Undervisning i bergensvassdragene

Kantvegetasjonen i vannet har markante innslag av nøkkerose, tjønnaks og flaskestarr

Byens vann og bekker er til glede og rekreasjon for innbyggerne – men også gode kilder til undervisning for skolene. Vassdragsforvalter Ole Rugeldal Sandven har tilsyn med kommunens 315 små og store vann, med tilhørende nedslagsfelt og elver. På skolelaboratoriets årlige vassdragskurs fortalte Sandven om hvordan forvaltningen arbeider.

Les mer Undervisning i bergensvassdragene

Fremmede arter – undervisning om biologisk mangfold og forvaltning

Sarah Skouen fra miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland innledet om fremmede arter på Skolelaboratoriets kurs 30.mai:

Hva er en fremmed art? Vi definerer det som en organisme som har fått aktiv eller passiv hjelp av menneskelig aktvitet for å komme inn i landet. Vi skiller mellom fremmede arter og skadelige fremmede arter.

Les mer Fremmede arter – undervisning om biologisk mangfold og forvaltning

Skolehagekurs en vakker maidag

 

Liland skole har 16 års erfaring med drift av skolehage. Såing, dyrking, stell, vedlikehold og høsting i hagen er viktige aktiviter – men arbeidet skal også planfestes, organiseres, finansieres og fordeles. For skoler som er på ulikt steg i utvikling av skolehagen sin er det interessant og inspirerende å se den vakre hagen på Liland, og høre hvordan de gjør det der.  les mer…

Les mer Skolehagekurs en vakker maidag

Utforskande fysikkundervisning på Naturfag 1

Frå besøket på DNV-GL. Materialtesting.

Arbeidsmåtane i faget understøtter læring og forståing. På siste samling på vidareutdanninga blei prinsipp for utforskande undervisning vist, praktisert og forelest. I tillegg fekk deltakarane sjå faget i bruk i næringslivet, for å gi også relevans til undervisninga.

3 minutter videoklipp fra samlingen

Tre utfordringar på kurset viser kva vi meiner med at elevane skal engasjere seg i faglege spørsmål, diskutere, foreslå løysingar, observere og forklåre:  Les mer Utforskande fysikkundervisning på Naturfag 1

Samansette problemstillingar i Den naturlege skulesekken

pp-foredrag
Karoline Mihle-Koller viser struktur og eksempel på argumenterande skriving

Skolelaboratoriet var arrangør av regionssamling i Den naturlige skolesekken 15.mars

Tema for dagen var tverrfaglege, utforskande og sammensette undervisningsprosjekt – med UBU-siktemål.

Innleiing med samtale om rapporten, Linda Mork-Knudsen.

Bruken av undervegsrapport og sluttrapport. Sjå på rapporten og rapportmalen som verktøy. Dei skal både gi retning til arbeidet, skape medvit og sosialisere skulen inn i tenkinga om den utforskande undervisninga og UBU.

Les mer Samansette problemstillingar i Den naturlege skulesekken

Helse og livsstil på Naturfag 1

museumsbesøk
Lepramuseet i Bergen gir et innblikk i både sykdoms- og forskningshistorie. Grete Ellingsen underviser

Fagene skal bære den nye læreplanen. Alle tema i skolen skal høre hjemme i et fag, og bare undervises der det er naturlig i fagsammenheng. Hvert fag skal ha færre emner, og elevene skal lære skikkelig og forstå faget. Fagene skal henge sammen, slik at elevene forstår sammenhenger og fagbruk. Tre tema skal være prioriterte:

Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
Folkehelse og livsmestring
Disse føringene for fagfornyelsen i skolen er vedtatt av Stortinget, og arbeidet er i gang. De tre temaene var bakteppet for samlingen på Naturfag 1 i mars.

Foredrag, professor Per-Einar Binder:  livsmestring og selvmedfølelse.

‘Ikke vær så slem mot deg selv’ heter den siste boken til Per-Einar Binder, professor i klinisk psykologi. På kurset gikk Binder inn på begrepet selvmedfølelse. I en prestasjons- og presskultur kan det være lett å få negative tanker om seg selv.

Les mer Helse og livsstil på Naturfag 1

Vær og klima – samling med GFI

Mandag 13.02

Vannets varmekapasitet.

Våger du å holde en ballong fylt med vann over pc-en din, samtidig som du varmer den opp med en lighter? En utgave av ikke-gjør-dette-hjemme eller test fysikkens lover, innledet kurssamlingen på Naturfag 2 i februar. Vannets varmekapasitet er stor – 5000 ganger større enn kapasiteten i luft. Om ballongen er fylt med luft, vil den sprekke straks den kommer i kontakt med flammen. Er den fylt med vann, blir varmen distribuert bedre og du må koke opp vannet før plasten blir så varm at den smelter.

Les mer Vær og klima – samling med GFI