Helse og livsmestring på Naturfag 1

Folkehelse og livsmestring er tverrfaglig tema også i ny læreplan. Noen sentrale emner å arbeide med i skolen ble løftet frem på samlingen i mai.
Livsstilslotteriet er et av de metodiske grepene som blir prøvd ut på kurset
1 Ernæring, helse og helsepåstander.
Therese Halvoresen Røst fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet så på dette emnet. På forhånd var det samlet inn en rekke helsepåstander fra elever på skolene. Eksempler:

Du får oransje hud av å eta for mykje gulerøtter.

  • Botox hjelper mot migrene.
  • Ein ødelegger tannemaljen om ein brukar tooth whitening.
  • Dersom ein et maiskorn vert det popkorn i magen.
  • Frokost er dagens viktigste måltid
  • Det er farlig å svelge sukkerfri tyggis. Den blåses opp i magen 
  • Når du teikner på deg selv kan du få kreft. Penoltusj er verst 
  • hvis du spiser gulerøtter får du bedre syn
  • Røyking ødelegger deg
  • Tyggis blir 7 år i magen din dersom du svelger den
  • Du får vondt i magen av å spise deig
  • spiser du fettet fra kylling kan du få propp i magen
  • Du blir mer konsentrert av å spise mandler
  • Cola for mage og hodeverk
  • Ingefær for halsen

For oss som naturfaglærere er det et spørsmål hvordan vi skal arbeide med slike forestillinger. Noen av dem er riktige, andre har et snev av sannhet, mens noen er oppspinn.

Halvorsen Røst ser på to av påstandene som eksempler:

Frokost er dagens viktigste måltid.

Først må vi spørre hva frokosten inneholder. Kurver over blodsukkernivået viser at en sukkerholdig meny gir rask øking, og raskt fall i blodsukkernivået. Denne frokosten gir deg ikke mye energi utover formiddagen. Et mer variert sammensatt måltid gir en jevnere stigning, og ikke så brått fall. Spørsmålet blir da hva som er ditt neste måltid, følger du opp med et nytt sunt måltid etter noen timer, eller er det bare å holde det gående til en svær middag om kvelden?

Gjennom å studere hvordan ulike næringstoffer fra måltidene gir energi gjennom dagen, kommer vi frem til at det er den totale sammensetningen av næring som er viktig – vi kan ikke peke ut et enkelt måltid som ‘det viktigste’. Gode kilder her er folkehelsinstituttets kostholdsråd, og kostholdsplanleggeren.

Den siste er også en god kilde for å vurdere påstanden

‘du får godt syn av gulrøtter’.

Nettsidene gir informasjon om matvarenes energiinnhold, men også om vitaminer. Det viser seg å være riktig at gulrøtter gir rikelig med vitamin A, som er viktig for synet. Men det er også slik at overdose med A kan være skadelig. Blir det feil å spise lassevis med gulrøtter for å få skarpt syn, og eventuelt bli brun i huden?

Landbrukets informasjonskontor kan hjelpe oss med faktakunnskap: Gulrøttene inneholder betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen. Hvis inntaket blir svært høyt, stopper denne omdanningen, og betakaroten lagres i stedet i underhudsfettet – og gir gulfarge til huden. Begge påstandene om gulrøtter er riktige, og vi har sett hvordan elever kan etterprøve påstandene ved å gå til kvalitetssikrete  kilder.

Elevene skal også kjenne til hvordan forskerne arbeider, og hvordan vi kan undersøke kildene våre. Det er viktig å se på hvordan en undersøkelse er laget, når vi skal vurdere om resultatene viser det vi undersøker. Er undersøkelsen klinisk eller eksperimentell? Hvor mange er undersøkt, og hvordan er utvalget gjort? Har forskningen faktisk undersøkt temaet vi spør etter, eller er svarene vi ser etter utledninger av andre resultat? Elvene kan selv gjøre enkle undersøkelser og erfare hvordan ulikt utgangspunkt og ulike metoder gir forskjellig type resultater.

Gode huskeregler er:

  • Alt du hører er ikke sant, Informasjonen kan være falsk
  • Vurdér fordeler og ulemper med det du har lest, både på kort og lang sikt.
  • Hva er viktig for meg? Skal for eksempel bare økonomi telle, eller er bærekraft også et viktig parameter?

En nettside som går gjennom helsepåstander kritisk kan være nyttig:

https://www.testingtreatments.org

Troverdige påstander kjennes på:

  • Forskningsbasert kunnskap
  • godt sammeligningsgrunnlag
  • tilfeldige utvalg for undersøkelser
  • størrelse på studiene

Dårlig grunnlag for påstander er derimot:

  • Personlig erfaring (min tante hadde …)
  • Hvor lenge saker har eksistert
  • ‘Mange bruker…’
  • Høy pris
  • Økonomiske interesser står bak informasjonen
  • Eksperter uttaler seg utenfor eget fagfelt
Søvn er et annet viktig tema for ungdom.
Jelena Mrdalj fra institutt for biologisk og medisinsk psykologi tar opp temaet. Først om døgnrytme:

Mennesket er et dagdyr. Vi er aktive når det er lyst, og sover om dagen. Rytmen i kroppen vår har en frekvens på om lag 24 timer; den er ofte litt lengre. Prosesser i kroppen endres fra dag til natt: kroppstemperaturen synker, utskillelsen av veksthormon øker i den perioden vi vokser, melatonin-nivået øker, oppmerksomheten til omgivelsene synker. Søvn skiller seg likevel fra besvimelse med at søvnen er reversibel, vi kan vekkes. Andre karakteristika for søvn er endret positur (vi legger oss ned), avslappet muskulatur og lite reaksjon på stimuli.

Søvn er likevel mer enn hvile eller mangel på aktivitete, den er en aktiv prosess. Det er flere typer av søvn: REM søvn og ikke-REM søvn, der også dyp søvn inntreffer. Om natten går vi gjennom flere søvn-sykluser, hver på om lag 90 minutter. Hver syklus har en del REM-søvn. den dype søvnen kommer tidlig i forløpet.

Søvnbehov og døgnrytme henger nøye sammen. Det gir best utbytte å legge seg når søvnbehovet er størst, og kroppstemperaturen er på vei ned.

Behovet fro søvn endrer seg gjennom livet. Små barn har mye REM-søvn og sover store deler av døgnet. Eldre sover mindre, og har også mindre REM-søvn. Også døgnrytmen forskyves, ungdommer har en time forsinket sovne-våkne-rytme. I snitt trenger ungdommer 8-9 timer søvn hver natt, men det er individuelle forskjeller. Det er påvist sammenheng mellom søvnlengde og karakterer på skolen.

Det blir diskutert om skjermbruk kan forstyrre søvnen. Blått lys holder oss mer våkne, og det har vist seg at lesing på skjerm kan gi forsinket innsovning Lite og dårlig søvn blir assosiert med fedme, høyt blodtrykk og kolesterol, endret blodsukkerregulering og økt aktivering av immunforsvaret. God søvnhygiene kan derfor gi stor helsegevinst. Enkle råd er å få regelmessig mosjon, ikke sove på dagtid, ha samme døgnrytme hele uken ikke ha på sterkt lys om man er oppe om natten.

Livsstilskofferten er et annet middel til å få i gang diskusjon og refleksjon. I en barnekoffert er det samlet en rekke markører, indikatorer og artikler som representerer valg i livet. Hvert objekt kan være utgangspunkt for undervisning og refleksjon, gruppering av identitetsmarkører gir en annen vinkling.
Ungdom og psykisk helse er mye omtalt.
Vivian Woodfin fra instiuttt for klinisk psykologi har tittelen ‘selvmedfølelse og livsmetsring’ som tittel på sin sesjon.

Medfølelse er et evolsjonsmessig fortrinn hos menneskene. Vi er så og si ‘født til å være gode’. Medfølelse gr trygghet og fellesskap. Det visers eg imidlertid at vi reagerer annerledes på våre egne vansker, enn på andres. Vi tror vi er alene om å ha det vondt, og vi er strenge med oss selv. Når vi ikke strekker til, oppdager begrensninger hos oss selv, føler oss avvist eller kjenner ubehag har vi bruk for selvmedfølelse. Nettopp oppfatningen om at ‘jeg er ikke alene om dette’ skiller selvmedfølelse fra den negative selvmedlidenheten, der første tanke gjerne er at ‘det er bare jeg som har dette’.

Selvmedfølelsle overlapper med selvtillitt. Selvtillit måler vi mot andre mennesker – ‘jeg er like god som de.
Selvmedfølelse gir mindre redsel for nederlag.

Lidelse finnes i livet, det er en viktig erkjennelse. Folkehelseinstituttet anslår at halvparten av befolkningne blir rammet av en psykisk lidelse minst én gang i livet. Vi har eller får erfaring med lidelesen, men vi har sjeklden lært om den. Den er forbundet med sorg og død, kroppens sårbarhet, ansomhet og adskillelse, overveldelse og traume,og med ufrihet.

Stress er en naturlig, og i utgnagspunktet positiv tilstand. Stress er en respons mot fare, og gjør at vi har overlevd som art. Holdningen vår til stress kan virke negativt.

Det går an å lære å bli mer vennlig mot seg selv. Ungdom møter krav og forventninger på mange plattformer: livsperfeksjonisme, en ‘livspakke’ av vellykkethet, krav om utseende. Forventningene går på tvers av generasjonene – mamma er like kul og trener på samme helsestudio som 16-åringen. De møter kunstige rollemodeller, med et overdrevent, noen gangen narsissistisk, selvfokus. Det er et paradoks at ungdommer føler seg mer og mer mislykket, men fremstår som mer og mer vellykket.

Det går an å arbeide med den destruktive selvkritikken. Motgang kan møtes med selvmedfølelse, da kommer man raskere tilbake, arbeider seg opp igjen. Destruktiv selvkritikk kan vi se på som en indre kritiker, som får for stor plass. Kritikeren kan møtes, observeres og endres.

Woodfin viser hvordan enkle øvelser kan gi innsikt i hvordan vi oppfatter vanskelige situasjoner, og hvordan vi kan bearbeide dem.

Antibiotikaresistente bakterier er en alvorlig trussel mot folkehelsen, og for hele samfunnet.

Den britiske helsedirektøren advarte allerede i 2012 mot faren: «Antibiotikarsistens er en like stor trussel som terror» sa hun i sin årlige rapport.

Under et besøk på lepramuseet i Bergen så kurset på problematikken sykdom, smittevern, vaksiner og resistens.

et enkelt spill for elever illusterer mutasjon og antibiotikaresistens. Nonstopen lar seg drepe med antibiotika, stjernene er immune, og blir snart de eneste som er igjen.