Kategoriarkiv: Naturfag 1

Utforskande arbeidsmåtar, fysikk og besøk til Veritas på naturfag 1

Elevane har ulik fridomsgrad i arbeidet sitt. Vi kan bruke styrte læringsprosessar aktivt i opplæringa: La elevane kome med framlegg og idear, diskutere og prøve ut løysingar. Undervegs kan vi ha planlagte stopp eller innsnevringar av arbeidsmåten, stille oppfølgjande spørsmål og ha støttande samtalar. På siste samlinga på naturfag1-kurset prøvde deltakarane ut tre tema som kan egne seg for eit slikt styrt, men likevel utforskande arbeid.

Les mer Utforskande arbeidsmåtar, fysikk og besøk til Veritas på naturfag 1

14 millarder år på Naturfag 1

Plastelinadyr til et modellmiljø i terrarium
Evolusjon og tilpasning henger nøye sammen. elever kan utforske dette gjennom å modellere dyret som er optimalt tilpasset miljøet i terrariet. I en padlet forklarer gruppene hvordan dyret er tenkt.

Fra universets opprinnelse til starten på vår nye geologiske periode, antropocene, er sprangene lange. 14 milliarder år og flere vitenskapsdisipliner er mye på to dager, men vi prøver:
Forskere har fanget opp radiosignaler fra en stjerne 3 milliarder lysår unna. Trolig er det en nøytronstjerne som gir energirik stråling, som passerer et magnetfelt som gir strålingen retning. Vi stiller spørsmålet, som også elevene kan få: hva om vi tenker at dette kan være en sivilisasjon som sender signaler ut i rommet, og vi ønsker å svare? Denne problemstililngen retter oppmerskomheten mot at tid og avstand blir like størrelser når vi ser utover i rommet; vi ser også tilbake i tid. Et svar fra oss ville nå den fjerne stjernen 6 milliarder år etter at signalene vi nå fanger opp ble sendt ut.
Med dette bakteppet foreleste Kjartan Olafsson fra institutt for fysikk og teknologi om universets utvikling.

Les mer 14 millarder år på Naturfag 1

Karbonkjemi på Naturfag 1

Kort oppsummering av foredrag og øvinger på kurssamlingen i november 2017:
Tanja Barth, professor, kjemisk institutt.
Forelesning om organiske forbindelser, petroleumskjemi og nye energikilder.

Det finnes mer enn 7 millioner organiske forbindelser, bygget i hovedsak av grunnstoffene, C, H, og mindre mengder O,N og S.
Ett karbonatom kan binde 4 hydrogenatom, eller binde seg til et eller to andre C, og da holde tre, hhv to H, vi får karbonkjeder.

Les mer Karbonkjemi på Naturfag 1

Vedlegg

Biologisk mangfold på Naturfag 1

Elever er opptatt av evolusjon og livets historie. På mellomtrinnet er dinosaurene spennende, eldre elever kan være opptatt av det filosofiske; ‘Det er bare en teori’. Eksemplene kom frem i en kort diskusjon som innledning til professor Øyvind Fiksens foredrag på videreutdanningskurset. Gjennom kursdagene gikk temaene videre til biologiundervisning, planter og klima – og en hel dag i vakre naturomgivelser i Arboretet og botanisk hage.

Les mer Biologisk mangfold på Naturfag 1

Utforskande fysikkundervisning på Naturfag 1

Frå besøket på DNV-GL. Materialtesting.

Arbeidsmåtane i faget understøtter læring og forståing. På siste samling på vidareutdanninga blei prinsipp for utforskande undervisning vist, praktisert og forelest. I tillegg fekk deltakarane sjå faget i bruk i næringslivet, for å gi også relevans til undervisninga.

Tre utfordringar på kurset viser kva vi meiner med at elevane skal engasjere seg i faglege spørsmål, diskutere, foreslå løysingar, observere og forklåre:  Les mer Utforskande fysikkundervisning på Naturfag 1

Helse og livsstil på Naturfag 1

museumsbesøk
Lepramuseet i Bergen gir et innblikk i både sykdoms- og forskningshistorie. Grete Ellingsen underviser

Fagene skal bære den nye læreplanen. Alle tema i skolen skal høre hjemme i et fag, og bare undervises der det er naturlig i fagsammenheng. Hvert fag skal ha færre emner, og elevene skal lære skikkelig og forstå faget. Fagene skal henge sammen, slik at elevene forstår sammenhenger og fagbruk. Tre tema skal være prioriterte:

Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
Folkehelse og livsmestring
Disse føringene for fagfornyelsen i skolen er vedtatt av Stortinget, og arbeidet er i gang. De tre temaene var bakteppet for samlingen på Naturfag 1 i mars.

Foredrag, professor Per-Einar Binder:  livsmestring og selvmedfølelse.

‘Ikke vær så slem mot deg selv’ heter den siste boken til Per-Einar Binder, professor i klinisk psykologi. På kurset gikk Binder inn på begrepet selvmedfølelse. I en prestasjons- og presskultur kan det være lett å få negative tanker om seg selv.

Les mer Helse og livsstil på Naturfag 1

Utvikling og evolusjon på Naturfag 1

Kort film fra samlingen

Utvikling i stor skala er temaet for to kursdager på videreutdanningen Naturfag 1. Det er 6 hovedelementer på samlingen:

1

Verdensrommets utvikling, Kjartan Olafsson, Institutt for fysikk og teknologi.

Avstander og størrelser i verdensrommet:

Eksempel på hvor stor stjernene er; Betelgeuse i stjernebildet Orion er så stor at den vil fylle hele rommet fra sola og ut til jorden.

Voyager er enda ikke kommet til andre stjerner, etter å ha reist i rommet i mange år. Først når vi går ut en Zettameter, 10^21 m, 105700 lysår, ser vi andre galakser. Andromedagalaksen er vår nærmeste, den er del av en gruppe med cirka 30 galakser, som igjen er en del av et cluster, med flere milliarder galakser. Hvor langt ut kan vi så fortsette? Ved 10^26 m slutter det observerbare universet, vi kan ikke få informasjon om hva som ligger utenfor – vi må ha lys å observere skal vi detektere noe. 10^26 m tilsvarer avstanden lyset går på 13,7 milliarder år, som altså er alderen på universet som vi kjenner det.

Les mer Utvikling og evolusjon på Naturfag 1

Solceller og skipsbygging på Naturfag 1

880 rutemeter solceller dekkertaket på det nye bygget ‘Basen’ på Marineholmen i Bergen. Det norske veritas har flytta inn i bygget, som har fleire unike miljøtiltak. Bygget blir kjølt av vatn frå byfjorden gjennom eit pumpe- og varmevekslingsanlegg, det har fjernvarme frå forbrenningsanlegg, og det har dobbel fasade. Ei ekstra glassvegg er montert ein halvmeter utanfor ytterveggen, som ein buffer for oppvarming. Veggen kan opnast og lukkast etter behov.

Solcelleanlegget produserer 10% av bygget sitt el-forbruk. Sjølv ein kald oktobermorgon, før solen har fått tak, leverer anlegget bra. BKK har prosjektert energiløysinga, mellom anna ved hjelp av data frå vêrstasjonen på Florida og eigen stasjon på bygget. Det er meininga å samanhalde målingar av innstrålt energi med levarenase frå solcellene, for å samle erfaring.

For deltakarane på vidareutdanningskurset fall det naturleg å starte teknologisamlinga i oktober med omvisning på ‘Basen’, med orientering om energiteknologien i bygget. Les mer Solceller og skipsbygging på Naturfag 1

Natur i naturfaget – åpning av Naturfag 1 2016

 

DSC01960

Biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale læreplanmål. Den første samlingen på videreutdanningskurset Naturfag 1 gjenspeiler dette, med to dager om, i og på naturen. Professor Øyvind Fiksen fra institutt for biologi åpner med å gå gjennom menneskets opprinnelse og evolusjon. Sentralt i foredraget er den parallelle utviklingen mennesket og sjimpanse har. Om vi tenker oss en rekke av mennesker som hver representerer 1 generasjon på 25 år, vil 40 meter representere 1000 år. Drar vi rekken langs riskveg 7 til Geilo, er vi 6 millioner år tilbake i tiden. Her finner vi vår felles stammor med sjimpansene. Skulle vi finne felles opphav med andre primater må vi lenger tilbake i tid, og finner flere utviklingsgreiner som sprer seg. Fra Geilo kan vi tenke oss at sjimpansenes utvikling følger jernbanen tilbake til Bergen. Slik får vi en forståesle av at vi har felles opphav, men har utviklet oss langs to linjer – det er ikke slik at mennesket ‘stammer fra apene’.

Les mer Natur i naturfaget – åpning av Naturfag 1 2016