Naturfaglæring på videreutdanningen

Egen observasjon som utgangspunkt for læring, utforskende samtale og begrepsbygging var samlebegreper for viderutdanningskurset i januar.

Utforskende arbeidsmåter og egne observasjoner var tema for kursdagene
Utforskende arbeidsmåter og egne observasjoner var tema for kursdagene

Naturfagsenterets program ‘Nøkler til naturfag’ er basert på ‘Forskerføtter og leserøtter’. Programmet har materiell og metodikk for grundig innlæring av ferdigheter og begreper i naturfag og norsk. Før elevene møter forsøk eller oppgaver, blir de trent i leseteknikk, observasjon, diskusjon og argumentasjon, skriving og sentrale begreper.  Det følger med bøker og materiell, og en nettside med detaljert veiledning for læreren. På kursdagene introduserte vi modulen ‘Kjemiske reaksjoner overalt’. Deltakerne prøvde sentrale elementer i programmet, som veiledet lesing, begrepsveggen, tenk-par-del-diskusjoner, og observasjonsteknikk. ‘Nøkler til naturfag’ er lagt ut som etterutdanningskurs, som vil gå hvert semester frem til høsten 2015.

Med det didaktiske prinsippet fra Forskerføtter og leserøtter – se det, gjør det, skriv det – i minne, gikk kurset videre til utprøving av ‘pakket naturfagundervisning’. Elementer som kan ligge i skolenes lokale læreplan, som ‘dette gjør vi i  7.klasse’ eller ‘april 9.klasse’ ble lagt på bordet. Hvert element er tenkt som en times undervisning. Det meste av tiden er elevaktiv, men det skal  også være rom for undervisning, dokumentasjon og samtale.

 

 

Skole og forskning sammen

Utforskning av livet i havet er et stort tema for samfunnet, og for skoleklasser. Foredragene på konferansen hadde spennvidde i temane fra strandkrabbe-forskning  i samarbeid med skoler, til forvaltning av de store fisekbestandene, og til fjordtorsk, kystøkologi og sjøfugl. Naturfagsenteret satte fagfeltet i perspektivet til undervisning for bærekraftig utvikling, og skolene ble invitert til et direkte samarbeid om kartlegging av biodiversitet langs kysten. 76 deltakere fra skoler og institusjoner i hele landet deltok på konferansen, som ble holdt i lokalene til Havforsknings-instituttet og Akvariet i Bergen.

Samarbeid

Forskerne på instituttet inviterer til et direkte samarbeid. Skoler som vil delta utfører feltarbeid på samme lokalitet flere ganger. Observasjonene blir registrert på miljolare.no, og slik gjort tilgjengelig for både forskerne, og de andre skolene som deltar.

Feltarbeidet vil først være innrettet på registrering av biologisk mangfold. I utprøvingen har skoler registrert mer enn 80 arter i samme fjære. Neste steg er undersøkelser ut fra et forskningsspørsmål. Havforksningsinstituttet har sine felt de ønsker undersøkt, og skolene kan formulere egne lokale spørsmål. Det kan for eksempel dreie seg om forekomst av truete arter. Skolene vil få faglig oppfølging og tilbakmelding fra forskerne, via nettet.

http://miljolare.no

Krykkje, strandkrabbe og lundefugl – for skoler

Sjøfuglbestandene går katastrofalt ned. Kan skoleelever gjøre kildestudier og drøfte sammenhengen med fiskebestanden, temperaturøkning, plankton og annet? I soner med fiskeforbud fanger skolebarn krabber, merker dem og fisker dem påny – med rapport til forskeren. Fiskestammene kjenner ingen grenser. Havforskernes råd om kvoteregulering er basert på omfattende forskning, og går gjennom en kvalitetssikringsprosess i internasjonale fora – et forvaltningsregime som er viktig for oss, og som vi kan forstå om vi kjenner det. Kysttorsken gyter helt opp i fjæresteinene i fjordene – om vi lærer økosystemene her, kan vi ta vare på en truet art. Gjennom en stor dataproduksjon gjør havforksningen sine resultater tilgjengelig for skoler: www.imr.no

Klimatoppmøter på FN-dagen.

kltpmflgsdl-kopi

– Vi som representerer mindre utviklede land finner oss ikke i å bli overkjørt av de store industrilandene. Vi har også rett til en akseptabel levestandard, moderne teknologi og velferdsgoder.

Argumentene var gjennomtenkte og gyldige når elever ved flere videregående skoler i Hordaland gjennomførte klimatoppmøter på FN-dagen 24.oktober.Skolene benytter Miljølæreaktiviteten ‘klimatoppmøte i skolen’. Her gjennomførere elevene et heldags rollespill, dere de blir bedt om å innta posisjonene til ulike land. Faktagrunnlag og forhandlingssystem er tilnærmet likt det verdens politikere benytter. Dagen avsluttes med avstemning over en resolusjonstekst, med råd om fordeling av utslippsreduksjon.

Miljølære på naturfagkonferansen

Miljolare.no er norske skular sin reiskap for Utdanning for berekraftig utvikling. Nettstaden gjer det mogeleg for eleven å arbeide i reelle samanhengar med feltarbeid, naturforskning og samfunnsfaglege aktivitetar. På Naturfagkonferansen blei Miljølre presentert i to parallellsesjonar. Verkstaden ‘betre feltarbeid med Miljølære’ viste korleis lærarar ved å bruke Kartiskolen.no og miljolare.no kan planlegge, gjennomføre, registrere og arbeide vidare med klassens observasjonar ute.

Miljølære oppmoder til ein samfunnsaktivitet skule som tar nærmiljøet i bruk. Tanken er at elevane skal oppleve demokratisk deltaking, ikkje berre lære om samfunnet ikring seg.  Aktiviteten ‘Ekstremvêr og naturfare’ gir elevane høve til å vere med i oppbygginga av kunnskap samfunnet treng; kva verknader har dei stadig hyppigare vêrhendingane lokalt? Flaumar det over i bekken, eller fell tre over veger og kraftliner? Slik kunnskap er ikkje henta inn og systematisert i noko mon i dag. På Miljølære kan skular legge til sine observasjonar, og bidra til at forvaltninga får eit betre beslutningsgrunnlag. Elevane får òg innsikt i korleis haldningane til klimaendring er, og kva ein sjølv kan gjere for å redusere skadeomfanget om uhellet råkar.  Med tanke på det siste punkt har miljølære eit samarbeid med Finans Noreg, som oppmoder forsikringsselskap over heile landet til eit direkte samarbeid om undervisning. Ferdig opplegg for dette ligg på Finans Noreg sine heimseider. På konferansen blei samarbeidet, nettsidene og undervisningsprogrammet presentert av fagsjef Stein Haakonsen frå FNO, og av Miljølære.

Meir informasjon på miljolare.no, kartiskolen.no og fno.no.

Ekstremvêraktiviteten fins på alle nordiske språk, og er i bruk over heile Norden.