Kategoriarkiv: Naturfag 1

Utforskande fysikkundervisning på Naturfag 1

Frå besøket på DNV-GL. Materialtesting.

Arbeidsmåtane i faget understøtter læring og forståing. På siste samling på vidareutdanninga blei prinsipp for utforskande undervisning vist, praktisert og forelest. I tillegg fekk deltakarane sjå faget i bruk i næringslivet, for å gi også relevans til undervisninga.

3 minutter videoklipp fra samlingen

Tre utfordringar på kurset viser kva vi meiner med at elevane skal engasjere seg i faglege spørsmål, diskutere, foreslå løysingar, observere og forklåre:  Les mer Utforskande fysikkundervisning på Naturfag 1

Helse og livsstil på Naturfag 1

museumsbesøk
Lepramuseet i Bergen gir et innblikk i både sykdoms- og forskningshistorie. Grete Ellingsen underviser

Fagene skal bære den nye læreplanen. Alle tema i skolen skal høre hjemme i et fag, og bare undervises der det er naturlig i fagsammenheng. Hvert fag skal ha færre emner, og elevene skal lære skikkelig og forstå faget. Fagene skal henge sammen, slik at elevene forstår sammenhenger og fagbruk. Tre tema skal være prioriterte:

Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
Folkehelse og livsmestring
Disse føringene for fagfornyelsen i skolen er vedtatt av Stortinget, og arbeidet er i gang. De tre temaene var bakteppet for samlingen på Naturfag 1 i mars.

Foredrag, professor Per-Einar Binder:  livsmestring og selvmedfølelse.

‘Ikke vær så slem mot deg selv’ heter den siste boken til Per-Einar Binder, professor i klinisk psykologi. På kurset gikk Binder inn på begrepet selvmedfølelse. I en prestasjons- og presskultur kan det være lett å få negative tanker om seg selv.

Les mer Helse og livsstil på Naturfag 1

Utvikling og evolusjon på Naturfag 1

Kort film fra samlingen

Utvikling i stor skala er temaet for to kursdager på videreutdanningen Naturfag 1. Det er 6 hovedelementer på samlingen:

1

Verdensrommets utvikling, Kjartan Olafsson, Institutt for fysikk og teknologi.

Avstander og størrelser i verdensrommet:

Eksempel på hvor stor stjernene er; Betelgeuse i stjernebildet Orion er så stor at den vil fylle hele rommet fra sola og ut til jorden.

Voyager er enda ikke kommet til andre stjerner, etter å ha reist i rommet i mange år. Først når vi går ut en Zettameter, 10^21 m, 105700 lysår, ser vi andre galakser. Andromedagalaksen er vår nærmeste, den er del av en gruppe med cirka 30 galakser, som igjen er en del av et cluster, med flere milliarder galakser. Hvor langt ut kan vi så fortsette? Ved 10^26 m slutter det observerbare universet, vi kan ikke få informasjon om hva som ligger utenfor – vi må ha lys å observere skal vi detektere noe. 10^26 m tilsvarer avstanden lyset går på 13,7 milliarder år, som altså er alderen på universet som vi kjenner det.

Les mer Utvikling og evolusjon på Naturfag 1

Solceller og skipsbygging på Naturfag 1

880 rutemeter solceller dekkertaket på det nye bygget ‘Basen’ på Marineholmen i Bergen. Det norske veritas har flytta inn i bygget, som har fleire unike miljøtiltak. Bygget blir kjølt av vatn frå byfjorden gjennom eit pumpe- og varmevekslingsanlegg, det har fjernvarme frå forbrenningsanlegg, og det har dobbel fasade. Ei ekstra glassvegg er montert ein halvmeter utanfor ytterveggen, som ein buffer for oppvarming. Veggen kan opnast og lukkast etter behov.

Solcelleanlegget produserer 10% av bygget sitt el-forbruk. Sjølv ein kald oktobermorgon, før solen har fått tak, leverer anlegget bra. BKK har prosjektert energiløysinga, mellom anna ved hjelp av data frå vêrstasjonen på Florida og eigen stasjon på bygget. Det er meininga å samanhalde målingar av innstrålt energi med levarenase frå solcellene, for å samle erfaring.

For deltakarane på vidareutdanningskurset fall det naturleg å starte teknologisamlinga i oktober med omvisning på ‘Basen’, med orientering om energiteknologien i bygget. Les mer Solceller og skipsbygging på Naturfag 1

Natur i naturfaget – åpning av Naturfag 1 2016

 

DSC01960

Biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale læreplanmål. Den første samlingen på videreutdanningskurset Naturfag 1 gjenspeiler dette, med to dager om, i og på naturen. Professor Øyvind Fiksen fra institutt for biologi åpner med å gå gjennom menneskets opprinnelse og evolusjon. Sentralt i foredraget er den parallelle utviklingen mennesket og sjimpanse har. Om vi tenker oss en rekke av mennesker som hver representerer 1 generasjon på 25 år, vil 40 meter representere 1000 år. Drar vi rekken langs riskveg 7 til Geilo, er vi 6 millioner år tilbake i tiden. Her finner vi vår felles stammor med sjimpansene. Skulle vi finne felles opphav med andre primater må vi lenger tilbake i tid, og finner flere utviklingsgreiner som sprer seg. Fra Geilo kan vi tenke oss at sjimpansenes utvikling følger jernbanen tilbake til Bergen. Slik får vi en forståesle av at vi har felles opphav, men har utviklet oss langs to linjer – det er ikke slik at mennesket ‘stammer fra apene’.

Les mer Natur i naturfaget – åpning av Naturfag 1 2016

Eksamen viser utviklingsarbeid

IMG_2112
Praktisk undervisning, utforskende metoder, engasjerte elever, grunnleggende ferdigheter, erfaringsbasert læring og refleksjon er stikkord for den nye undervisningen lærerne utvikler. Her er de selv i gnag på kjemisk institutt på samling i april 16

God naturfagundervisning, inspirerende gruppesamarbeid og tid til refleksjon om praksis i skolen ligger bak 52 beståtte eksamener på videreutdanningskursene. Les mer Eksamen viser utviklingsarbeid

Energi og fysikk avslutter Naturfag 1

 

IMG_2077

Har solenergi noko for seg i Bergen? Ja, meiner Simona Petroncini i Bergen solcelleforening. Ho viser at både solinnstråling og ny teknologi gjer det mogeleg å bruke den direkte, grøne energien på våre breiddegrader. I eit foredrag på Naturfag 1 gjekk Petroncini gjennom prinsippa for eit solcelleanlegg, som både kan forsyne heimen med elektrisitet og levere til nettet. Med paneler som tar i bruk 4.generasjon teknologi, og følgjer solas bane og vinkel, kan vi ta ut mykje av den innstrålte effekten. I Noreg får vi frå 700-1100 Kwh/m2 kvart år, ressursen er større enn noko anna energikjelde. Vind er den andre store energiressursen Noreg no tar i bruk.

Les mer Energi og fysikk avslutter Naturfag 1

Fra lepra til livsstil på Naturfag1

 

 

Borgskala_200
Borg-skalaen. Kilde: Hjerteforeningen.dk

Borg-skalaen er en målestokk for intensitet i trening. Den baserer seg på opplevde kriterier – som lett eller tung pust, vansker med å snakke, maksimal ytelse. Sammen med måling av puls og sammenligning med beregnet makspuls, gir skalaen et godt inntrykk av hvordan en treningsøkt virker på kroppen. Opplevelesen den enkelte har av å presse kroppen fysisk kan være svært forskjellig. Selv ved lav puls kan noen oppfatte treningen som krevende og ubehagelig, andre trives bedre med høy puls og stor anstrengelse. I arbeidet med ungdom gir disse to målingene godt utgangspunkt for diskusjoner. Etter en treningsøkt med klassen har vi to kurver; puls og registreringer på Borg-skalaen. Noen vil rapportere ubehag ved høy intensitet, og vise til at de aldri anstrenger seg så mye. Vi er straks over på livsstil, helse og aktivitet, med en positiv og selvopplevd vinkling. Litt hyggelig aktivitet et par ganger i uken kan være starten på en positiv utvikling.

Les mer Fra lepra til livsstil på Naturfag1

Den lange og korte historien

DSC01422
‘Liket i åkeren’ er Universitetsmuseet i Bergens fortelling om vitenskapen.

Blant geologene går debatten om vi befinner oss i antroposcen – menneskets tidsalder. Holoscene, som startet etter istiden for 11700 år siden, blir i så fall en svært kort geologisk periode.

For å forstå de voldsomme omveltningene menneskenes virksomhet har påført jorden, må vi ha kunnskaper om jordens fortid, om livsmiljø og artenes samspill.

På kurssamlingen i januar fikk deltakerne på Naturfag 1 nettopp disse historiene. Les mer Den lange og korte historien

Karbon – livets grunnstoff – på Naturfag 1

 

Den organiske kjemien dreier seg om karbon. Med oksygen dannes metanrekken, hydrokarbonene. Med hydrogen i tillegg får vi karbohydratene, produktene fra fotosyntesen, opphavet til all mat.

IMG_1856
Olje og reservoarbergart. Kapillærkrefter og overflatespenning.

Samtidig er brenning av karbon opphav til karbondikosyd, klimagassen vi stadig hører om, eksosen,  forurensningen – som likevel er råstoff for fotosynetesen og livsviktig å ha.

Det er naturlig at et kurs i organisk kjemi har karbon som gjennomgående tema.

På kursdagene i november 2015 ble karbonet studert fra ulike sider, praktisk og teoretisk.

Tanja Barth, professor ved Kjemisk institutt, gikk gjennom hovepunkter i den organiske kjemien, med ekt på petroleumsstoffene. i et ekstra foredrag gikk hun også gjennom alternative energiløsninger, som biodiesel, hydrogen som energibærer, etanoldrivstoff og flere.

Les mer Karbon – livets grunnstoff – på Naturfag 1