Kategoriarkiv: Naturfag 2

Marinbiologi på Naturfag 2

 

 

Marinbiologisk stasjon på Espeland ved Raunefjorden er perfekt ramme for undervisning om biologisk mangfold i havet – som eit viktig tema innenfor ‘livet på jorda’, som er et kjerneelemet i ny læreplan. 

Videreutdanningskurset bringer inn forskningsbasert kunnskap, didaktisk diskusjon ,praktiske aktiviteter, drøfitn av undervisning og metodisk modellering til deltagerne. 

Kurset på Espeland starter med et forskerforedrag. Professor Dag Aksnes foreleser om lysets betydning for livet i havet. For fisk og andre organismer er lyset viktig av to hensyn: finne føde, og ikke bli spist. Det må være så lyst at det går an å finne mat, men så mørkt at predatorene ikke ser deg. Det kan være snakk om lysstyrke mange tusen ganger svakere enn det vi kalller ‘lys’. Fisken ser ut til å finne sitt anti-predasjonsvindu, og fluktuerer med det gjennom døgnet. Det vil si at bestanden går nedover i dypet når dagslyset kommer, og stiger oppover i nattemørket. I farvann med klart vann står fisken dypt, i mørke fjorder må den lenger opp for å ha samme lysstyrke. Lurefjorden i Lindås er mye undersøkt. Her er vannet mørkt, og fjorden er også spesiell med den har en stor bestand av ribbemaneter. Det er ikke slik at manetene utkonkurrerer fisken, slik det er lett for å tenke. Fisk kan fange mat og spise langt hurtigere enn manetene, og klarer seg i konkurransen. 

Les mer Marinbiologi på Naturfag 2

Kjemi – det grenselause faget

Det er fleire laboratorieøvingar på samlinga.’Sølv og nanopartiklar i mange fargar’ er ei av dei. Vi ser korleis toffa endrar eigenskapar når dei blir finfordelte til nanonviå. I øvinga får sølvpartiklane ulik farge etter kor små dei er.

-Kjemi har overlapp med alle andre naturfag, og med mange andre displinar. Faget har også berøringspunkt med dagleglivet. Tenk på saker som vaskemiddel, CO2, plast, næringstoffa – alt er kjemi. Vi møter kjemikalier overalt – som for eksempel i E-stoffa.

På Naturfag 2 gir Nils-Åge Frøystein et utsyn over kjemifaget. Opphavet til ordet kjemi kan være det greske ‘khemeia’, som betyr å blande, tømme i hop.

Les mer Kjemi – det grenselause faget

Spekter og stråling på Naturfag 2



Det elektromagnetiske spekteret gir oss synlig lys når bølgelengdene er mellom 400 og 700 nanometer. Et enkelt håndholdt spektroskop spalter lyset, og viser oss hvilke deler av spekteret det inneholder. Lyspærerer vil typisk gi spesifikke bølgelengder, skarpt adskilt, med de tre grunnfargene. Dagslyset gir farger i hele fargespekteret som vi kjenner fra regnbuen, med myke overganger. Hvert grunnstoff har sitt elektromagnetiske avtrykk, det vil si at det avgir et kjent spekter når det brenner. Vanlig bordsalt gir en god demonstrasjon av fenomenet. Salt brenner med en gulhvit flamme. Vi kan definere dette med begrepet fargetemperatur, som angir hvilken temperatur angitt i grader Kelvin lyskilden har. en glødepære kan ha en fargetemperatur på 2000 K, solen har 5700 K. Å varme opp  ulike salter på en magnesiastav gir oss et tydelig inntrykk av stoffenes signatur. Vi kan sammenligne fargen vi ser med et spektrogram. Selv om flammen bare varer noen sekunder, er fargen tydelig og samsvarer med spektrogrammet. Her kan vi lese av bølgelengden. Ser vi på flammen i  et spektroskop, kan vi samtidig se skalaen og kartlegge stoffet vi har foran oss. Denne metoden egner seg bedre om vi har stoffet i gassform i et rør – vår varming på magnesiastav går for raskt. I sakte film kan vi likevel følge forsøket, for eksempel i neste naturfagtime. 

Et enkelt lite glassprisme viser tydelig at hvitt lys inneholder hele spekteret. Med litt øving, og en papplate med spalte i, kan vi spalte lysstrålen og få frem spekteret på en skjerm. På kurset fikk deltakerne anledning til å bryte en sjelden solstripe i Bergen.

Les mer Spekter og stråling på Naturfag 2

Vedlegg

Molekylærbiologi på Naturfag 2

Institutt for biovitenskap holder flere kursdager på naturfag 2. I november var 2 dager satt av til molekylærbiologi og bioteknologi. Gjennom foredrag og labøvinger fikk deltakerne innblikk i et fagfelt som blir viktig fremover, ikke minst for elevene våre.
Foredragene kort oppsummert:

Randi Hovland, neste generasjons sekvenseringteknologi i human genetikk

Genetisk undersøkelse ved mistanke om arvelig sykdom er regulert i bioteknologiloven. Pasienter og pårørende får genetsik veiledning. Analyse for gravide, eller diagnostikk ved sykdom. Det er strenge regler for å undersøke friske mennesker for å kartlegge mulig fermtidig sykdom.

Les mer Molekylærbiologi på Naturfag 2

Et naturfag for fremtiden

Menneskerettigheter og klima har en tydelig sammenheng. Raftosenteret i Bergen arbeider derfor også med klimaspørsmål, og hvordan temperaturøkningen påvirker regioner, nasjoner og enkeltmennesker. Flere av Raftoprisvinnerne har fått prisen for sitt miljøengasjement. Senteret har utviklet et skoleprogram, ‘Fremtidspiloten’, der elevene møter problemstillingene fra forskjellige vinklinger; kunnskapsinnhenting, rollespill, kreative verksteder. Det pedagogiske utgangspunktet er hentet fra Niki Harrés ‘Psychology for a better world’. Hun bygger på tre grunnsetninger: Mennesker søker lykke, de tar etter hverandre, og menneskene ønsker å være gode. Undervisningsledere Julie Ane Borge forklarer hvordan Harrés tenkning er utviklet til en pedagogikk som gir både kunnskap og positiv handlingskompetanse. 

Les mer Et naturfag for fremtiden

Marinbiologi, økologi, feltarbeid og planktonlab på Naturfag 2

Blogg naturfag 2september 2018

1  Dag Aksnes:
Forskning viser at fisk følger lysintensiteten opp og ned i vannamassene gjennom døgnet. Det er også slik at fisk av samme slag er dypere nede i farvann med klarere vann, fisken følger lysintensiteten mer enn dybden.  En art som står på 50 meter i våre fjorder, kan være nede på 100 meter i Rødehavet. Fisken har det vi kan kalle lysatferd. Tilpasningen er slik at en fiskeart befinner seg i et mesopelagisk lag som har nok lys som er sterkt nok til at den kan finne bytte – men svakt nok til at den unngår å bli oppdaget av predatorer. Den har et anti-predasjonsvindu.

Les mer Marinbiologi, økologi, feltarbeid og planktonlab på Naturfag 2

Kjemikunnskap avslutter Naturfag 2

Korte referat av foredrag og aktiviteter på kursdagene:

Nils Åge Frøystein

Kjemi – det sentrale faget

Kjemi grenser mot alle andre naturviskaplege fag. For eksempel er både geofaga og molekylærbiologien opptekne av molekyl og deira bindingar. OLED-skjermen er produsert gjennom kjemisk syntese. Også i dagleglivet og i media møter vi dei kjemiske omgrepa: CO2, polymerer, Omega 3, metta feitt… Det er viktig at befolkninga har kunnskap om kjemi, for å kunne følgje med og ta stilling til informasjonen. 

Les mer Kjemikunnskap avslutter Naturfag 2

Havet, atmosfæren og klima på Naturfag 2

Havene står for 90% av varmeopptaket på jorden. Varmekapasiteten (4,18 kJ/kgK) til vann er svært stor sammenlignet landjorden. Konveksjon i vannet bidrar ytterligere til havets evne til å ta opp varme. Gjennom en øvelse med isbiter i ferskvann og saltvann belyses egenskapene til vannet.

Isbiter i ferskvann og saltvann
Is smelter i både ferskvann og saltvann, men på ulikt. Gjennom å observere hvordan isen (fargelagt) danner et sjikt øverst i glasset med saltvann i motsetning til hvordan smeltevannet blander seg med resten av ferskvannet i det andre glasset får man belyst egenskaper som tetthet og termisk vekselvirkning.

Middeltemperaturen på jorden svinger fra år til år, men har de siste 100 årene jevnt over vært stigende. Temperaturøkningen er tett knyttet til økende CO2-nivå i atmosfæren, men unntak finnes. Fra 1930 til 1970 økte CO2-nivået jevnt, men temperaturen økte ikke nevneverdig. Samtidig som CO2-nivået økte økte også mengden støv og sotpartikler og bidro til å dempe drivhuseffekten. I dag renses mer av avgassene enn tidligere. En god ting, men som paradoksalt nok bidrar til en ytterligere oppvarming av klimaet.

Les mer Havet, atmosfæren og klima på Naturfag 2

Vedlegg

Stråling og kjernefysikk på Naturfag 2

Salt brenner med gul flamme

Den radioaktive strålingen omgir oss i hverdagen. Et arbeid med medieartikler på naturfag 2 viser at samfunnsfelt som medisin, energi, boligbygging, miljø og forsvar gjør det nødvendig å vite noe om stråling. Det er tre typer radioaktiv stråling: Alfa-, beta- og gammastråling. Med et Geiger-Müllerrør kan vi måle strålingsintensitet, men ikke avgjøre typen stråler. På kurset brukte deltakerne et slikt apparat for å måle bakgrunnsstråling, stråling fra bergarter som er definert som radioaktive, og andre kilder. Gjennom å stoppe strålingen med ulike medier – papir, glass, bly, andre metaller – kan vi komme frem til hvilken type stråling vi måler. Alfastråling kommer neppe så langt som inn i apparatet, betastråling lar seg stoppe med tynne plater, gammastråling stoppes av blyplaten. Med en scintillator, som ble demonstrert på kurset, kan vi måle energien i gammastråling. Energiene vi måler fungerer som et fingeravtrykk og gir oss anledning til å bestemme hvilke radioaktive stoffer vi har med å gjøre.

Les mer Stråling og kjernefysikk på Naturfag 2

Vedlegg