Tverrfaglige Fægridager på Finse

IMG_0080 IMG_0965Finse

Finse ligger som en grop i det subkambriske peneplanet. Oppe i dalsidene ser vi fylittlagene som mørke fjellsider, med skyvedekket – som pussig nok er eldre bergarter – oppå. Finsenuten, Sandalsnuten og Jomfrunut reiser seg i disse lagene nord for Finse. I sør skinner breen, Hardangerjøkulen. Gjennom istider og varmere perioder er landskapet, slik vi ser det i dag, dannet. Flyttblokkene ligger som kjemper på slettene, morenerygger vitner om bretungenes fremstøt, avleiringene er blitt Finsefetene, på det bare berget forteller lav og spinkle fjellplanter om tøffe livsvilkår og utrolig tilpasning.

 

 

10000 år på fire dager

Årets Fægridager tok deltakerne gjennom 10 000 år med kvartærgeologi, og et tverrsnitt av plantedekket som nå preger det frodige høyfjellsområdet. Sammenhengene mellom geologien, bergartene i grunnen, løsmassene, snøen, klimaet og de levende plantene ble tydelig etter som deltakerne vandret gjennom høydekurver, vannsig, fylittskifer, rabber og permafrost.

Betingelser og tilpasning

Fægridagene er skolelaboratorienes Finsekurs, som arrangeres annethvert år. Et tettpakket program, med foredrag om morgenen, feltarbeid hele dagen og kveldskurs til den lyse natt, gjorde det mulig å rekke over tema fra flere fag på fire dager. Hardangerjøkulens krumspring gjennom ti tusen år har preget området, og de kvartærgeologiske forholdene. Kristian Vasskog og Kerim Hestnes Nisancioglu fra UiB gikk gjennom disse emnene de første dagene – med behørige stopp for botanisering. Botanikerne Berit Brunstad og Siri Skoglund kunne de neste dagene bygge opp både systematikk og -artskunnskap gjennom foredrag og feltarbeid. Siste kurskvelden registrert deltakerne 93 observerte arter på miljolare.no, et anseelig tall i barsk natur. Honoria Hamre er senior på Finse, meg fagbakgrunn i både kjemi, geologi og biologi. Hennes foredrag om tilpasning i høyfjellet rundet av Fægridagene 2014. Skolelaboratoriet håper at kurset er til nytte også for lærere som ikke kan ta eleven med til Finse – både som inspirasjon til eget feltarbeid, som bakgrunnskunnskap i fagene, og som metodisk veiledning.

Nettsider og artsapp

For Finse blir det utarbeidet en ‘turspor’-løype, og fagvandringsposter. Turspor er et samarbeid mellom UiB, og Ut.no, og er til nå tilpasset Dovre og Finse.

Fagvandring er utarbeidet på skolelaboratoriet i Bergen for flere fag og lokaliteter, og blir lansert for aktuelle brukere etter hvert.

På kurset introduserte Institutt for biologi ved UiB også ArtsApp, en nøkkel for bestemming av starr. Appen kan lastes ned for android, søk på ‘artsapp’ på Google Play.

Lenker:http://ut.no/tur/2.8440/

http://www.miljolare.no/aktiviteter/planter_og_dyr/planter/resultater/?side=reg&ar=2014&o_id=26426

https://play.google.com/store/apps/details?id=com.bioceed.artsapp.artsapp1&hl=no

Årets videreutdanning avsluttes med eksamen og feltkurs

IMG_0516Skolelaboratoriets naturfagkurs med 15 studiepoeng har avholdt eksamen. 13 lærere besto eksamen, etter 6 samlinger, 4 skriftlige arbeider og et bredt pensum. Flere av deltakerne har bygget på del 1 av kursrekken, slik at de nå har fått med seg et halvt studieår naturfag. Utdanningen har hatt utgangspunkt i læreplanen, og derfor vært innom de fleste tema i skolens naturfag, fra biologisk mangfold til kjemiske bindinger og helseundervisning.

Siste samling på kurset blir holdt 5.juni, i form av feltarbeid på Lyngheisenteret på Lygra i Lindås.

Naturfagnettverk samlet i mai

IMG_0796 IMG_0788 IMG_0798 IMG_0646Storseksjonen for lærerutdanning i naturfag på Vestlandet kom sammen til seminar 6. og 7. mai. Skolelaboratoriet var vertskap, og la samlingen til Universitetsmuseet den ene dagen, og en samarbeidsbedrift den andre.

På museet fikk deltakerne innsyn i noen fagprogrammene skolene får tilbud om. Programmet ‘evig liv’, der det gamle Egypt er tema, ble prøvd ut. Gjennom møtet med mytologi, hieroglyfer, ekte mumier og gjenstander fra gravfunn ble det tydelig at kurset egentlig dreier seg om vitenskapelige arbeidsmåter. Elever som får være med på den spennende ferden gjennom egyptisk historie erfarer hvordan kunnskapen samles, prøves, og etterhvert danner en teori.

 

Havforskerskoler i felten

IMG_6805 IMG_6815Skoler samarbeider med havforskningsinstituttet for bedre kunnskap om biologisk mangfold langs kysten

Norskekysten og det biologiske mangfoldet er tema for et organisert samarbeid mellom skoler og havforskere. Elever observerer, dokumenterer og registrerer sine funn på miljolare.no, havforskerne ser og vurderer. Skolene spisser aktivitetene sine i egne problemstillinger, gitt fra lokale forutsetninger, klassetrinn eller i samarbeid med forskerne.  Hver skole er ute i alle fall tre ganger. Først kartlegges det biologiske mangfoldet i fjæresonen, ved artsbestemming i felt eller lab. Forskerne hjelper om nødvendig til, ut fra foto og spørsmål på nettsiden.

I neste omgang vil elevene gå nærmere inn i et utforskende spørsmål. Det kan dreie seg om størrelsen på populasjoner, utbredelse eller mangel på bestemte arter. Dyr og planter som sjøpiggsvin, stortare og leppefisk varierer langs kysten, og er interessante for nærmere undersøkelser. Skolene har større spredning langs kysten, og kan utføre feltarbeid i større omfang enn forskerstaben. Samtidig vil elvene lære om vitenskapelige arbeidsmåter, og om livet i strandsonen.

Miljølære er sammenbindende verktøy i samarbeidet. Skolene registrerer alle funn på aktiviteten ’livet i fjæra’. Skolene som er tilmeldt samarbeidet får samlet sine visninger på egne prosjektsider. Forskerne og skolene kan dermed straks se hva skolene har observert, når og hvor. En skole kan sammenligne med de andre; finner vi det samme i Sognefjorden som på Sørlandskysten eller i Lofoten? Forskerne kan sammenstille og tolke dataene, og gir skolene en rapport etter endt sesong.

 

7.april var lærere fra samarbeidsskolene samlet til feltkurs på Marinbiologisk stasjon på Espeland i Bergen.  Her gikk de gjennom en noe utvidet utgave av elevenes feltarbeid; undervisning og systematikk og økologi i fjæresonen, innsamling og bestemmelse av biologisk materiale, og registrering på Miljølære. I løpet av en times tid samlet deltakerne inn 26 arter som ble fotografert, bestemt og registrert – sammen med målinger som viste badetemperatur på 7 grader, og en saltgehalt på 26,3 promille i Raunefjorden denne dagen.  Aktiviteten, med all informasjon og åpen mulighet for bruk, finnes på http://www.miljolare.no/aktiviteter/kyst/fjora/

 

 

 

Skolelaboratoriet på NERA-konferansen

IMG_0555 IMG_0553Undervisning for bærekraftig utvikling var tema på årets NERA-konferanse. Nera er sammenslutningen av nordiske utdanningsforskere – http://www.nera2014.org/

Skolelaboratoriet deltok på konferansen med to representanter, og med to foredrag. Deltakerne i vår sesjon fikk med seg en øvelse i bruken av miljolare.no, og en drøfting av hvordan vi kan ta opp miljølæreaktiviteten ‘ekstremvær og naturfarer’ med elever. http://miljolare.no.

Et høydepunkt på konferansen var Arjen Wals sitt plenumsforedrag med oppsummering av FNs tiår for UBU. Se hjemmesiden til universitetet i Wageningen:

http://www.wageningenur.nl/en/Persons/Arjen-Wals.htm

Klimakurs med Eystein Jansen

Eystein Jansen

Klimapanelets femte rapport forteller hva forskerne nå vet. Rapporten viser både at klimaendringene finner sted, og at menneskelig aktivitet påvirker den globale oppvarmingen.

Universitetet i Bergen har levert deler av det vitenskapelige grunnlaget for den første delrapporten, som ble presentert i Stockholm i oktober.

Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret, er en av redaktørene. Bare dager etter pressekonferansen i Stockholm, var han innleder på skolelaboratoriets seminar om Klimaundervisning i videregående skole. Også Lingclim, UiBs forksnignsprosjekt om språkbruk og – forståelse i klimadebatten, innledet på seminaret.Lærere og elever fra videregående skoler i Hordaland deltok.

 

Båtbygging for valgfaget teknologi i praksis

Godt samarbeid øker fagets verdi

IMG_6221

Institutt for marin teknikk ved NTNU har utviklet programmet ‘Ocean space explorer’ for ungdomstrinnet. Skoleklasser får en utstyrspakke som gjør det mulig å bygge en modellbåt med fremdrift og fjernkontroll. Lærere blir invitert til å delta på kurs for å gå gjennom byggeprosessen. Berit Bungum fra Skolelaboratoriet ved NTNU holder kurset rundt i landet. 4.februar fikk lærere i Bergensregionen tilbudet, og i et fullsatt verkstedslokale på UiB ble det produsert 15 stolte skuter.

På slutten av kursdagen ble konstruksjonene prøvd ut i bølgetanken på Ingeniørhøgskolen. Båtene besto testen – de flyter, tar seg frem for egen maskin, og lar seg manøvrere. Også elever på valgfaget, som nå får spennende båtbygging på timeplanen, vil oppleve å få til fungerende båter. De ser at de kan mestre teknologien, ikke bare på forbrukersiden. Med riktig utstyr og god veiledning får de konstruert, bygget og prøvd ut teknologi slik den er i bruk i industrien.

Båtbyggingen passer svært godt sammen med læreplanen i valgfaget ‘Teknologi i praksis’, men kan gjerne brukes i teknologi- og designemnet.  Konstruksjon, bygging, utprøving og videreutvikling er sentrale tema i teknologifagene. I båtbyggeprosjektet knytter temaene seg til den virkelige bruken av faget, slik det er tenkt i læreplanen.  Tilknytningen til industrien og samfunnet ble understreket på kurset i Bergen ved at både Maritimt forum og NHO besøkte kurset. Maritimt forum støtte programmet på NTNU. Leder i Bergensregionen, Susanne Rislå Andersen åpnet kursdagen og understreket behovet for god kontakt mellom utdanning og næringsliv. NHO har flere programmer for å stimulere realfagundervisningen, som Ungt entreprenørskap og Smartcamp. Inger Grete Strømme fra NHO Hordaland besøkte kurset for å se nærmere på mulighetene valgfagene gir.

Programmet Ocean Space Explorer blir fulgt med Ocean Space Exploration Day, der en skole fra hver region får anledning til å få en opplevelsesdag på NTNU.

Mangfoldige energidager

IMG_0529

På kurs over to dager var vi innom strømkretser og koblinger, vindenergi til havs, skolekraftverk, elektromagnetiske krefter, Ørsteds forsøk, lydbølger – og en del undervisning.

Videreutdanningskursene til skolelaboratoriet setter fagstoffet inn i realistiske sammenhenger, både i samfunnet og i undervisningen. Energiundervisningen er blant annet knyttet til foredrag om vindenergi, presentert av Anette Stephansen fra Norcowe.

I løpet av siste kursdag prosjekterte deltakere et vannkraftverk, et vindkraftverk og et solcelleanlegg. Kraftverkene ble satt sammen, og danner modeller som kan utvikles sammen med elevene til teknologiundervisning og forskning.

Lydundersøkelsene er satt inn i sammenhengen støy, ønsket og uønsket lyd. Deltakerne sammenlignet lydmålinger fra trafikk, kantine og musikk. Slike målinger kan være starten både på undervisning om bølger, og lydenergi, fysiologi – eller starte en øving i å gjøre målinger, og drøfte diagrammene som dannes.

Første kursdag i ‘nøkler til naturfag’

IMG_6246 IMG_6247Kursrekka ‘Nøkler til naturfag’, basert på ‘Forskerføtter og Leserøtter'(FLL) starta opp i Bergen 4.februar. 35 påmeldte fekk ein intens og inspirerande dag, med vekt på grunnleggende ferdigheter og omgrepsbygging.

Kurset for mellomtrinnet er konsentrert om to FFL-program; ‘kjemiske forandringer’ og ‘elektrisitet’. Fem minutt inn i kursdagen var drøftingane i gong: kva er  ‘grunnleggende ferdigheter’ i naturfaget, og kva er ‘bevis’ i vitskapen? Trening i innlæring av omgrep, og i metodikk for klasseromssamtale er sentralt i kursrekka – og kan hende sjølve nøkkelen til naturfaget?

Første del av ‘kjemiske forandringer’ har øvinga med å lage Varmt – Gult – Gass (VGG) som dreiepunkt. Gjennom førebuing, gjennomføring, samtale, skriving og lesing får elevane øvd på basale arbeidsmåtar og omgrep i både norsk og naturfag. God strategi for naturfaglesing er òg god strategi for lesing i norsk og andre fag. Samtale, argumentasjon og hypotesedanning er vesentlege læringsmomement, både i naturfag og andre fag. Deltakarane på kurset gjekk gjennom ein del av elevane sine øvingar – inkludert VGG-forsøket. Skilnaden på å gjennomføre eit wow-stunt i naturfagtimen, og det å arbeide grundig med den eigentlege hensikten med øvinga, kjem tydeleg fram i arbeidet med VGG. Elevane les bøkene som er laga for programmet, dei snakkar om omgrep som blir samla på klasseromsveggen, dei skriv eigne instruksjonar og dei legg opp eigne utforskingar. Frem til neste samling skal lærarane som er med på kurset gjennomføre forsøket og undervisninga i eigne klassar. Som bakgrunn for undervisninga får dei på kurset òg foredrag og øvingar om sentrale element i kjemien, som skilnad på kjemisk reaksjon og blanding.

Deltakarane på dette første kurset kjem i hovudsak frå skular i Bergen. Frå hausten av vil Høgskolen og Universitetet i Bergen samarbeide om å tilby tre kurs parallelt kvart semester.

 

Naturfaglæring på videreutdanningen

Egen observasjon som utgangspunkt for læring, utforskende samtale og begrepsbygging var samlebegreper for viderutdanningskurset i januar.

Utforskende arbeidsmåter og egne observasjoner var tema for kursdagene
Utforskende arbeidsmåter og egne observasjoner var tema for kursdagene

Naturfagsenterets program ‘Nøkler til naturfag’ er basert på ‘Forskerføtter og leserøtter’. Programmet har materiell og metodikk for grundig innlæring av ferdigheter og begreper i naturfag og norsk. Før elevene møter forsøk eller oppgaver, blir de trent i leseteknikk, observasjon, diskusjon og argumentasjon, skriving og sentrale begreper.  Det følger med bøker og materiell, og en nettside med detaljert veiledning for læreren. På kursdagene introduserte vi modulen ‘Kjemiske reaksjoner overalt’. Deltakerne prøvde sentrale elementer i programmet, som veiledet lesing, begrepsveggen, tenk-par-del-diskusjoner, og observasjonsteknikk. ‘Nøkler til naturfag’ er lagt ut som etterutdanningskurs, som vil gå hvert semester frem til høsten 2015.

Med det didaktiske prinsippet fra Forskerføtter og leserøtter – se det, gjør det, skriv det – i minne, gikk kurset videre til utprøving av ‘pakket naturfagundervisning’. Elementer som kan ligge i skolenes lokale læreplan, som ‘dette gjør vi i  7.klasse’ eller ‘april 9.klasse’ ble lagt på bordet. Hvert element er tenkt som en times undervisning. Det meste av tiden er elevaktiv, men det skal  også være rom for undervisning, dokumentasjon og samtale.