Utforskende undervisning

Da har vi levert siste oppgave i naturfag 1 der temaet var utforskende undervisning.

Vårt ønske med å fordype oss i temaet, utforskende arbeidsmåter i naturfag, var for å få en mer bevisst forhold til hvordan vi kan legge til rette for at elevene skal bli bedre kjent med hvordan naturfaglig kompetanse blir brukt i yrkesliv og i samfunnet. Arbeidet har gitt oss mer kunnskap om hvordan vi kan  legge til rette for engasjement og et økt læringsutbytte hos elever. Utforskende arbeidsmåter bidrar til å føre naturfaget fra teori til praktisk nytte for den enkelte elev. Vi ser at en slik arbeidsform krever at lærer gjør grundig forarbeid i form av bevisste valg som kompleksitet i problemstilling, valg av støttestrukturer og rammer for utvikling av metodekompetanse og utarbeiding av vurderingskriterier. Vi har også sett viktigheten av sammenhengen mellom produktorienterte- og prosessorienterte arbeidsmåter. Ved å legge til rette for gode grunnleggende kunnskaper kan vi bidra til at elevene får et større læringsutbytte når de jobber med utforskende arbeidsmåter. Ved å gi god veiledning og faglige innspill, kan vi føre elevene videre i arbeidet med utforskende arbeidsmåter og forhåpentligvis motivere dem til læring.

Håper mange av dere har lyst til å lese oppgaven.

God pinse!

For gruppe 15_8: Tove

Oppgave 3 våren 2015 Fornybar energi

Fornybar energi

VannkraftverkVindmølle

Vi har i denne oppgaven hatt fokus på bærekraftig strømproduksjon / fornybar energi i form av vann vind og sol. Vi har for elevene forutsatt kunnskap om strøm og energi generelt, men det er naturlig at dette som tema / repetisjon blir gjort rett før vår undervisning.

Som intro har vi lagt litt om bærekraftig utvikling, der vi peker på en verden som er tildels sterkt preget av forurensning. Reduksjon av klimagassutslipp er et mål, og den beste måten å nå dette på er å satse på energiformer som kommer av kretsløpsressursene som er 100% fornybare. Jo mer vi i Norge går over til mer miljøvennlige energikilder, jo mer kan det eksporteres til Europa. Hvilke naturressurser er det så vi kan utnytte i Norge som ennå ikke er utnyttet? I denne oppgaven gis følgende løsninger:

  • Mer satsning på vannkraft, effektivisering av gamle og utbygging av nye.
  • Økt satsning på vindkraft, vindmølleprosjekter til havs og på land.
  • Co2 rensning av gass
  • Solenergi.

Vi har gjennomført to flotte undervisningsopplegg med spennende elevforsøk, og laget klar et elevforsøk som ikke er gjennomført. Oppgaven grenser bla. mot teknologi og design og flere emner i naturfag, geografifaget med kretsløpsressursene og samfunnsfaget med bærekraftig utvikling. Elevforsøkene har vært å lage eget vannkraftverk og gjøre forsøk med vindkraftverke der forskjellige rotorblader ble forsøkt og sammenlignet. Begge forsøkene var vellykket og er av høy kvalitet.

Det har vært en spennende oppgave å jobbe med, og tilbakemeldingene fra elevene har vært gode.

Korleis skal vi vurdere og velje lærebøker i naturfag?

Læreboka står sterkt i skulen vår i dag, og då blir det viktig å velje det læreverket som ein meiner passar best. Det er vanleg at det er læraren, enten åleine eller i faggrupper som vel ut det læreverket skulen skal bruke. Men kva for kriterium ser ein på? Brukar ein noko form for kriterium i det heile, eller er det layouten som får mest merksemd?
Vi har tenkt både å sjå nærare på kva læreplanen seier, og kva for  for kriterium vi meiner bør vere med i ei vurdering av nye læreverk.  Til slutt vil vi vurdere lærebøker frå både ungdomstrinnet og vidaregåande, etter desse kriteria.

Sognegruppa

 

Bruk av dialog for å fremme naturfag

I dagens skole kreves det at elevene må tilegne seg mye kunnskap og kompetanse innenfor et vidt spekter. Fagene er mange og innenfor vært fag er det mye som skal læres. Det fremkommer fra tid til annen at mye av det som innlæres og pugges i skolen, er noe elevene sjelden eller aldri får bruk for. Vi som lærere må derfor være oss bevisst til å bli flinkere å tenke kritisk, bruke fantasien vår og til å være nysgjerrige og utholdende. Faktaene vi ønsker å formidle bør sees på som midler til et mål, og ikke som et mål i seg selv. Vi skal gi elevene en solid bakgrunn til å klare seg selv i livet og samfunnet, og vi må se dette i sammenheng med tiden vi lever i. Elevene må derfor komme ut av skolen med forståelse for fagstoffet, og ulike ferdigheter som kan bidra til å kunne bruke den tilegna kunnskapen i stadig nye sammenhenger.

Gjennom både egne erfaringer, forskning og litteratur fremkommer det at spranget fra læring for å kunne reprodusere, til læring for å forstå og kunne bruke fagkunnskap er stort, og vi mener her at det er viktig å gripe muligheten. Som lærere i naturfag har vi en unik mulighet til å bidra slik at spranget fra »læring til anvendelse og forståelse» ikke nødvendigvis blir så stor. Elevene kan selv delta i aktiviteter som bidrar til refleksjon, dialog og erfaringer som er bærebjelken i aktiv kunnskapskonstruksjon.

På bakgrunn av dette har vi valgt i denne semesteroppgaven og ha fokus på bruk av dialog og refleksjon i naturfaglig undervisning. Vi tenker her at vi vil bruke besøk på vil vite sin 20XO utstilling som gjennomgående undervisningsoppgave, og vise til hvordan dialog og refleksjon kan bidra til dybdelæring og bevisstgjøring mht. et bærekraftig valg for fremtiden.

Vi har derfor valgt følgende problemstilling for oppgaven:
Hvordan bruke dialog og diskusjon i naturfag for å fremme læring?

-Dana og Julie-

Struktur og rom i elevundervisningen

Vi har i denne oppgaven valgt å ha fokus på hvordan vi kan fremme læring i naturfag, men samtidig fremme elevaktivitet. Vi skal alle ha opplegg som kan samles rundt temaet kropp og helse, der vi skal ha undervisning som er inspirert av ulike didaktiske artikler.

Vi har valgt å ta utgangspunkt i det som står skrevet i artikkelen til Bjønnes og Kolstø (Bjønnes B. og Kolstø S.D., 2015). Forfatterne tar for seg naturfagundervisningen, og hvordan læreren kan benytte seg av en fast struktur for å drive elevsentrert aktivitet i timene. For hvordan kan en lærer legge til rette for læring, men samtidig ha fokus på elevene sin aktivitet?

Oppleggene våre var Årets nysgjerrigper, der elevene forsket på hvorfor vi sover, disseksjon av øye og læring i fellesskap i fysisk aktivitet og helse, der BORG og pulsmåling var sentralt.

Utforskende arbeidsmåter

 

 

Takk for sist!

To flotte og inspirerende kursdager i Bergen.

Vi er godt i gang med siste oppgave.

 

Saker som inkluderer naturvitenskapelige problemstillinger er blitt en viktig del av dagens nyhetsbilde og politiske debatter, og kunnskapen som presenteres her er ofte både usikker og omstridt. I en slik verden må skolen bidra til at elevene utvikler evnen til å møte slike komplekse saker der naturvitenskapelige argumenter inngår. Dette trenger ikke å bli et brudd med lærerens eksisterende arbeidsmåter,men heller en gradvis utvikling der lærerens utforskning av egen praksis kan bli et viktig element.

I denne oppgaven skal vi drøfte hva som ligger i begrepet utforskende arbeidsmåter.Deretter skal vi  se på  hvordan  vi som pedagoger kan  legge til rette for å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte i ulike faser av undervisningen gjennom noen praktiske eksempler på utforskende oppgaver.

 

Tove

Cafedebatt folkemedisin vs naturmedisin

Oppgaven er ferdigstilt og levert og opplegget er prøvd ut.

Erfaringene vi har gjort oss ved å jobbe på denne måten har vært mange. Vi oppdaget at kunnskapen rundt kildekritikk desverre var mye dårligere enn vi trodde, til tross for at de har jobbet med det tidligere. Dette forteller oss at det er viktig  hele tiden å jobbe med kildekritikk, uansett fag, dette gjelder ikke bare for de skriftlige fagene. Videre så vi at det å jobbe fram mot en debatt var motiverende for elevene. De koste seg i forberedelsestiden hvor de kom på mange gode argumenter for å “knuse” motstanderen og ikke minst oppdaget vi at konkurranseinstinktet slo inn. De “svake” elevene fikk blod på tann og jobbet iherdig med å finne nok fakta som kunne bidra til gode argumenter for å slå motstanderen. Under selve debatten var resultatene varierende. Noen gav oss bakoversveis i måten de argumenterte, dette gjaldt både sterke og svake elever. De viste at “kunnskap gir makt”. Andre igjen klarte ikke å holde seg til en saklig debatt og falt desverre gjennom. Disse elevene klarte heldigvis å vise kompetanse når de var lyttere. Dette minnet oss på at det er viktig å variere vurderingsformene slik at elevene kan få vise seg fra sin beste side.

Elevene sa selv at de synes det er kjekt å diskutere med hverandre. De synes det er motiverende når de selv får jobbe med stoffet og diskutere, dette sier de at de lærer mer av. Mange sier det er interessant å høre på de andres meninger og argumenter og lærer også av det. De kan selv velge om de vil være aktive i debatten, dette kan være både positivt og negativt. De synes det er dumt når noen melder seg ut av debatten. Alt i alt er vi fornøyd med cafèdebatten vår og vil gjerne dra det inn i andre fag. Læringsmetoden gav motivasjon, gnist, frustrasjon, sinne og mye latter. Dette vil vi gjøre igjen.

Håper dere leser hele oppgaven.

Gruppe 15_8

 

Tove

KOSTHOLD OG ENERGI

Vi har laget undervisning om kosthold og energi basert på et tre ukers opplegg der man hver uke tar for seg ulike aspekt ved læreplanens mål.

I uke 1 skal elevene ha fokus på riktig kosthold, samt hva slags type energi, samt mengde man tar til seg i det daglige. Elevene skal lære om kostholdets innhold, altså karbohydrater, fett og proteiner osv. Målet er å skape forståelse, bevissthet og gode vaner.

I uke 2 skal elevene oppleve hvordan matinntaket påvirker blodsukker som er med å bestemme energioverskudd og konsentrasjon. Vi har her gjennomført elevforsøk.

I uke 3 skal elevene øves på å se sammenhengen mellom energi inn og energi ut. Temaet skal øke elevenes forståelse av hvordan kroppen arbeider og hvordan den kan yte best, og hva slags type trening som henter energi fra de ulike energilagrene.

Det er her gjennomført testing av Borg-skalaen på en gruppe syklister.

Vi har prøvd å gjennomføre blodsukkermålingen som elevforsøk, men akkurat dette med å skulle droppe frokosten kan kanskje være litt vanskelig å få til. Det er nok slik at man i så fall må bruke mye tid på å forberede elevene på dette, og kanskje involvere de foresatte for å sikre oss at dette blir fulgt opp hjemme. Denne delen er kanskje lettere å gjennomføre i videregående skole?

Vi har testet ut bruken av Borgskalaen på en gruppe syklister under intervalltrening. Resultatet av intervalltreningen viste at Borgskalaen fungerer etter intensjonen og at aktive idrettsutøvere lett kan memorere den for å styre treningen. Den fungerer greit i lukkede idrettsrom eller f.eks spinningssaler der deltakerne kan kikke opp på den underveis. For elevenes del vil god bruk av skalaen være avhengig av om de varmer opp først og er vant til å trene. Elevene kan ha Borgplakaten hengende på veggen i gymsalen, og en mindre utgave kan tas med ut på elevforsøk eller tester. I daglig trening vil den måtte memoreres for å kunne brukes. f.eks nå skal treningen foregå 20 minutter på sunnhetseffekt (sone 11-13 ) og intervaller på 4×4 eller 8×4 minutter effektiv kondisjon (sone 16-17 ) avhengig av hvilken idrett det trenes.

Dette har vært et spennende felt å jobbe med, enda en gang i grenselandet mellom ulike fagfelt, denne gangen mat og helst / kroppsøving.

Oppgave 2, vår 16

Miljø & bærekraft

  • Maten vi kaster

 

I denne oppgaven vil vi presentere et tema som kan gjenspeile seg over større deler av skoleåret. Vi har lyst til å sette lys på kjøp-og-kast samfunnet og forbruk av jordas ressurser. Vi vil i denne oppgaven fokusere på mat og forholdet mellom produsert mat, konsumert mat  og hva som skjer med mat som ikke blir spist. Energiforbruk, klimapåvirkning og biologisk mangfold er nært knyttet til temaet og kan trekkes inn. Målet er at elevene skal observere familiens og samfunnets vaner. Hvor mye mat kaster vi? Hvordan kunne dette vært unngått? Hva gjør nærbutikken med mat som har gått ut på dato?

For et par generasjoner siden hadde det vært helt utenkelig å kaste mat som vi gjør idag. Tidligere var det helt vanlig å skjære bort den delen av matvaren som var myglet/ødelagt. Idag havner ofte agurken som er myk på den ene siden rett i bosset. De fleste i vestlige samfunn har også en økonomi til å ikke måtte bruke opp matvarene i kjøleskapet før de blir ødelagt. Det er mange forskjellige årsaker til at mat og gode råvarer  kastes. Vi håper å bidra til at elever kan identifisere noen av disse og foreslå løsninger. Det foregår en enorm sløsing med ressurser og klima og biologisk mangfold trues uten at det bidrar positivt. Vi tenker å sette fokus på dette temaet og håper at det skal gi elevene viktig kunnskap de kan ta med seg videre.

Alle har noe kunnskap om dette emnet, men det er et stort og komplisert område med mange aktører, som har sine agendaer og interesser. Temaet griper inn i og påvirker flere andre store områder, som energiforbruk og energiproduksjon, klimapåvirkning og biologisk mangfold. matens vei fra jord til bord er ofte lang og sammensatt. Dette må vi ta hensyn til når vi velger pedagogiske og didaktiske tilnærminger til temaet.

Praktisk rettet undervisning om elektrisitet knyttet opp mot 5E modellen

Vi vil i denne oppgaven vise hvordan vi kan jobbe praktisk rettet med tema elektrisitet. Elektrisitet er et emne som oppfordrer til praktiske øvelser, som så mange andre. Vi har derfor valgt å trekke fram tre ulike konkrete aktiviteter som passer inn til ulike trinn og nivå, og valgt å  bruke 5E-modellen som bakteppe for denne type undervisning. Ved å ta i bruk det nærmiljøet har å by på av ulike naturfaglige institusjoner lærer elevene også noe om hva som finnes av muligheter i deres umiddelbare nærhet. Vi har med denne oppgaven vist at det er mange ulike måter å gripe temaet elektrisitet på. Ved hjelp av 5E modellen som støtte for planlegging, gjennomføring og vurdering, har vi prøvd å vise tre ulike, praktiske oppgaver. I tillegg til disse oppgavene, har vi tatt med litt mindre oppgaver som kan fungere som et “krydder” i undervisningen.