglen, eplet, bæret? Plantenes evne til pollinering, og frøspredning, er også historien om matproduksjonen, biologisk mangfold og om økosystemene vi er avhengige av.

Neste forelesningen tok  utgangspunkt i forskning på væsker i petroleumsindutstrien, og viste sammenhengen til kursets forsøk; ‘hvor mye vann er det i en dråpe’. Kristine Spildo fra Kjemisk institutt viste tydelig hvordan hennes forskning omkring overflatespenning og viskositet kan forbindes med elevundersøkelsen av dråpetallet. Olje er lagret i kapillære hulrom i sandstein, slik at væskenes vedheng og flytegenskaper har stor betydning for utvinning, og injeksjon av for eksempel vann i reservoarene. Øvelsen med dråpetall er også arbeid med de grunnleggende ferdighetene. elvene møter måleenheter, usikkerhet og signifikans i undersøkelser, dokumentasjon, tabeller, regning og diagrammer.
Etter kursdagen kunnedeltakerne ta materiell for å gjennomføre forsøkene, med tilbake til skolen. Kurset går over to dager, med noen ukers mellomrom. Meningen er å gjøre erfaringer i klasserommet, og ha anledning til å snakke om praksisen på neste kursdag.

DSC00897

Det blir holdt flere parallelle kurs. De neste ukene blir det kurs både i Hardanger, i Bergen og i Haugesund.

 

Naturfaglige valgfag på Naturfag 1

Bygging av bro med tre-byggesett
Brobygging på videreutdanningen, vi bruker brokasser fra Statens vegvesen

Tre av vaglfagene på ungdomstrinnet vekselvirker godt med naturfaget. Forskning i praksis, teknologi i praksis og Natur, miljø og frifluftsliv har gjerne lærere med naturfagbakgrunn, og rekrutterer elever med interesse for realfagene. Hovedområdene forskerspiren og teknologi og design har også overlappende målsettinger med valgfagene.

I videreutdanningsrekken Naturfag 1 er det derfor naturlig å se på valgfagene, sammen  med teknologitemaet generelt. Kurssamlingen i september la opp til aktiviteter som belyser viktige sider ved naturfaget og valgfagene:

  • Undersøkelse og kunnskap om teknologi
  • Møter med teknologien omkring oss
  • Utvikling og laging av egne teknologiprodukter
  • Faglige mål og evaluering i valgfagene

Metodene på kurset er utviklet for å gi eksempler og utgangspunkt for utviklingsarbeid på skolene. De to kursdagene var bygget opp slik:

1 Kunnskap om teknologi

Rolf Korsrud fra BKK ga en oversikt over teknologien i et vannkraftverk:

  • dam
  • damluke
  • rørgater og overføringer
  • ventiler
  • turbiner og dyser
  • generator
  • transformator

der hvert element har sitt formål, og sitt funksjonelle design.  I teknologifaget er vi opptatt av tingenes konstruksjon og virkemåte, basert på fysikkens prinsipper. I skolen underviser vi til vanlig kraftverket som system – vann fra magasin inn,  elektrisitet ut. Nå ser vi på maskiner og elementer; hvordan fungerer kuleventilen, og når brukes den i stedet for spjeldventilen? Hvordan er rør, dyser, skovler og lagre til francis- eller kaplanturbin konstruert? Korsruds presentasjon viste nettopp teknologien i hvert element i vannkraftverket med den nødvendige forklaringen. Slik blir teknologien forståelig, tilgjengelig og relevant for elevene.

Møte med teknologien

Å undersøke teknologi gjør vi aller best ved å oppsøke teknologien der den er i bruk. Som er overalt omkring oss – for eksempel i kirken. Naturfag1-kurset besøkte Johanneskirken, for å se på det nye klokkespillet som teknologisk instrument. Kantor Asbjørn Myksvoll både viste og demonstrerte spillet, som består av 48 kobberklokker 61 meter over bakken. Her er teknologien virkelig i det godes tjeneste, byens befolkning kan hver dag glede seg over malmfulle toner ut over byen – satt i sving av mekaniske og elektroniske styringssystemer i tårnet.

Lage egen teknologi

En bro blir til – timelapse fra teknologiverkstedet

Svein Briså er en av arkitektene – eller rettere ingeniørene bak teknolgi- og designemnet i skolen. Faget, som det var ment å bli, kunne gjerne hete ‘tegne og lage’, sa Briså. Elevaktivitet er enda mer hovedmålsetting i valgfagene. På Naturfag 1 demonstrerer vi læreplanens oppbygging og innretning, gjennom å prøve ut klasseromsaktiviteter. Deltakerne bruker Brokassen fra Statens Vegvesen til å designe og bygge trebroer, og Meccanobyggesett til å konstruere heisekraner etter egne spesifikasjoner. Som introduksjon til forskning i praksis blir det lagt frem fire forskningsoppdrag:

  • hvordan blir tre sytråder sterkest mulig?
  • Ser vi rødt bedre enn andre farger?
  • Hvor mye støy tolerer vi?
  • Har mennesker ulik smerteterskel?

Fag og evaluering i valgfagene

Koking av egg i konvolutt
Koking av egg i konvolutt

Kurssamlingen over to dager ble avsluttet med et feltarbeid, der eksempelet var hentet fra faget ‘Natur, miljø og frilufstliv’. Temaet var å bringe fagmål og grunnleggende ferdigheter inn i aktivitetene. På denne måten skaffer vi også muligheter for å evaluere et så praktisk og mangeartet fag. Deltakerne fikk utfordringen ‘lag bål med en fyrstikk’ – i regn og blest på byfjellene i Bergen. Etter som det tok til å røyke fra bålene, ble utfordringene flere: lag kullstifter av kvister(ufullstendig forbrenning), kok egg i en konvolutt eller i mose (fjern ett element fra branntrekanten), -og lag kaffe (overlevelseselement!). Marianne Presthus Heggen og Karl Løtveit fra Høgskolen i Bergen organiserte og ledet frilftsliv-timene på Fløyfjellet.

 

 

Naturfag1 startet med aktiv biologi

IMG_0553
Første kurssamling foregikk dels på UiB, dels på Milde. Her fra auditorium 5 på relfagbygget
IMG_0556
To isbiter som smelter kan gi opphav til mye naturfagdrøfting. Det ene glasset inneholder saltvann, det andre ferskvann
IMG_0562
Bjørn Moe er en svært kunnskapsrik omviser – hver post i Botanisk hage og Arboretet ga tanker om naturfagundervisningen og alle mulighetene
IMG_0564
Botanisk hage har en samling av rødlistete arter. Både plantene og forvaltningsregimet rundt artene er aktuell undervisning
IMG_0579
Kjøttende planter er et eget tema i botanisk hage. Denne arten har et finurlig fangstsytem, som til slutt samler smådyr i et rør i stengelen.
IMG_0604
Mørkevann er en perle i Arboretet.

Skolelaboratoriets videreutdanningskurs i naturfag startet opp med en samling over to dager 27. og 28. august.

Institutt for biologi innledet med tre forelesninger, som ga et utsyn over biologien i dag. De 31 lærerne som deltar på kurset, fikk innblikk både i undervisningen på UiB, forskningen instituttet driver, og spennende eksempler – som faunaen omkring undervannsvulkaner i Norskehavet, og vårt felles opphav med sjimpansene. Tre av instituttets professorer hadde satt av tid til naturfaglærerne:

Øyvind Fiksen foresleste om evolusjonsbiologi, med et fascinerende eksempel på visualisering av store tidsspenn. Fiksen er leder for instituttet, og orienteret også om utdanningsløpene bio kan tilby, fra bachelornivå til PhD-stipend.

Vigdis Vandvik leder det nye senteret for fremragende undervisning, BioCeed. hennes foredrag dreide seg derfor mye om undervisnign i biologi- et hovedtema for hele videreutdanningskurset. Mer aktivitet og praksis for studentene er hovedelemeter for senteret, og Vandvik viste hvordan disse honnørordene skal omsettes i praksis.

Hans-Tore Rapp tok utgangspunkt i biologisk forskning, og viste både konkrete resuktater, og samfunnsrelevansen denne vitensakpen har. Foredraget hans viste bokstavelig talt en ny verden – livet rundt varmtvannsvulkanene på store dyp i Norskehavet. Her lever mikroorganismer som er uavhengige av sollys – og en fauna som beiter på mikrobene. Ny kunnskap – både for vitenskapen og for oss som får et blikk ned i denne spennende verdenen.

Den biologiske forskningne i kontakt med samfunnet var fellesnevner for foredragene. Skolen og hele utdanningsløpet blir plassert inn i en betydningsfull kontekst – der kunnskap til befolkningen er viktig både som dannelse, og grunnlag for fremskritt.

Aktivtet og praktisk læring er et bærende prinsipp for skolelaboratoriet. En engasjerende øving med smelting av is i salt og ferskt vann viste deltakerne hvordan vi tenker på naturfagundervinsing, og hvordan kursene vil være innrettet. Vi veksler mellom å høre foredrag -være i studentrollen – drive praktiske øvinger og se undervisningen fra elevenes side, og drøfte didaktiske spørsmål som kollegaer. Elin Darelius Cliche forkser på hav og is i polare strøk, og veiledet lærerne i øvingen, der isbiter og saltvann var hovedingredienser.

Andre dag av kurset ble holdt i Botanisk hage, og Arboretet på Milde utenfor Bergen. Botaniker Bjørn Moe ledet deltakern

IMG_0608
Blondehuset og den gamle bergenshagen var en god ramme rundt avslutningen av første kurssamling.Her er det virkelig natur i naturfaget.

e gjennom en hel verden av planter, med fagbakgrunn, historie, og undervisningsveiledning.

Vandringen startet ved et vassdrag, med oversikt over planter som foretrekker et slikt miljø-som takrør. Botansik hage har samlinger både av rødlistearter, nyttevekster og fjellplanter. Moe ledet deltakerne gjnneom alle dsise, før kurset flyttet til arboretet lenger øst på Milde. her gikk vi gjennom norske lauvtrær, med vekt på tilpasning og vekstforhold. Arboretet har også spennende og eksotiske innslag som verdens størst trearter, både i høyde og volum.Noen terslag skulle være utdødd, men er funnet i vår tid. dette er de levende fossiler, som Moe også kunne vise inne på området. Rhododendron er en spesialitet for arboretet, både som kultivarer og viltvoksende arter. Kursdeltakerne fikk et lite innblikk i denne store plantegruppen, før en hel botanikkdag ble avsluttet ved det vakre Blondehuset. her har botanikerne gjenskapt en ærverdig gammel bergenshage, som sto i fullt flor denne vakre sensommerdagen.

Botansik hage og Arboretet er tilknyttet Universitetsmuseet, og altså en del av UiB. Samlinegen er åpne for almennheten, og har også en egen naturløype som kan brukes når som helst. Flertallet av deltakerne på videreutdanningskurset er fra kommuner utenom Bergen, og vil ikke kunne bruke Mildesamlinegen i egen undervisning. Kursdagen ga likevel et godt eksempel på hvordan skolen kan bygge opp et faglig samarbeid om naturfagundervisning. Både dette og resten av smalingen skal inspirere til egen undervisning. Dette formålet understøttes av arbeid med praktiske oppgaver,som deltakerne starter med etter samlingen.

 

Tverrfaglige Fægridager på Finse

IMG_0080 IMG_0965Finse

Finse ligger som en grop i det subkambriske peneplanet. Oppe i dalsidene ser vi fylittlagene som mørke fjellsider, med skyvedekket – som pussig nok er eldre bergarter – oppå. Finsenuten, Sandalsnuten og Jomfrunut reiser seg i disse lagene nord for Finse. I sør skinner breen, Hardangerjøkulen. Gjennom istider og varmere perioder er landskapet, slik vi ser det i dag, dannet. Flyttblokkene ligger som kjemper på slettene, morenerygger vitner om bretungenes fremstøt, avleiringene er blitt Finsefetene, på det bare berget forteller lav og spinkle fjellplanter om tøffe livsvilkår og utrolig tilpasning.

 

 

10000 år på fire dager

Årets Fægridager tok deltakerne gjennom 10 000 år med kvartærgeologi, og et tverrsnitt av plantedekket som nå preger det frodige høyfjellsområdet. Sammenhengene mellom geologien, bergartene i grunnen, løsmassene, snøen, klimaet og de levende plantene ble tydelig etter som deltakerne vandret gjennom høydekurver, vannsig, fylittskifer, rabber og permafrost.

Betingelser og tilpasning

Fægridagene er skolelaboratorienes Finsekurs, som arrangeres annethvert år. Et tettpakket program, med foredrag om morgenen, feltarbeid hele dagen og kveldskurs til den lyse natt, gjorde det mulig å rekke over tema fra flere fag på fire dager. Hardangerjøkulens krumspring gjennom ti tusen år har preget området, og de kvartærgeologiske forholdene. Kristian Vasskog og Kerim Hestnes Nisancioglu fra UiB gikk gjennom disse emnene de første dagene – med behørige stopp for botanisering. Botanikerne Berit Brunstad og Siri Skoglund kunne de neste dagene bygge opp både systematikk og -artskunnskap gjennom foredrag og feltarbeid. Siste kurskvelden registrert deltakerne 93 observerte arter på miljolare.no, et anseelig tall i barsk natur. Honoria Hamre er senior på Finse, meg fagbakgrunn i både kjemi, geologi og biologi. Hennes foredrag om tilpasning i høyfjellet rundet av Fægridagene 2014. Skolelaboratoriet håper at kurset er til nytte også for lærere som ikke kan ta eleven med til Finse – både som inspirasjon til eget feltarbeid, som bakgrunnskunnskap i fagene, og som metodisk veiledning.

Nettsider og artsapp

For Finse blir det utarbeidet en ‘turspor’-løype, og fagvandringsposter. Turspor er et samarbeid mellom UiB, og Ut.no, og er til nå tilpasset Dovre og Finse.

Fagvandring er utarbeidet på skolelaboratoriet i Bergen for flere fag og lokaliteter, og blir lansert for aktuelle brukere etter hvert.

På kurset introduserte Institutt for biologi ved UiB også ArtsApp, en nøkkel for bestemming av starr. Appen kan lastes ned for android, søk på ‘artsapp’ på Google Play.

Lenker:http://ut.no/tur/2.8440/

http://www.miljolare.no/aktiviteter/planter_og_dyr/planter/resultater/?side=reg&ar=2014&o_id=26426

https://play.google.com/store/apps/details?id=com.bioceed.artsapp.artsapp1&hl=no