Natur på Naturfag 1

Vil en isbit smelte helt likt i saltvann som i ferskvann? 

Etter en kort diskusjon er vi klare til å prøve; en farget isbit i et glass med saltvann, og en lik bit i et glass med ferskvann. Utviklingen i glassene er tydelig forskjellig, og gir grunnlag for observasjoner, forklaringer og diskusjon. Naturfag 1 er i gang. 

Vårt nære slektskap med sjimpansene.

Professor Øyvind Fiksen viser i sitt foredrag at vår evolusjonære slektskap med den andre primatene er parallelt: Fra en ‘urmor’ har de ulike utviklingslinjene gitt menneskearten langs èn linje, og sjimpanser langs en annen. For skoleelever kan vi illustrere den evolusjonære reisen som en biltur tilbak ei tid, for eksempel langs Rv7 fra Bergen til Geilo. Elevene kan starte; de stiller seg opp med en meters mellomrom. Hver meter er én generasjon, 25 år. 30 elever rekker 750 år tilbake, til middelalderen.

Herifra må vi tegne linjen på kartet. Ved Stanghelle er vi 1 million år tilbake i tiden, på Geilo har vi tilbakelagt 6 millioner år. Her finner vi vår felles stammor, mennesket og de andre primatene skiller lag. Veien tilbake til Bergen vil vise menneskets utvikling – sjimpanse-linjen tar toget. Veien tilbake er like lang for begge, men langs ulike  traséer, og med et annet resultat. Tilbake i klasserommet kan dagens menneske håndhilse på sin venn og slektning sjimpansen. Dette blikket på evolusjonen er både et didaktisk grep – og et viktig perspektiv på biologien, der Darwins evolusjonsteori er helt sentral.

 

Bioceed – senter for fremragende universistetsundervisning

Professor Vigdis Vandvik er leder senteret. En grunntanke er at undervisning skal være forskningsbasert, og bli til i fellesskap slik forskningen blir. Bioceed legger tre hovedpillarer til grunn for undervisningen: fagkunnskap, ferdigheter og sosial tilknytning. Biologien skal ha en plass i samfunnet, og studentene skal oppleve dette gjennom studiet. Praksis i studieløpet er et middel, økt egenaktivitet og feltstudier et annet. Vitenskapelig arbeidsmåte har alltid bygget på fagfellevurdering, kritikk, fellesskap og publisering. I Bioceed blir de samme prinsippene tatt i bruk for å bygge opp god undervisning. Forskningen sier at motiverte og aktive studenter lærer bedre – så legger man vekt på motivasjon og aktivitet, med alt det innebærer. For eksempel er studentene direkte engasjerte i å utvikle apper for artsbeteming – artsapp. Studentene driver også BioRakel, BioStats og Teach2Learn – alle ressurser for andre studenter og god læring. 

Vandvik orienterte også om noen av sine forskningsprosjekter. Plantenes reaksjon på klimaendringer er en hovedproblemstilling. Planting av skog som klimatiltak er ett eksempel. Trær binder karbon, men det er en misforståelse å tro at skog gir bedre karbonfangst og senker global oppvarming. For det første er det meste av karbonet bundet i jordsmonnet; om det er trær eller gras oppå jorden betyr prosentvis lite for karbonbiningen. For det andre gir en mørk granskog en sterkt minsket albedoeffekt. Det blir reflektert mindre varme fra overflaten der skogen står, og denne faktoren overskygger langt den svake økningne av bundet karbon. En granskog bidrar derfor ikke til nedkjøling, tvert i mot binder den varme til jorden og bidrar til temperaturøkningen. Det viser seg at moser kan være langt bedre karbonfangere en store trær – mosene er klimaheltene!

Arboretet og botanisk hage.


Bjørn Moe er botaniker og undervisningsleder i Arboretet på Milde ved Bergen. Andre dag på kurset er lagt til Arboretet, som et feltkurs. Tema er artslære, tilpasning, økologi og undervisning i biologisk mangfold. Noen eksempler:

Svartor får ikke høstfarger, slik de fleste andre lauvtrær får. Grunnen er næringsopptaket. Nitrogen er som regel en minimumsfaktor for plantene. Trærne drar inn klorofyllet fra bladene om høsten for å spare nitrogen. Svartor har en soppknoll på røttene. Soppen binder nitrogen direkte fra luften, og treet drar nytte av god tilførsel. Oren trenger ikke spare på nitrogenet, og kan stå grønn og drive fotosyntese til langt ut på høsten. 

I avdelingen med norske trær kan vi se hvordan suksesjonen fungerer. Pionerene, som bjørk og rogn, vil innta nye vokseområder som blir tilgjengelig – for eksempel innmark som gror igjen. De er relativt små, og skygger ikke hverandre ut. Disse treslagene blir heller ikke særlig gamle. Etter hvert invaderer de store trærne, klimaksartene: eik, alm, ask. Dette er store trær med tette kroner, som skygger ut mindre trær og busker. De overtar, og står i flere hundre år. 

I botanikken skiller vi mellom kultivarer og arter. Kultivarene er hybrider, som er dyrket frem av ulike grunner – til nyttevekster eller prydplanter. Arboretets store samling av Rododendron viser dette – kultivarene står samlet langt unna artene, for å hindre uønsket krysning. 

Fremmedartlisten og rødlisten er representrert med et utvalg arter. Fremmede arter er planter som er kommet til Norge etter 1850. Artene på listen er ikke nødvendigvis uønskete, selv om de er nye i Norge. Noen gir likevel problemer – de skygger ut arter vi ønsker å ha, eller endrer økologien på annen måte. 

Arboretet har flere avdelinger – blant annet en stor nytteveksthage, og en samling gamle hageplanter omkring Blondehuset midt i området. Spesielt i tresamlingen er eksemplarer av artene som danner verdens høyeste, og verdens største trær, redwoodene. Også ‘urtidstreet’, metasequoia glyptostroboides, er represenert med fine eksemplarer. For 100 millioner år side fantes det  store skoger av dette treet. Frem til 1947 var det bare kjent som fossil. Da ble det funnet levende eksemplarer i en dal i Kina. Derfra er det spredd frø til botaniske hager i hele verden. 

Hjellestad skole ligger nær Arboretet, og har et samarbeid. Skolehagen ligger inne på Arboretets område, og elevene får både hjelp til stell, og gode råd fra de ansatte. Konseptet for skolehagen er ganske enkelt; elevene dyrker nyttevekster i pallekarmer. Noen pryd- og krydderplanter er det også plass til. Hver høst kan skolen så by sine samarbeidspartnere på lapskaus kokt på selvdyrkete grønnsaker. På kursdagen orienterte lærer Nina Lokøen Knudsen om skolehagen.

Skolelaboratoriet introduserer verktøy for utforskende feltarbeid. Miljølære er skolenes nettsted for observasjon og bærekraftig utvikling. Det er utviklet artskort basert på den systematiske oversikten Miljølære har over norske arter. Lærerne kan velge ut og trykke ‘fotballkort’ med artsomtale og bilder, og gi eleven utfordringer og oppdrag ute. På miljolare.no er det så registreringsmuligheter for mange utforskende undervisningsprogram; fremmede arter, planteregistrering, smådyr, ‘følg et tre’, gamle eiker, – for å nevne noen få. 

Siste dag på kursamlingen blir brukt til å prøve ut videreutdanningens mange muligheter, ressurser og utfordringer. Deltakerne skriver en didaktisk oppgave, deltar i diskusjoner på mittuib.no, ser på pensumslitteraturen og blir kjent med arbeidsgruppene de også skal ta eksamen sammen med. 

Og isbiten? Du kan følge med på smeltingen her.