Kategoriarkiv: Naturfag 2

Stråling og kjernefysikk på Naturfag 2

Salt brenner med gul flamme

Den radioaktive strålingen omgir oss i hverdagen. Et arbeid med medieartikler på naturfag 2 viser at samfunnsfelt som medisin, energi, boligbygging, miljø og forsvar gjør det nødvendig å vite noe om stråling. Det er tre typer radioaktiv stråling: Alfa-, beta- og gammastråling. Med et Geiger-Müllerrør kan vi måle strålingsintensitet, men ikke avgjøre typen stråler. På kurset brukte deltakerne et slikt apparat for å måle bakgrunnsstråling, stråling fra bergarter som er definert som radioaktive, og andre kilder. Gjennom å stoppe strålingen med ulike medier -papir, glass, bly, andre metaller – kan vi komme frem til hvilken type stråling vi måler. Alfastråling kommer neppe så langt som inn i apparatet, betastråling lar seg stoppe med tynne plater, gammastråling stoppes av blyplaten. Med mer nøyaktige instrumenter, som ble demonstrert på kurset, får vi målinger som viser både strålingstype og intensitet. Det blir brukt flere måleenheter for å angi strålng og stråledoser. Bequerel er et mål på antall kjernesammenbrudd i kilden per sekund per enhet. Sievert er målt opptatt stråledose i kroppen. Fordi denne enheten er stor, blir milliSievert mest brukt til praktiske formål, som å nagi hvor mye stråling en person har fått på en utsatt arbeidsplass.

Besøk på Raftosenteret. Bjørnar orienterer om Fremtidspiloten, som deltakerne får et aktivt innblikk i.

Det elektromagnetiske spekteret gir oss synlig lys når bølgelengdene er mellom 400 og 700 nanometer. Et enkelt håndholdt spektroskop spalter lyset, og viser oss hvilke deler av spekteret det inneholder. Lyspærerer vil typisk gi spesifikke bølgelengder, skarpt adskilt, med de tre grunnfargene. Dagslyset gir farger i hele fargespekteret som vi kjenner fra regnbuen, med myke overganger. Hvert grunnstoff har sitt elektromagnetiske avtrykk, det vil si at det avgir et kjent spekter når det brenner. Vanlig borsdalt gir en god demonstrasjon av fenomenet. Salt brenner med en gulhvit flamme. Målt med en sensor som gir en kurve for bølgelengden, kan vi se at nesten all energien er samlet i det gule feltet av spekteret. Andre stoff vil gi avtrykk flere steder i spekteret. Vi kan definere dette med begrepet fargetemperatur, som angir hvilken temperatur angitt i grader Kelvin lyskilden har. en glødepære kan ha en fargetemperatur på 2000 K, solen har 5700 K.

Elektromagnetisk stråling (EM) fra verdensrommet er et tema i læreplanen. Gjennom foredrag og øvinger viste Kjartan Olafsson fra Institutt for fysikk og teknologi hva EM er, og hvordan vi kan arbeide med temaet i skolen. EM fra verdensrommet er lys, synlig eller infrarødt. Måling av spekteret fra stjerner i rommet forteller oss om avstanden til dem. Forskerne måler rødforskyvningen i spekteret, og sammenholder med dopplereffekten. Denne sier at bølger som kommer fra et objekt som nærmer seg, er kortere enn fra ett som fjerner seg. Effekten er den samme som vi oppfatter når vi hører sirenen fra en ambulanse som kommer mot oss eller kjører fra oss. Vi kan med disse verktøyene si mye om stjernene; avstand, retning og sammensetning av grunnstoff.

Nordlys er spennende, spektakulært og interessant både for elever og forskere. Kristian Birkeland var pioner i nordlysforksningen, og fant grunnleggende egenskaper ved dette merkelige fenomenet. Ioniserte partikler fra solvinden som kommer inn i jordens magnetfelt gir nordlys. Mest nordlys er det i en oval omkring nordpolen. Det er fire ‘akter’ i nordlysdramaet, som foregår i 100-150 kilometers høyde: Først ser vi et grønt slør i omtrent en halvtime, det er rolige forhold på himmelen. Deretter øker lysstyrken, og nordlyset trekker mot sør. Tredje akt er en eksplosjonsfase, der lyset beveger seg mye. I siste del spakner det hele og slutter. Strømstyrken i nordlyset kan komme opp i en million Ampére. Solflekkaktiviteten er den direkte årsaken til nordlyset, som dermed varierer med utbrudd på solen.

Siste del av kusrdagene på Naturfag 2 i januar ble brukt til et besøk på ‘Fremtidspiloten’ på Raftosenteret. Sammenhengen mellom klima, rettferdighet og menneskerettigheter er tema for skoleprogrammene Raftosenteret har samlet i Fremtidspiloten. Det pedagogiske fundamentet har senteret funnet i Nikki Harrés ‘psychology for a better world’. Harré mener at folk grunnleggende vil gjøre det riktige, og gjerne følger andres gode eksempler. Riktige handlinger gir oss et positivt selvbilde, og ansporer til en livsstil i riktig retning.

Klimaproblemene rammer røst samfunn som bidrar minst til klimagassutslippene; lavtliggende øyer i Stillehavet. Andre steder gir tørke, miljøødelggelser og værkatastrofer opphav til konflikter, emmeneskerettsbrudd og flyktningestrømmer. I ‘Fremtidspiloten’ arbeider elevene med slike spørsmål, med perspektivene bærekraftig fremtid og rettferdighet. Rollespill er ett av flere virkemidler, og som siste post etter to hektiske dager fikk deltakerne på naturfag 2 prøve deler av spillet. Et land er rammet av fattigdom og miljøkatastrofer, selv om inntektene fra råvareindustreien er store. Et lite øysamfunn bblire oversvømmet, befolkningen må evakueres til et nytt land. Konflikter bliusser opp og må håndteres. Rollespillet er basert poå virkelige land og personer, og blir en øyeåpner for ellevene.

Vedlegg

Molekylærbiologi på Naturfag 2

Molekylærbiologisk institutt, Naturfag 2 8. og 9. november 2017

Lisbeth Charlotte Olsen, zebrafisk som modellorganisme

Modellorganismer er org som kan brukes til å forstå mekanismer i naturen i kontekst. Org har felles genetisk uttrykk, felles genetisk kode. Det vi si at vi kan ta gen fra en bakterie og implementere i et menneske, eller omvendt, og få et uttrykk for egenskapen.
Vi har verktøy for å manipulere den genetiske informasjonen.
Mendel viste at gener opererer i par. Dermed får vi en genotype, hva viser genparet, og en fenotype, hva viser på individet. Det kommer an på om genparet er homozygot eller heterozygot, og om egenskapen er dominant eller recessiv.

Les mer Molekylærbiologi på Naturfag 2

Fremtidsfaget

Hydrogen er en energibærer for fremtiden. En hydrogenbil eller -båt er elektrisk drevet. Elektromotoren lades av en brenselcelle, som bruker hydrogen som drivtoff. Avfallsproduktet er rent vann. Hydrogenet fraktes med i flytende form, i en trykktank med 700 bar trykk. Fordelen er økt rekkevidde, et skip eller en bil kan frakte med tilstrekkelig drivstoff til lange reiser. Hydrogen gjør det dermed realistisk med elektriske bilferger, og utslippsfri godstransport. På videreutdanningskurset orienterte Hilde Holdhus og Thomas Fiksdal fra Greenstat om hvordan hydrogensamfunnet kan bli.

Les mer Fremtidsfaget

Marinbiologi og feltundervisning på Naturfag 2

Fjord og fjære er rammen rundt første samling på vidererutdanningskurset Naturfag 2. Universitetets marinbiologiske stasjon på Espeland gir anledning til garnfiske, strandnottrekk og laboratoriearbeid. Deltakerne fikk i tillegg med seg forskerforedrag og innledning til arbeidet i kursåret.

Professor Øyvind Fiksen stiller spørsmålet: Hva er forskjellen på klippfisk og tørrfisk? I foredraget sitt viser han hvordan kunnskap om fisk og fiskebestander er viktig for samfunnet. Les mer Marinbiologi og feltundervisning på Naturfag 2

Vær og klima – samling med GFI

Mandag 13.02

Vannets varmekapasitet.

Våger du å holde en ballong fylt med vann over pc-en din, samtidig som du varmer den opp med en lighter? En utgave av ikke-gjør-dette-hjemme eller test fysikkens lover, innledet kurssamlingen på Naturfag 2 i februar. Vannets varmekapasitet er stor – 5000 ganger større enn kapasiteten i luft. Om ballongen er fylt med luft, vil den sprekke straks den kommer i kontakt med flammen. Er den fylt med vann, blir varmen distribuert bedre og du må koke opp vannet før plasten blir så varm at den smelter.

Les mer Vær og klima – samling med GFI

Å bruke fysikken – naturfag 2

Fysikken ligger åpent og synlig i sykkelen. Drivverket og den menneskelige motoren gir oss et flott og lettfattelig utgangspunkt for undervisning om Newtons lover, krefter som virker på gjenstander.

På Naturfag 2 sin fysikksamling rullet syklene i korridoren, 2 meter med konstant fart ble målt med avstand og tid.
Med dette enkle utgangspunktet kunne vi utforske sammenhenger mellom fart, vei, tid, masse og kraft. Et eksempel er utarbeidet av Skolelaboratoriet:

Les mer Å bruke fysikken – naturfag 2

Fremtidsfaget

DSC03179
Fremtidens lunsj – en fargerik buffet basert på insekter, soppmycel og sjøgress. Velsmakende, sunt og delikat servert av SIB
DSC03209
Fiskeoppdrett og mat fra havet er et opplagt svar på matbehovet i fremtiden. Kombinasjonen av egen erfaring og ekspertforedrag gir nnsikt i næringen og muligheten.

Les mer Fremtidsfaget

Marinbiologi på Naturfag 2

Blogg fra kurset Naturfag 2 på Marinbiologisk stasjon 5.-6. september 2016.

DSC02134 DSC02305

Marinbiologisk forskningsstasjon er rammen for første kurssamling. Foredrag fra forskningsfronten, spennende fiske, planktonlab og disseksjon av fisk ga deltakerne både opplevelser og innsikt i biologi i løpet av de to dagene ved sjøen.
Foredragene ble gitt av forskere fra
Institutt for biologi. En  kort oppsummering av hvert foredrag:

Les mer Marinbiologi på Naturfag 2

Eksamen viser utviklingsarbeid

IMG_2112
Praktisk undervisning, utforskende metoder, engasjerte elever, grunnleggende ferdigheter, erfaringsbasert læring og refleksjon er stikkord for den nye undervisningen lærerne utvikler. Her er de selv i gnag på kjemisk institutt på samling i april 16

God naturfagundervisning, inspirerende gruppesamarbeid og tid til refleksjon om praksis i skolen ligger bak 52 beståtte eksamener på videreutdanningskursene. Les mer Eksamen viser utviklingsarbeid