‘Spor i landskap’ er spennende for turgåere, og datamateriale for forskere. I geofaget i videregående skole er både ‘den geofaglige verktøykasse’, kvartærgeologien og klima viktige tema.
Turspor-konseptet bringer sammen forskere, skoleelever, fag og felt omkring disse emnene. Tursporløypene inneholder forskningsbaserte artikler knyttet til landskap, geologi eller vegetasjon. Georefererte poster i naturen er dokumentert og beskrevet i korte artikler, med illustrasjoner, animasjoner og data. Tursporløypene ligger på ut.no, under brukeren ‘Universitetet i Bergen’.

En gruppe forskere, stipendiater og studenter skriver tekstene basert på eget feltarbeid. Postene blir prøvd ut sammen med skoleklasser før de blir lagt på nett.
I september 2016 var det geofagelever fra Sandsli, Laksevåg og Amalie Skram videregående skoler som ‘gikk opp løypen’ på Upsete sammen med forskere fra UiB. Postene de fikk orientering om var skissemessig slik:
– Kjerneboring i sedimenter i Trettevatn. Bunnavsetningene i dette vatnet er som en databank, der datasettene går opptil 11000 år tilbake i tid. Elevene fikk se en kjerneprøve, og hørte om hva man kan lese ut av lagene i prøven.

Fortsett å lese Turspor på Upsete →

Botanikken i høyfjellet er hovedtema og innfallsvinkel på Skolelaboratoriets feltkurs på Finse. Botanikerne Berit Brunstad og Siri Skoglund viser gjennom foredrag, feltøvinger, vandringer og labarbeid hvilke planter vi finner, og hvordan de økologiske tilpasningene er.  Systematisk inndelt finner vi raskt hovedgruppene lav, moser karsporeplanter og frøplanter. Brunstad går gjennom grupene for å gjøre feltarbeidet enklere, og tilnærmingen med elever mer overkommelig:

Fortsett å lese Fægridagene 2016 →

Feltarbeid kan være utforskende, lærerrikt og engasjerende. På kurs i Tveitevannet får lærere fra regionen tre innfallsvinkler. Fortsett å lese Utforsking i ferskvann →

Det er nok å ta av – kjempebjørnskjeks, parkslirekne, legepestrot og skogskjegg formelig kjemper om plassen i veikantene. Lærere på kurs i Miljølæreaktiviteten ‘Fremmede arter’ trenger ikke gå langt fra UiBs lokaler på Marineholmen for å finnne, bestemme og fotografere artene. Før de går ut har de hørt Olav Overvoll fra Fylkesmannen i Hordaland fortelle hvor stort problemet er, og hva forvaltningen prøver å gjøre for å avgrense spredningen. Kartlegging og oversikt er vesentlige faktorer. Her kan skoleelevenes arbeid med registrering av observasjoner på miljolare.no være med og bygge opp kunnskapen. Elevens observasjoner blir eksportert til artskart.no, artsdatabankens oversikt over norsk biologisk mangfold. Her henter miljøavdelinger informasjon om utbrdelse og forekomst i sin region. Fortsett å lese Fremmede arter og nye miljølæreverktøy →

‘Neste globale konflikt vil gjelde vatn, garantert’ seier Einar Høgmo i Bergen vann til 35 lærarar frå dei vidaregåande skulane i Hordaland.

Fredag 6.november ga UiB, som kvart år, tilbod om fagkurs over eit breidt felt. To av kursa dreide seg om vatn, og gjekk føre seg på vasshandsamingsanlegget ved Svartediket i Bergen.

Fortsett å lese Vatn til bergensarane og vatn til verda →

Pestrot, slirekne, tromsøpalme og bjørnekjeks er blant verstingene – de svartelistete artene. Årets biologisk-mangfoldkampanje har oppmerksomhet på disse plantene. Naturfagsenteret og miljølære er sammen om å tilby skoleklasser muligheten for å finne artene i nærområdet, samarbeide med forvaltningen og utforske problemene med invaderende arter.

I løpet av våren har skolelaboratoriene i Oslo, Trondheim Bergen og Tromsø samarbeidet om å tilby kurs for lærere om vil ta i bruk kampanjen i sin region. Kursene har vært praktiske, og det er både funnet og registrert en rekke arter nær opptil universitetsbygningene.  Observasjonene er lagt til på miljolare.no:

http://www.miljolare.no/aktiviteter/fremmedarter/

Skoler i Bergen kommune er invitert til å delta i undersøkelser i vassdragene. Programmet er et samarbeid mellom Vassdragsforvalteren, Skolelaboratoriet og skolene. Elevenes observasjoner blir registrert på miljolare.no, og med det tilgjengelig for forvaltningen. Overvåkingen av bekker og vann blir bedre, og skolene blir bedre kjent med både nærområdet og livet i ferskvann.
En del av programmet er kurs i bydelene, knyttet til byens vassdrag. 18.mai ble deler av Arnavassdraget undersøkt, med Lone skole som base. Selv på en kald maidag var det rikelig med liv i bekkene og i Haukelandsvannet. Deltakerne samlet et godt utvalg arter, som ble registrert på Miljølære:  se observasjonene fra Lone skole.

Kurset var svært godt besøkt, av lærere fra alle skoleslag. Det har tidligere vært holdt tilsvarende kurs i Nesttunvassdraget.

Alle skoler kan legge til observasjoner fra vassdrag som blir undersøkt. Registreringen er enkel og brukervennlig; dra ikoner med riktig dyregruppe til funnsted på kartet, og legg eventuelt til bilde.

Utvikling av god undervisning i egen praksis er en integrert del av videreutdanning i naturfag ved UiB. Deltakerne arbeider sammen om å lage og gjennomføre didaktisk velfunderte undervisningsprogram på skolene sine. Utgangspunktet er naturfagplanen, og emner som blir behandlet på kurssamlingene. Gruppene gir en orientering om tema og løsning på kurset egen blogg, slik at det er mulig for andre å stille spørsmål og kommentere. Den komplette oppgaveteksten blir lagt ut på skolelaboratoriets informasjonsside, slik at deltakeren kan dra nytte av hverandres arbeid. I tillegg har hver gruppe en sesjon på en kursdag, der de styrer aktiviteten i et tema som er beslektet med en av oppgavene de har skrevet. Hensikten med disse arbeidsformene er å oppmuntre til delingskultur i skolen. Det bør være en selvsagt del av skolens hverdag å diksutere undervisning, metoder, læremidler og didaktiske spørsmål.

Kursbloggen for naturfag 1 ligger her.

Foredrag, utprøving og diskusjon på kursdagene gir ofte opphav til gode undervisningsprogram på egen skole. Oppdriftsforsøket fra fysikksamling i mars gir god anledning til å bruke regning og beregning i naturfaget.

Teknologi er datamaskiner og elektronikk, og ikke noe tema for barnehagen. Slik kan det være lett å tenke – og da er det greit å se på en kleklemme, for eksempel. Du trykker sammen to trebiter i den ene enden – så langt ute på skaftene som mulig – og den andre, litt kortere enden åpner seg, dersom du bruker nok kraft. En fjær er blitt spent, slik at klemmen lukker seg omkring innholdet når du slipper taket. Et flott, nyttig og forståelig teknologisk produkt. Skolelaboratoriets dag med studenter på barnehagelærerutdanningen startet med kleklemmøvingen. Også i barnehagen kan ungene studere, bruke og lage teknologi.

9.februar fikk studenter på høgskolen en dag med teknologiutforsking, bygging og utprøving. Stranda barenhage i sund kommune har lenge brukt betegnelsen ‘teknologibarnehagen’, og utvikler mye spennende aktivitet på feltet. Teknodagen på barnehageutdanningen går inn i et praktisk samarbeid mellom skolelaboratoriet og høgskolen.

allongrakett, den innefrosne legomann, ballrenne, forskning på sytråd og nedbørstatistikk uten tall var blant de mange aktivitetene som ble prøvd ut.