Helse og livsstil på Naturfag 1

museumsbesøk
Lepramuseet i Bergen gir et innblikk i både sykdoms- og forskningshistorie. Grete Ellingsen underviser

Fagene skal bære den nye læreplanen. Alle tema i skolen skal høre hjemme i et fag, og bare undervises der det er naturlig i fagsammenheng. Hvert fag skal ha færre emner, og elevene skal lære skikkelig og forstå faget. Fagene skal henge sammen, slik at elevene forstår sammenhenger og fagbruk. Tre tema skal være prioriterte:

Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
Folkehelse og livsmestring
Disse føringene for fagfornyelsen i skolen er vedtatt av Stortinget, og arbeidet er i gang. De tre temaene var bakteppet for samlingen på Naturfag 1 i mars.

Foredrag, professor Per-Einar Binder:  livsmestring og selvmedfølelse.

‘Ikke vær så slem mot deg selv’ heter den siste boken til Per-Einar Binder, professor i klinisk psykologi. På kurset gikk Binder inn på begrepet selvmedfølelse. I en prestasjons- og presskultur kan det være lett å få negative tanker om seg selv.

Les mer Helse og livsstil på Naturfag 1

Vær og klima – samling med GFI

Mandag 13.02

Vannets varmekapasitet.

Våger du å holde en ballong fylt med vann over pc-en din, samtidig som du varmer den opp med en lighter? En utgave av ikke-gjør-dette-hjemme eller test fysikkens lover, innledet kurssamlingen på Naturfag 2 i februar. Vannets varmekapasitet er stor – 5000 ganger større enn kapasiteten i luft. Om ballongen er fylt med luft, vil den sprekke straks den kommer i kontakt med flammen. Er den fylt med vann, blir varmen distribuert bedre og du må koke opp vannet før plasten blir så varm at den smelter.

Les mer Vær og klima – samling med GFI

Utvikling og evolusjon på Naturfag 1

Kort film fra samlingen

Utvikling i stor skala er temaet for to kursdager på videreutdanningen Naturfag 1. Det er 6 hovedelementer på samlingen:

1

Verdensrommets utvikling, Kjartan Olafsson, Institutt for fysikk og teknologi.

Avstander og størrelser i verdensrommet:

Eksempel på hvor stor stjernene er; Betelgeuse i stjernebildet Orion er så stor at den vil fylle hele rommet fra sola og ut til jorden.

Voyager er enda ikke kommet til andre stjerner, etter å ha reist i rommet i mange år. Først når vi går ut en Zettameter, 10^21 m, 105700 lysår, ser vi andre galakser. Andromedagalaksen er vår nærmeste, den er del av en gruppe med cirka 30 galakser, som igjen er en del av et cluster, med flere milliarder galakser. Hvor langt ut kan vi så fortsette? Ved 10^26 m slutter det observerbare universet, vi kan ikke få informasjon om hva som ligger utenfor – vi må ha lys å observere skal vi detektere noe. 10^26 m tilsvarer avstanden lyset går på 13,7 milliarder år, som altså er alderen på universet som vi kjenner det.

Les mer Utvikling og evolusjon på Naturfag 1

Å bruke fysikken – naturfag 2

Fysikken ligger åpent og synlig i sykkelen. Drivverket og den menneskelige motoren gir oss et flott og lettfattelig utgangspunkt for undervisning om Newtons lover, krefter som virker på gjenstander.

På Naturfag 2 sin fysikksamling rullet syklene i korridoren, 2 meter med konstant fart ble målt med avstand og tid.
Med dette enkle utgangspunktet kunne vi utforske sammenhenger mellom fart, vei, tid, masse og kraft. Et eksempel er utarbeidet av Skolelaboratoriet:

Les mer Å bruke fysikken – naturfag 2

Tverrfagleg tema på regional samling i den naturlege skolesekken

leikanger-eplesider
Leikanger barneskule har både pressing av eple og røyking av laks på timeplanen. På samlinga kunne eli Anne Nedrehagen og Bodil Strand by på eplesider frå skulen sin produksjon.

Nokre hovudpunkt frå innleiingar, drøfting og foredrag på samlinga:

Innleiing om tverrfaglighet, Olaug Vetti Kvam:

olaug-vetti-kvam-innleier-til-regional-samling

Tverrfaglighet som ein bru mellom skolefaga og det som skjer i samfunnet utafor skolen. Vi skal førebu elevane til eit samfunn og jobbar vi ikkje kjenner i dag. Dei skal takle livet sitt, yrkeslivet og samfunnslivet i 2050 – og kva skal dei ha med seg frå våre klasserom for å greie seg? Dei skal gjere gode val om helse, familie, forbruk – dei treng almennkunnskap, ferdigheter, evne til å lære nye emne, delta i demokratiet, vere beslutningstakarar, ta ansvar – og bidra til ei berekraftig og rettvis verd for 9 milliardar menneske.

Les mer Tverrfagleg tema på regional samling i den naturlege skolesekken

Fremtidsfaget

DSC03179
Fremtidens lunsj – en fargerik buffet basert på insekter, soppmycel og sjøgress. Velsmakende, sunt og delikat servert av SIB
DSC03209
Fiskeoppdrett og mat fra havet er et opplagt svar på matbehovet i fremtiden. Kombinasjonen av egen erfaring og ekspertforedrag gir nnsikt i næringen og muligheten.

Les mer Fremtidsfaget

Solceller og skipsbygging på Naturfag 1

880 rutemeter solceller dekkertaket på det nye bygget ‘Basen’ på Marineholmen i Bergen. Det norske veritas har flytta inn i bygget, som har fleire unike miljøtiltak. Bygget blir kjølt av vatn frå byfjorden gjennom eit pumpe- og varmevekslingsanlegg, det har fjernvarme frå forbrenningsanlegg, og det har dobbel fasade. Ei ekstra glassvegg er montert ein halvmeter utanfor ytterveggen, som ein buffer for oppvarming. Veggen kan opnast og lukkast etter behov.

Solcelleanlegget produserer 10% av bygget sitt el-forbruk. Sjølv ein kald oktobermorgon, før solen har fått tak, leverer anlegget bra. BKK har prosjektert energiløysinga, mellom anna ved hjelp av data frå vêrstasjonen på Florida og eigen stasjon på bygget. Det er meininga å samanhalde målingar av innstrålt energi med levarenase frå solcellene, for å samle erfaring.

For deltakarane på vidareutdanningskurset fall det naturleg å starte teknologisamlinga i oktober med omvisning på ‘Basen’, med orientering om energiteknologien i bygget. Les mer Solceller og skipsbygging på Naturfag 1

Turspor på Upsete

IMG_2862

‘Spor i landskap’ er spennende for turgåere, og datamateriale for forskere. I geofaget i videregående skole er både ‘den geofaglige verktøykasse’, kvartærgeologien og klima viktige tema.
Turspor-konseptet bringer sammen forskere, skoleelever, fag og felt omkring disse emnene. Tursporløypene inneholder forskningsbaserte artikler knyttet til landskap, geologi eller vegetasjon. Georefererte poster i naturen er dokumentert og beskrevet i korte artikler, med illustrasjoner, animasjoner og data. Tursporløypene ligger på ut.no, under brukeren ‘Universitetet i Bergen’.

IMG_2903
En gruppe forskere, stipendiater og studenter skriver tekstene basert på eget feltarbeid. Postene blir prøvd ut sammen med skoleklasser før de blir lagt på nett.
I september 2016 var det geofagelever fra Sandsli, Laksevåg og Amalie Skram videregående skoler som ‘gikk opp løypen’ på Upsete sammen med forskere fra UiB. Postene de fikk orientering om var skissemessig slik:
– Kjerneboring i sedimenter i Trettevatn. Bunnavsetningene i dette vatnet er som en databank, der datasettene går opptil 11000 år tilbake i tid. Elevene fikk se en kjerneprøve, og hørte om hva man kan lese ut av lagene i prøven.

Les mer Turspor på Upsete

Marinbiologi på Naturfag 2

Blogg fra kurset Naturfag 2 på Marinbiologisk stasjon 5.-6. september 2016.

DSC02134 DSC02305

Marinbiologisk forskningsstasjon er rammen for første kurssamling. Foredrag fra forskningsfronten, spennende fiske, planktonlab og disseksjon av fisk ga deltakerne både opplevelser og innsikt i biologi i løpet av de to dagene ved sjøen.
Foredragene ble gitt av forskere fra
Institutt for biologi. En  kort oppsummering av hvert foredrag:

Les mer Marinbiologi på Naturfag 2