Kategoriarkiv: Naturfag 1

Dei store utviklingshistoriene på Naturfag 1

Naturhistortiske samlingar på Universitetsmuseet i Bergen er ramme om dei fleste kursdagane på vidareutdanninga. For temaet ‘evolusjon’ kunne knapt nokon plass passa betre. Livsformer av alle slag er representerte, og vi kan sjå både det geologiske grunnlaget for liv og tilhøva slik dei kan ha vore i ‘ursuppa’ der livet oppsto. Foredraga på kurset starta likevel lenger tilbake, med sjølve opphavet.

Fortsett å lese Dei store utviklingshistoriene på Naturfag 1

Vedlegg

Teknologi, koding og bærekraftig energi på Naturfag 1

 

‘Skipet’ er under bygging der gamle skipsverftet BMV lå fra 1855 til 1991. Skipet blir bygget i massiv tre, med bærekraftige energiløsninger. Fjernvarme, kjøling med vann fra Byfjorden, solcelleanlegg og batteripakker er med på å gjøre huset til nettoprodusent av energi. Trekonstruksjonen reduserer bruken av betong. (Sement er verdens mest miljøfiendtlige stoff).

Treverket er for det meste gran, og det kommer nå i gang produksjon av trebjelker i Norge. Andre materialer i huset er også valgt ut fra bærekrafthensyn. 

Deltakerne på Naturfag 1 gikk gjennom bygget,og fikk detaljene forklart av prosjektdirektør Gunnar Hernborg, som innledning til temaet ‘teknologi’. 

Fortsett å lese Teknologi, koding og bærekraftig energi på Naturfag 1

Biologisk mangfald på naturfag 1


Blå isbitar som smelter i ferskt og salt vatn er ikkje den mest opplagte innleiinga til eit biologikurs -men øvinga seier så mykje om korleis vi arbeider på kurset, at vi startar med den likevel: 

Observasjonen er at isbiten som ligg i glaset med saltvatn, smeltar sakte, og at det farga smeltevatnet legg seg oppå saltvatnet. I glaset med ferskvatn går omrøringa og smeltinga raskt. Diskusjonen går om årsaka til skilnaden; korleis kan vi forklara det vi har observert, med dei kunnskapane vi har?

Vi overfører arbeidsmåten og tankegongen til undervisning om biologisk mangfold. Dei store spørsmåla er kring oss; artar blir utrydda i ekspressfart, Amazonas brenn, areal blir nedbygde. Ungdomen er engasjert, og vår oppgåve som naturfaglærarar er å bringe kunnskap og ferdighet inn i arbeidet for ei berekraftig framtid. 

Olaug Vetti Kvam frå Skolelaboratoriet deler tankar om kvifor temaet er viktig, og om undervisninga:

Fortsett å lese Biologisk mangfald på naturfag 1

Helse og livsmestring på Naturfag 1

Folkehelse og livsmestring er tverrfaglig tema også i ny læreplan. Noen sentrale emner å arbeide med i skolen ble løftet frem på samlingen i mai.
Livsstilslotteriet er et av de metodiske grepene som blir prøvd ut på kurset
1 Ernæring, helse og helsepåstander.
Therese Halvoresen Røst fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet så på dette emnet. På forhånd var det samlet inn en rekke helsepåstander fra elever på skolene. Eksempler:

Du får oransje hud av å eta for mykje gulerøtter.

Fortsett å lese Helse og livsmestring på Naturfag 1

Utforskende undervisning på Naturfag 1

‘Erfaringsbasert læring’ heter en av pensumbøkene på videreutdanningskursene. Undervisning for dybdelæring og forståelse kan bygge på elevenes forkunnskaper, egne erfaringer og observasjoner. På skolen kan vi gi direkte opplevelse, utprøving og erfaring som start på tankeprosesser, elevenes egen begynnende forklaring og gryende forståelse. På naturfag 1-kurset i mars viste hovedforfatter, professor Stein Dankert Kolstø, hvordan slik undervisning kan være. Gjennom øvinger og observasjon får deltakerne først gjøre erfaringer med de fysiske fenomenene undervisningen omhandler. Ved hjelp av støttestrukturer og diskusjon, utformer elevene egne forslag til forklaring, og til videre utprøving. På kurset prøver deltakerne elevrollen, og diskuterer i tillegg nytteverdien og læringsutbyttet i undervisningen. 

Fortsett å lese Utforskende undervisning på Naturfag 1

Ingenting i biologien gir meining unntatt i lys av evolusjonsteorien.

Det kjende sitatet er frå T.Dobzhansky

Jordas utvikling, frå ei glødande eldkule 4.5 milliarder år tilbake, til den blå og innbydande planeten vi kjenner i dag, er ei innfløkt og spanande historie. Geolog og vitskapsformidlar Kikki Kleiven gjekk gjennom forteljinga om jorda i løpet av 2 inspirerende kurstimer. I løpet av den tida det har vore liv på jorda, har det vore 5 store masseutryddingar, korte periodar der store delar av det dåverande plante- og dyrelivet forsvann. Alle kjenner til utryddinga av dinosaurane og deira miljø for 65 millioner år siden, dette var den til no siste. Spørsmålet er om vi står midt oppe i den sjette utryddinga, biologane meiner at artane forsvinner raskere nå enn i dei tidlegare utryddingane. 

Terrariet er ei øving for klasserommet. Eleven lagar og forklarar kva som er beste tilpasning for mijløet som er etablert.

Fortsett å lese Ingenting i biologien gir meining unntatt i lys av evolusjonsteorien.

Vedlegg

Kjemiøving under lupen på Naturfag 1

 

Kjemiøvingen er spennende, engasjerende og lærerrike. Forsøk kan gjennomføres i mikroformat, slik at elevene kommer enda tettere på kjemien. I en elektrolyse som er åpent utført i en liten petriskål vil du se gassen bruse og – nesten – se ionene feste seg til elektrodene. Med indikator oppløst i en vanndråpe kan du se sure og basiske løsninger bre seg fra hver sin side til de treffer hverandre på midten.

Fortsett å lese Kjemiøving under lupen på Naturfag 1

Teknologi for framtida



Løsninger for en bærekraftig fremtid er ofte teknologiske.

Ny og bærekraftig energi er på kurset konkretisert til å være sol- og vindenergi. 

solc

Simona Petroncini arbeider med prosjektering av solcelleanlegg i Bergensområdet. Hun forklarte teknologien, og viste hvordan nye generasjoner av solceller blir. Tredje generasjon er tynn elastisk film. Det neste blir fleksible, nærmest organiske celler som kan formes i alle fasonger. Et husanlegg består av paneler, en inverter med vekselretter, og brukeranlegg. Hver type leveres med et beregnet mpp – maximum power point. Hvor dette ligger må man prøve seg frem til – gjennom å måle strøm og spenning i forhold med maksimal innstråling. Innstrålt effekt er teoretisk 1000 Watt per kvadratmeter, i praksis kan vi regne med 800 W. MPP blir da hva anlegget kan yte med klart solskinn. 

Fortsett å lese Teknologi for framtida

Natur på Naturfag 1

Vil en isbit smelte helt likt i saltvann som i ferskvann? 

Etter en kort diskusjon er vi klare til å prøve; en farget isbit i et glass med saltvann, og en lik bit i et glass med ferskvann. Utviklingen i glassene er tydelig forskjellig, og gir grunnlag for observasjoner, forklaringer og diskusjon. Naturfag 1 er i gang. 

Vårt nære slektskap med sjimpansene.

Professor Øyvind Fiksen viser i sitt foredrag at vår evolusjonære slektskap med den andre primatene er parallelt: Fra en ‘urmor’ har de ulike utviklingslinjene gitt menneskearten langs èn linje, og sjimpanser langs en annen. For skoleelever kan vi illustrere den evolusjonære reisen som en biltur tilbak ei tid, for eksempel langs Rv7 fra Bergen til Geilo. Elevene kan starte; de stiller seg opp med en meters mellomrom. Hver meter er én generasjon, 25 år. 30 elever rekker 750 år tilbake, til middelalderen.

Fortsett å lese Natur på Naturfag 1

Utforskande arbeidsmåtar, fysikk og besøk til Veritas på naturfag 1

Elevane har ulik fridomsgrad i arbeidet sitt. Vi kan bruke styrte læringsprosessar aktivt i opplæringa: La elevane kome med framlegg og idear, diskutere og prøve ut løysingar. Undervegs kan vi ha planlagte stopp eller innsnevringar av arbeidsmåten, stille oppfølgjande spørsmål og ha støttande samtalar. På siste samlinga på naturfag1-kurset prøvde deltakarane ut tre tema som kan egne seg for eit slikt styrt, men likevel utforskande arbeid.

Fortsett å lese Utforskande arbeidsmåtar, fysikk og besøk til Veritas på naturfag 1