Kategoriarkiv: Naturfag 2

Kjemikunnskap avslutter Naturfag 2

Korte referat av foredrag og aktiviteter på kursdagene:

Nils Åge Frøystein

Kjemi – det sentrale faget

Kjemi grenser mot alle andre naturviskaplege fag. For eksempel er både geofaga og molekylærbiologien opptekne av molekyl og deira bindingar. OLED-skjermen er produsert gjennom kjemisk syntese. Også i dagleglivet og i media møter vi dei kjemiske omgrepa: CO2, polymerer, Omega 3, metta feitt… Det er viktig at befolkninga har kunnskap om kjemi, for å kunne følgje med og ta stilling til informasjonen. 

Les mer Kjemikunnskap avslutter Naturfag 2

Havet, atmosfæren og klima på Naturfag 2

Havene står for 90% av varmeopptaket på jorden. Varmekapasiteten (4,18 kJ/kgK) til vann er svært stor sammenlignet landjorden. Konveksjon i vannet bidrar ytterligere til havets evne til å ta opp varme. Gjennom en øvelse med isbiter i ferskvann og saltvann belyses egenskapene til vannet.

Isbiter i ferskvann og saltvann
Is smelter i både ferskvann og saltvann, men på ulikt. Gjennom å observere hvordan isen (fargelagt) danner et sjikt øverst i glasset med saltvann i motsetning til hvordan smeltevannet blander seg med resten av ferskvannet i det andre glasset får man belyst egenskaper som tetthet og termisk vekselvirkning.

Middeltemperaturen på jorden svinger fra år til år, men har de siste 100 årene jevnt over vært stigende. Temperaturøkningen er tett knyttet til økende CO2-nivå i atmosfæren, men unntak finnes. Fra 1930 til 1970 økte CO2-nivået jevnt, men temperaturen økte ikke nevneverdig. Samtidig som CO2-nivået økte økte også mengden støv og sotpartikler og bidro til å dempe drivhuseffekten. I dag renses mer av avgassene enn tidligere. En god ting, men som paradoksalt nok bidrar til en ytterligere oppvarming av klimaet.

Les mer Havet, atmosfæren og klima på Naturfag 2

Vedlegg

Stråling og kjernefysikk på Naturfag 2

Salt brenner med gul flamme

Den radioaktive strålingen omgir oss i hverdagen. Et arbeid med medieartikler på naturfag 2 viser at samfunnsfelt som medisin, energi, boligbygging, miljø og forsvar gjør det nødvendig å vite noe om stråling. Det er tre typer radioaktiv stråling: Alfa-, beta- og gammastråling. Med et Geiger-Müllerrør kan vi måle strålingsintensitet, men ikke avgjøre typen stråler. På kurset brukte deltakerne et slikt apparat for å måle bakgrunnsstråling, stråling fra bergarter som er definert som radioaktive, og andre kilder. Gjennom å stoppe strålingen med ulike medier – papir, glass, bly, andre metaller – kan vi komme frem til hvilken type stråling vi måler. Alfastråling kommer neppe så langt som inn i apparatet, betastråling lar seg stoppe med tynne plater, gammastråling stoppes av blyplaten. Med en scintillator, som ble demonstrert på kurset, kan vi måle energien i gammastråling. Energiene vi måler fungerer som et fingeravtrykk og gir oss anledning til å bestemme hvilke radioaktive stoffer vi har med å gjøre.

Les mer Stråling og kjernefysikk på Naturfag 2

Vedlegg

Molekylærbiologi på Naturfag 2

Molekylærbiologisk institutt, Naturfag 2 8. og 9. november 2017

Lisbeth Charlotte Olsen, zebrafisk som modellorganisme

Modellorganismer er org som kan brukes til å forstå mekanismer i naturen i kontekst. Org har felles genetisk uttrykk, felles genetisk kode. Det vi si at vi kan ta gen fra en bakterie og implementere i et menneske, eller omvendt, og få et uttrykk for egenskapen.
Vi har verktøy for å manipulere den genetiske informasjonen.
Mendel viste at gener opererer i par. Dermed får vi en genotype, hva viser genparet, og en fenotype, hva viser på individet. Det kommer an på om genparet er homozygot eller heterozygot, og om egenskapen er dominant eller recessiv.

Les mer Molekylærbiologi på Naturfag 2

Fremtidsfaget

Hydrogen er en energibærer for fremtiden. En hydrogenbil eller -båt er elektrisk drevet. Elektromotoren lades av en brenselcelle, som bruker hydrogen som drivtoff. Avfallsproduktet er rent vann. Hydrogenet fraktes med i flytende form, i en trykktank med 700 bar trykk. Fordelen er økt rekkevidde, et skip eller en bil kan frakte med tilstrekkelig drivstoff til lange reiser. Hydrogen gjør det dermed realistisk med elektriske bilferger, og utslippsfri godstransport. På videreutdanningskurset orienterte Hilde Holdhus og Thomas Fiksdal fra Greenstat om hvordan hydrogensamfunnet kan bli.

Les mer Fremtidsfaget

Marinbiologi og feltundervisning på Naturfag 2

Fjord og fjære er rammen rundt første samling på vidererutdanningskurset Naturfag 2. Universitetets marinbiologiske stasjon på Espeland gir anledning til garnfiske, strandnottrekk og laboratoriearbeid. Deltakerne fikk i tillegg med seg forskerforedrag og innledning til arbeidet i kursåret.

Professor Øyvind Fiksen stiller spørsmålet: Hva er forskjellen på klippfisk og tørrfisk? I foredraget sitt viser han hvordan kunnskap om fisk og fiskebestander er viktig for samfunnet. Les mer Marinbiologi og feltundervisning på Naturfag 2

Vær og klima – samling med GFI

Mandag 13.02

Vannets varmekapasitet.

Våger du å holde en ballong fylt med vann over pc-en din, samtidig som du varmer den opp med en lighter? En utgave av ikke-gjør-dette-hjemme eller test fysikkens lover, innledet kurssamlingen på Naturfag 2 i februar. Vannets varmekapasitet er stor – 5000 ganger større enn kapasiteten i luft. Om ballongen er fylt med luft, vil den sprekke straks den kommer i kontakt med flammen. Er den fylt med vann, blir varmen distribuert bedre og du må koke opp vannet før plasten blir så varm at den smelter.

Les mer Vær og klima – samling med GFI

Å bruke fysikken – naturfag 2

Fysikken ligger åpent og synlig i sykkelen. Drivverket og den menneskelige motoren gir oss et flott og lettfattelig utgangspunkt for undervisning om Newtons lover, krefter som virker på gjenstander.

På Naturfag 2 sin fysikksamling rullet syklene i korridoren, 2 meter med konstant fart ble målt med avstand og tid.
Med dette enkle utgangspunktet kunne vi utforske sammenhenger mellom fart, vei, tid, masse og kraft. Et eksempel er utarbeidet av Skolelaboratoriet:

Les mer Å bruke fysikken – naturfag 2

Fremtidsfaget

DSC03179
Fremtidens lunsj – en fargerik buffet basert på insekter, soppmycel og sjøgress. Velsmakende, sunt og delikat servert av SIB
DSC03209
Fiskeoppdrett og mat fra havet er et opplagt svar på matbehovet i fremtiden. Kombinasjonen av egen erfaring og ekspertforedrag gir nnsikt i næringen og muligheten.

Les mer Fremtidsfaget