Undervisning for fremtiden på naturfag 2

verdenskart
Gemmel verden, nye muligheter. Hva vil elevene ha med i sin utstilling?

‘Velkommen til en bedre verden’ er den optimistiske plakaten på utstillingen som møter deltakerne på naturfag 2-samlingen med temaet ‘bærekraftig utvikling’. Verden i 2050 er scenen  – hva kjennetegner bildet vårt av samfunnet elevene våre skal leve i når de er midt i livet, og skal være beslutningstakere, i eget liv og i nasjonen?

Skolelaboratoriets utstilling har objekter som symboliserer lik og rettferdig deling av inntekter og ressurser, utslippsfri energi, bevaring av arter og areal, et mer fornuftig kosthold, smartere transport, menneskelige relasjoner også uten elektronikk, smart teknologi og personifisert medisin. 

Klimakrisen og naturødeleggelsene er overveldende, og kan gi både pessisme og handlingslammelse. Naturfaglæreren skal gi kunnskap, og handlingskompetanse. 

Redaksjonen i ‘Energi og klima’, representert av Tone Bjørndal og Lars Ursin, hjelper oss med å trenge inn og arbeide med infomasjonsmangfoldet. Nettsiden og bladet ‘tograder’ har faktainformasjon, ekspertintervjuer, data og figurer elevene kan bruke i sine studier, argumentasjon og læring. På første kursdag var temaet matproduksjon, kosthold og klima. Tre påstander var stilt opp for deltakerne; 

  • Vi kan ikke nå 1,5 graders-målet, det er bedre å bruke kreftene på tilpasning
  • Stadig større områder blir umulig å dyrke, matpoduksjonen må legges om
  • Vi må legge om kostholdet, og spesielt redusere kjøttforbruket

Det ble lagt opp til en arbeidsmåte der to og to grupper arbeidet med samme påstand. Til hvert tema var det lagt ut en nettside, med ressurser og informasjon. Etter å ha orientert seg om emnet og ressursene, kom de to gruppene sammen for å utveksle ideer. Mot slutten av sesjonen diskuterte så tre og tre grupper, med ulikt tema, hva de ville anbefale som løsningsforslag. Én utsending fra hver slik storgruppe deltok i en paneldebatt med fokus på prioritering av viktige områder å arbeide med fremover mot 2050.

Artsutryddelsen og naturødeleggelsene vi står for, er et like viktig problem som klimakrisen. FN har sitt klimapanel, men også et sidestilt naturpanel, som gir status og viser behovet for tiltak. I arbeidet med dette spørsmålet tok kurset Naturhistorisk museum i bruk. Et stor antall arter er representert i utstillingene. Oppdraget var å finne frem til én art, og beskrive både utseendet og tilpasningen det gå an å lese ut av det ytre. En undringsoppgave i tillegg er å tenke omkring hva som kan true denne arten, om noe. Arbeidsmåten ble valgt ut fra Fagfornyelsens forpliktelse om at elevene skal møte naturfaget som et praktisk og aktivt fag, på flere arenaer. 

Energi er et nøkkeltema i klimadebatten, og når vi planlegger fremtidens bærekraftige samfunn. 

Produksjon, konvertering, lagring og bruk setter avtrykk, både i naturen og i klimaregnskapet. Greenstat arbeider med forskningsbasert bruk av hydrogen som energibærer. I dag er det vanlig å produsere H fra naturgass. Elektrolyse ved hjelp av ren elektrisitet er et miljø- og klimavennlig alternativ, som kommer mer og mer. I Norge har vi svært gode forutsetninger for slik produksjon. Daniel Lewis fra Greenstat foreleste om de tekniske, kjemiske og miljømessige sidene av hydrogenbruk. H kan lagres og fraktes i flytende form, men det krever nedkjøling til -253 grader K. 

Brenselcelle
Elektrolyse og brenselceller kan vi arbeide med i liten skala på skolen – slik at elevene får egen opplevelse med teknologien

Det vanligste er derfor komprimert H, under stort trykk. Hydrogenet driver en brenselcelle, som igjen gir strøm til en elektromotor. Både skip, biler og tog kan med fordel bruke H som drivstoff. Det går an å ha med store mengder og få god rekkevidde, for eksempel på et skip som ikke kan ha med ubegrenset med batterier. Det blir eksperimentert med H-fly. 

Det finnes også andre bruksområder, i prosessindustrien. Bedriften Tizir i Tyssedal står for en stor del av CO2-utslippene i Hordaland, fordi det blir brukt kull i prosessen med å produsere titan. Det er mulig – men svært kostbart, å bruke hydrogen i prosessen, og dermed bli kvitt utslippene. Tizir samarbeider med Greenstat om en hydrogenløsning. 

Det er ikke fyllestasjoner for H-biler i drift i Norge i dag. Forsøk med hydrogenferger og andre skip, er i startfasen. 

Raftosenteret arbeider med menneskerettigheter, og deler ut Raftoprisen. Senteret tilbyr også undervisning for skoler, med programmet ‘Fremtidspiloten’. Julie Ane Borge presenterer et utdrag av elevarbeidet. I et styrt program over flere dager ser elevene på konsekvenser av klimaendring, og arbeider med løsningsforslag. En sentral del er et rollespill, der elevene engasjerer seg i skjebner som følger av katastrofen når et øysamfunn går under. Slikt skjer i verden i dag, grundig dokumentert av en egen rapport fra FNs klimapanel om små øyer. Det paradoksale i situasjonen kommer tydelig frem i rollespillet: Øyfolk fra Polynesia har minst av alle skyld i den globale oppvarmingen – men får samfunnet sitt utradert, og blir i tillegg internert og forfulgt. 

Lærere på kurs i rollespill på Raftosenteret i Bergen
Foto fra rollespillet. Øyfolket er internert,, og det oppstår vanskelige situasjoner rundt flyktningeleiren

Psykologen Nikki Harré har lagt mye av det pedagiske grunnlaget for undervisningen på Raftosenteret. Hun fremmer tre hovedideer: 

1 Menneskene søker lykke

2 Folk vil gjerne handle riktig

3 Vi følger og tar etter hverandre

Aksiomer som gir opplagte muligheter for en bedre verden, Harré kaller sin tenkning ‘Psychology for a better world’. 

Bra!

Vedlegg

Legg igjen en kommentar