Du får oransje hud av å eta for mykje gulerøtter.
‘Erfaringsbasert læring’ heter en av pensumbøkene på videreutdanningskursene. Undervisning for dybdelæring og forståelse kan bygge på elevenes forkunnskaper, egne erfaringer og observasjoner. På skolen kan vi gi direkte opplevelse, utprøving og erfaring som start på tankeprosesser, elevenes egen begynnende forklaring og gryende forståelse. På naturfag 1-kurset i mars viste hovedforfatter, professor Stein Dankert Kolstø, hvordan slik undervisning kan være. Gjennom øvinger og observasjon får deltakerne først gjøre erfaringer med de fysiske fenomenene undervisningen omhandler. Ved hjelp av støttestrukturer og diskusjon, utformer elevene egne forslag til forklaring, og til videre utprøving. På kurset prøver deltakerne elevrollen, og diskuterer i tillegg nytteverdien og læringsutbyttet i undervisningen.
Det kjende sitatet er frå T.Dobzhansky
Jordas utvikling, frå ei glødande eldkule 4.5 milliarder år tilbake, til den blå og innbydande planeten vi kjenner i dag, er ei innfløkt og spanande historie. Geolog og vitskapsformidlar Kikki Kleiven gjekk gjennom forteljinga om jorda i løpet av 2 inspirerende kurstimer. I løpet av den tida det har vore liv på jorda, har det vore 5 store masseutryddingar, korte periodar der store delar av det dåverande plante- og dyrelivet forsvann. Alle kjenner til utryddinga av dinosaurane og deira miljø for 65 millioner år siden, dette var den til no siste. Spørsmålet er om vi står midt oppe i den sjette utryddinga, biologane meiner at artane forsvinner raskere nå enn i dei tidlegare utryddingane.
Les mer Ingenting i biologien gir meining unntatt i lys av evolusjonsteorien.
Kjemiøvingen er spennende, engasjerende og lærerrike. Forsøk kan gjennomføres i mikroformat, slik at elevene kommer enda tettere på kjemien. I en elektrolyse som er åpent utført i en liten petriskål vil du se gassen bruse og – nesten – se ionene feste seg til elektrodene. Med indikator oppløst i en vanndråpe kan du se sure og basiske løsninger bre seg fra hver sin side til de treffer hverandre på midten.
Løsninger for en bærekraftig fremtid er ofte teknologiske.
Ny og bærekraftig energi er på kurset konkretisert til å være sol- og vindenergi.
Simona Petroncini arbeider med prosjektering av solcelleanlegg i Bergensområdet. Hun forklarte teknologien, og viste hvordan nye generasjoner av solceller blir. Tredje generasjon er tynn elastisk film. Det neste blir fleksible, nærmest organiske celler som kan formes i alle fasonger. Et husanlegg består av paneler, en inverter med vekselretter, og brukeranlegg. Hver type leveres med et beregnet mpp – maximum power point. Hvor dette ligger må man prøve seg frem til – gjennom å måle strøm og spenning i forhold med maksimal innstråling. Innstrålt effekt er teoretisk 1000 Watt per kvadratmeter, i praksis kan vi regne med 800 W. MPP blir da hva anlegget kan yte med klart solskinn.
Les mer Teknologi for framtida
Vil en isbit smelte helt likt i saltvann som i ferskvann?
Etter en kort diskusjon er vi klare til å prøve; en farget isbit i et glass med saltvann, og en lik bit i et glass med ferskvann. Utviklingen i glassene er tydelig forskjellig, og gir grunnlag for observasjoner, forklaringer og diskusjon. Naturfag 1 er i gang.
Vårt nære slektskap med sjimpansene.
Professor Øyvind Fiksen viser i sitt foredrag at vår evolusjonære slektskap med den andre primatene er parallelt: Fra en ‘urmor’ har de ulike utviklingslinjene gitt menneskearten langs èn linje, og sjimpanser langs en annen. For skoleelever kan vi illustrere den evolusjonære reisen som en biltur tilbak ei tid, for eksempel langs Rv7 fra Bergen til Geilo. Elevene kan starte; de stiller seg opp med en meters mellomrom. Hver meter er én generasjon, 25 år. 30 elever rekker 750 år tilbake, til middelalderen.
Elevane har ulik fridomsgrad i arbeidet sitt. Vi kan bruke styrte læringsprosessar aktivt i opplæringa: La elevane kome med framlegg og idear, diskutere og prøve ut løysingar. Undervegs kan vi ha planlagte stopp eller innsnevringar av arbeidsmåten, stille oppfølgjande spørsmål og ha støttande samtalar. På siste samlinga på naturfag1-kurset prøvde deltakarane ut tre tema som kan egne seg for eit slikt styrt, men likevel utforskande arbeid.
Les mer Utforskande arbeidsmåtar, fysikk og besøk til Veritas på naturfag 1
Oppsummering fra foredrag og aktiviteter:
Jelena Mrdalj, institutt for biologisk og medisinsk psykologiDøgnrytme og søvn
Mennesket har som art tilpasset seg et liv med aktivitet i dagslys. Biologiske prosesser optimaliserer virksomheten i dag- og nattfasen; vi får mest mulig ut av både våkentid og søvn.
Fra universets opprinnelse til starten på vår nye geologiske periode, antropocene, er sprangene lange. 14 milliarder år og flere vitenskapsdisipliner er mye på to dager, men vi prøver:
Forskere har fanget opp radiosignaler fra en stjerne 3 milliarder lysår unna. Trolig er det en nøytronstjerne som gir energirik stråling, som passerer et magnetfelt som gir strålingen retning. Vi stiller spørsmålet, som også elevene kan få: hva om vi tenker at dette kan være en sivilisasjon som sender signaler ut i rommet, og vi ønsker å svare? Denne problemstililngen retter oppmerskomheten mot at tid og avstand blir like størrelser når vi ser utover i rommet; vi ser også tilbake i tid. Et svar fra oss ville nå den fjerne stjernen 6 milliarder år etter at signalene vi nå fanger opp ble sendt ut.
Med dette bakteppet foreleste Kjartan Olafsson fra institutt for fysikk og teknologi om universets utvikling.
Kort oppsummering av foredrag og øvinger på kurssamlingen i november 2017:
Tanja Barth, professor, kjemisk institutt.
Forelesning om organiske forbindelser, petroleumskjemi og nye energikilder.
Det finnes mer enn 7 millioner organiske forbindelser, bygget i hovedsak av grunnstoffene, C, H, og mindre mengder O,N og S.
Ett karbonatom kan binde 4 hydrogenatom, eller binde seg til et eller to andre C, og da holde tre, hhv to H, vi får karbonkjeder.
Les mer Karbonkjemi på Naturfag 1
Skolelaboratoriets blogg