Folkehelse og livsmestring på Naturfag 1

Livsstilskofferten inneholder markører, symboler og indikatorer som forteller om grensesnittet mellom individ og fellesskap

Oppsummering fra foredrag og aktiviteter:

Jelena Mrdalj, institutt for biologisk og medisinsk psykologiDøgnrytme og søvn

Mennesket har som art tilpasset seg et liv med aktivitet i dagslys. Biologiske prosesser optimaliserer virksomheten i dag- og nattfasen; vi får mest mulig ut av både våkentid og søvn.

Døgnrytmen våre i indre biologisk klokke gir et døgn på 24,2 timer. Vi ville strekke døgnet, dersom vi ikke hadde informasjon om lys natt/dag. Men så har lyset en sterk påvirkning, både på døgnrytmen og på hjerneaktiviteten vår. Man har de siste årene funnet en ny type reseptorer i øyet, som formidler informasjon om lys til den biologiske klokken. Disse reseptorene, som altså ikke er verken staver eller tapper, tar informasjon om blått lys – altså lys med høy energi(kort bølgelengde), og er bare tilstede i noen få celler i øyet. De gir også signaler til andre deler av hjernen, som fremmer årvåkenhet og sinnsstemning. Forsøk er i gang med å tilføre lys i simulert nattarbeid; mer lys, og mer blått lys, som har mest energi. Lys kan ha både positive og negative påvirkninger, mye kunstig lys kan for eksempel virke negativt. Døgnrytmen er litt treg å vende, den trenger en dag pr tidssone for å komme i takt dersom vi har beveget oss øst-vest. Hormonbalanse og fordøyelse tar enda lenger tid for å tilpasse seg. Alle organene i kroppen har sin ‘klokke’. men de er alle styrt av ‘den biologiske klokken’, ‘masteruret’ i kroppen.

Døgnrytme: Melatonin skilles kun ut i mørket, styres av lysmengde. Uavhengig av aktivitet. Lysterapi kan være med på å styre eller justere døgnrytmen.

 

Søvn:

Er en reversibel tilstand av sterkt nedsatt bevissthet og reaktivitet på ytre stimuli. Kjennetegnet også av endret positur og muskelavslapning. Deles inn i REM og non-REM-søvn.

(REM=rapid eye movement)

Hjernen er svært aktiv under søvnen, men lite ytre stimuli når hjernebarken.

Søvnen styrker mental helse, immunforsvaret og hukommelsen. Gjør det mulig å takle komplekse situasjoner, Når vi er våkne påvirkes synapsene i hjernen. De skal bearbeide stimuli og og gi reaksjon. Under søvn lukkes ytre påvirkning ute, og hjernen kan ‘rydde’ i synapsene.

Sønvfasene, syklus gjennom natten: vi sover dypest straks etter at vi har sovnet, så går vi opp igjen til nesten våkentilstand før ny dyp søvn inntreffer. Fasene gjentar seg, 4-5 ganger i løpet av natten, selv om rem-søvnen ikke blir så dyp. Søvnen bør ha en uavbrutt periode, såkalt konsolidert søvn.

Søvnbehov bygges opp jo lenger vi er våkne. Søvnbehovet er størst når kroppstemperaturen er lavest. Søvnbehov og døgnrytme følger hverandre (i beste fall), slik at vi våkner når søvnbehovet er dekket og døgnrytmen tilsier at det er morgen. Om man legger seg til å sove i utakt med døgnrytmen, våkner man gjerne tidligere. Babyer sover opptil 17 timer i døgnet. søvn er svært viktig for utviklingen. Søvnbehovet avtar, til 7-8-9 timer, og er så stabilt livet ut. Døgnrytmen endrer seg gjennom livet, fra mange søvnperioder, til mer konsentrerte, og så til én hovedsøvnperiode. Rytmen er litt forsinket i ungdomstiden. 17-19-åringer vil ha søvnen noe senere på døgnet, men de trenger like mye søvn.  i 70-80-årsalderen øker behovet for søvn igjen.

Livsstil påvirker søvnen; man velger for eksempel å være våken lenge for å følge med på sosiale medier.

Ungdom trenger 8-9 timer søvn, kortere tid påvirker akademisk prestasjon. Noen delstater i USA har utsatt skolestart (tid på dagen) pga døgnrytmen.

Det er viktig å lære barn og unge om søvn: hva søvn egentlig er, hvor viktig døgnrytme og søvnhygiene er, å opparbeide bevissthet om søvnen. De unge må forstå kroppen og hva som skjer, da kan de være mer bevisste og innrette seg. Mye lyseksponering fra medier/skjerm kan gi dårligere innsovning og påvirke rem-søvnen. Mye blått lys fra skjermene, kan filtreres vekk (kveldsfunksjon) Folk som leser fra i-Pad sovner senere, og får senere dyp søvn.

Lite og dårlig søvn kan ha sammenheng med overvekt og fedme, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, endret blodsukkerregulering, økt aktivering av immunforsvar (betennelsesreaksjoner).

Å sove lite og uregelmessig, kan også påvirke matvanen, gir ‘snacksing’.

 

Råd for bedre søvn

  • regelmessig mosjon
  • unngå å sove om dagen (i alle fall ikke mer enn 20 minutter)
  • sov i sengen, ikke bruk mer tid i sengen enn det som skal være søvn
  • stå opp til samme tid hver dag
  • få dagslys, helst om morgenen
  • ikke sterkt lys om natten

 

Per-Einar Binder, institutt for klinisk psykologi

Selvmedfølelse er et fagfelt som er kommet sterkt innenfor psykologien.

Medfølelse henger nøye sammen med samhørighetsfølelse, en grunnleggende vennlighet. Empati er en følelse av innlevelse, medfølelse er mer aktivt; vi vil gjøre noe for å lette det som gjør vondt. Hele livet gir vi signaler om at vi trenger hjelp/medfølelse – og da må det være noen der, som tar imot.  Dette er også en del av samfunnskontrakten, vi har et stort nettverk som hjelper medmennesker. Mennesker viser medfølelse innenfor arten: vi hjelper fremmede, og vi for eksempel bøye oss ned til et fremmed barn som sitter alene og gråter.

Emosjonell sensitivitet har gitt evolusjonær gevinst, dette er en av mekanismene som gjør at mennesket klarer seg bra som art.

Selvmedfølelse handler mye om å behandle seg selv slik en god venn ville gjort. En øvelse Binder bruker går ut på å hente frem en opplevelse som har vært vond og vanskelig, og så spørre: hva sa du til deg selv i denne situasjonen? Hva var det du egentlig hadde trengt å høre, hva ville en god venn sagt til deg? Er det samsvar her – gir du deg selv hjelp og medfølelse slik en venn ville gjøre, eller er du selvbebreidende og straffende?

Prinsippet om å behandle seg selv slik en god venn ville gjort, er en nøkkel til å forstå verdien av selvmedfølelse. De fleste som opplever angst, nederlag og sorg vil tenke ‘det er bare jeg som har det så fælt’. En samtale – eller en indre samtale – vil vise at følelsene er vanlige. Vi må erkjenne at de vonde og vanskelige stundene finnes, og stadig dukker opp i livet. Vi trenger ikke forsvinne inn i selvmedlidenhet, men vi kan oppmuntre, trøste og berolige oss selv – si til oss selv det vi trenger å høre, og la det være sant der og da. ‘Ikke vær så slem mot deg selv’ heter en av bøkene til Per-Einar Binder.

 

Therese Halvorsen Røst, nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

 

Røst arbeider med å utvikle et verktøy for å analysere påstander og forestillinger om ernæring og helse. På forhånd hadde deltakerne samlet en rekke mer og mindre horrible myter, som:

Gulrøtter er ikke så lurt å spise, for de har høy GI (glukemisk indeks).

Poteter er usunt.

Du kan bli avhengig av sukker.

– Superfoods gir oss et bedre liv

– Spis antioksidanter for å leve lenger

– Vi trenger melk, hver dag

– Gluten, gift eller god mat?

– Ekstra protein gir ekstra muskler

– Oppdrettslaks har mindre omega 3 fettsyrer en vill-laks

– Hvis du trener nok kan du spise alt du vil

– Stråling fra mobiltelefoner, WiFi, sendemaster osv gir oss kreft

– Aspartam er farlig

– Alle solkremer er bedre en ingen

-Man blir mer glad av å være ute og av å være i fysisk aktivitet.

-Grønnsaker er sunt.

-Spis variert!

-Man må ta vare på seg selv og andre. (Caring is shearing).

-5 om dagen

-Sukker er som gift for kroppen og kan mellom anna føre til autisme
-om du er tynn som ungdom, bør du ete mykje proteinar
-det er unaturleg å drikke mjølk
-kunstige søtningsmiddel i brus er farleg for oss
-det går fint med lite søvn til vanleg, så lenge ein søv lenge laurdag og søndag og hentar seg inn
-ein jobbar betre når ein høyrer på musikk

 

 

Therese Halvorsen Røst sier generelt om vurdering av slike påstander:

 

1 Alt du hører er ikke sant

2 Fordeler og ulemper, se begge sider

3 Hva har dette å si for meg? Hva medfører informasjonen for egne valg og handlinger

 

Grunnlag for å tro på påstander, hva skal vi stole på

-Personlig erfaring; her vet ikke hva som er årsaken til erfaringen. Du kan ha blitt syk etter å ha spist pasta eller drukket melk, men du kan ikke konkludere med at ‘pasta er giftig’ eller ‘jeg tåler ikke melk’,

-Hvor lenge har det eksistert, vært i bruk; gir ingen garanti for virkning eller næringsverdi.

-Hva tingene koster, er det bedre fordi det er dyrere?

-Eksperter, ekspertuttalelser; vi må se nærmere på hvem ekspertene er, hva grunnlaget deres er, hvilke studier de baserer seg på.

 

Studiedesign, forskerne setter opp forsøkene sine ulikt.

Det er vanlig å beskrive en populasjon, med en gruppe som blir undersøkt for en effekt (kohort) og kontrollgruppe som lever helt vanlig. Metoden kan gi skjevheter, i utvalg av gruppe, størrelse av gruppen og annet.

Randomiserte studier, med tilfeldig utvalg som blir studert over lang tid, gir best resultat.

Metaanalyser gir store mengder data, fordi de sammenliger mange studier. Slike er basis for eksempel for kostholdssrådene.

Vi må se etter:

Forskningsbasert kunnskap.

Godt sammenligningsgrunnlag

Tilfeldige grupper

Objektivitet, blindet av for hverandre; eventuelt dobbeltblindet

Størrelse på studiet

Hvordan data blir tolket i studien.

Hva sammenligner vi, hva er hele bildet? Undersøke det vi vil ha svar på.

 

Kostholdsrådene:

  • bygger på gjennomgang av vitenskapelig litteratur
  • revideres ved ny kunnskap
  • utgangspunkt i aktivitet og kost i nordiske land
  • laget for folk flest, ved sykdom og utsatte gruppe gjelder andre råd
  • øvre/nedre grenseverdier.
  • gjelder store deler av befolkningen, treffer ikke marginalgruppene

 

Rådene er:

-variert kosthold

-energibalanse

-5 om dagen; 3 grønnsaker, 2 frukt, juice teller bare 1

-grove korn

-fisk og sjømat

-magert kjøtt

-magre meieriprodukter

-olje flytende margarin

-mindre salt

-lite sukker

 

Når vi tar valg innenfor dette regimet, skal vi huske av valg også er bortvalg: velger vi grovt brød, har vi valgt vekk fint brød. Det er viktig å ha variert kost, få noe fra hver gruppe til hvert måltid hver dag.

 

I en øvelse viste halvorden Røst hvordan informasjon om kosthold og helse siles ut til befolkningen. Hun la frem tre tekster: en forskningsartikkel, om fettforbrenning i sammenheng med kreftbehandling og andre sykdomstilstander. Så en pressemelding om den samme forskningen, skrevet for det almenne publikummet. Den tredje artikkelen er presentert som et intervju med forskeren, publisert på et nettsted for trening. Nettstedet har aldri vært i kontakt med forskeren, men fingert intervjuet ut fra pressemeldingen.

I diskusjonen kommer det tydelig frem at det er de som leser pressemeldingen, skrevet av forskeren, som får best forståelse av forskningsresultatene. Den publiserte artikkelen, på engelsk, er ikke så tilgengelig, og ‘intervjuet’ er både fordreid og ufullstendig.

 

Agnes C W Giertsen, Høgskolen på Vestlandet og helsestasjonen på Engen

 

Hva sier helsesøster?
Giertsen har lang erfaring fra skolehelsetjenesten, undervisning og praksis på helsestasjon.

De fleste unge er fornøyde med livet og foreldrene sine, og de mener de skal få et lykkelig liv.

Det er likevel en økning av psykiske plager, spesielt blant unge jenter. Når ungdommer blir spurt om erfaring fra siste uke, svarer nesten halvparten at de bekymrer seg for mye om ting, mange oppgir at ‘alt er et slit’, og at de har søvnproblemer. ‘Psykisk helse’ blir ofte negativt oppfattet, det kan være bedre å bruke begrepet ‘trivsel’.

Giertsen definerer livsmestring som ‘å kunne forstå og ha mulighet til å påvirke avgjørende faktorer for mestring av eget liv. Høy livskvalitet forutsetter en god balanse mellom de krav omgivelsene stiller og de forutsetninger som enkeltmennesket har. ‘

Skolehelsetjenesten er en samarbeidspartner for skolen for å oppnå målsettingene som ligger i at folkehelse og livsmestring blir ett av tre hovedtema i fagfornyelsen.

Helsesøster skal:

Fremme psykisk og fysisk helse

Fremme gode sosiale og miljømessige forhold

Forebygge sykdommer og skader

Samarbeid med skolen: Opplæringsloven kap. 9 a

Samarbeide tett med skolen både i forhold til individ og systemarbeid

Helsesøster kan gi kunnskap om helse, være med i forbyggende tiltak, og delta i helsefremmende programmer på skolen. Noen slik er i gang på mange skoler: Zippys venner, VIP og drømmeskolen er eksempler. Det blir nå satt i gang et pilotprosjekt i Fana bydel i Bergen, blant 8.klassinger.

 

 

Livsstilslotteriet og livsstilskofferten

Samlingene på videreutdanningen har alltid med øvinger og praktiske innslag for klasserommet. Denne gangen ble livsstilslotteriet og livsstilskofferten presentert. I lotteriet trekker deltakerne egenskaper og forutsetninger, som gir økt eller redusert levealder. Gjennom loddene får hver enkelt en profil, og kan regne ut økt risiko i sin befolkningsgruppe.

Kofferten inneholder indikatorer, eller livsstilmarkører om man vil. I klasserommet kan den sette i gang refleksjon og diskusjon på mange plan. Livsstilskofferten har sin egen nettside.

St.Jørgens hospital – lepramuseet

Det ble skrevet medisinsk verdenshistorie i Bergen på 1800-tallet. Legene Daniel Danielsen og Armauer Hansen drev forskningen på lepra fremover. Hansen klarte å identifisere leprabasillen under mikroskopet, og hadde for første gang vist at en kronisk sykdom skyldes en bakterie. Han arbeidet ved St.Jørgen hospital, som nå er museum, midt i Bergen sentrum. Historien om de utstøtte, lidende, spedalske kommer nær når vi er innenfor de 300 år gamle veggene i sykestuen. Historien lærer oss mye om sykdom, smitte og smittevern, og om hvordan ny naturfaglig kunnskap bygges. Det går også en direkte linje til dagens debatt om vaksine, helsevern og beredskap – historien om epidemiene og helseplagene stoppet ikke med utryddelsen av lepra – Hansens disease – i Norge. Kursdagene avsluttes på St.Jørgens hospital, vi forlater 1700-tallet og går ut til en blek vintersol i bygatene. Før den siste leprasmittete i Bergen døde, spredde HIV-epidemien allerede frykt i vesten. Nå er meslinger på fremmarsj, psykiske lidelser og livsstilssykdommer brer seg – skolen har en stor oppgave om den skal sikre folkehelse og livsmestring.