Biologisk mangfold på Naturfag 1

feltundervisning
Kurset samlet ved fjellhagen i Arboretet og botanisk hage

Elever er opptatt av evolusjon og livets historie. På mellomtrinnet er dinosaurene spennende, eldre elever kan være opptatt av det filosofiske; ‘Det er bare en teori’. Eksemplene kom frem i en kort diskusjon som innledning til professor Øyvind Fiksens foredrag på videreutdanningskurset. Gjennom kursdagene gikk temaene videre til biologiundervisning, planter og klima – og en hel dag i vakre naturomgivelser i Arboretet og botanisk hage.

‘Vårt nære slektskap med sjimpansene’ er undertittel på Fiksens foredrag.Et hovedpoeng er å vise at mennesket har felles stammor med de andre primatene. Et metodisk grep for å vise slektskapet, og samtidig få frem tidsspennet, er ‘lang rekke’.  Dersom vi lar en generasjon, 25 år, være en meter, kan elevene stille seg på rekke. En skoleklasse kommer tilbake til et årstall på 12- 1300-tallet. På et kart kan vi tegne rekken lenger, etter 400 metere er vi tilbake til istiden. Fra Bergen kan vi for eksempel følge veien til Voss, Hardanger og Geilo. Underveis møter vi den siste Neandertaler, ‘Lucy’, Homohabilis – og på Geilo, 6 millioner år tilbake, vårt felles opphav med sjimpansene. Trekket er nå å starte tilbakereisen til nåtiden, og vise at sjimpansenes utvikling går en annen vei – de tar for eksempel toget tilbake til Bergen. Vi bruker E16, og først tilbake på skolen treffer vi apene – som nåtidens sjimpanse. Vi er i nær slekt, men ikke avkom etter hverandre.

‘Lang rekke’ er eksempel på at studenter og elever blir aktivisert i sin egen læring. Institutt for biologi har opprettet et eget senter for fremragende undervisning, BioCeed. Sentralt i senterets tenkning om undervisning er triangelet Fagkunnskap-Samfunnsrelevans-Praktiske ferdigheter.
I sitt foredrag om BioCeed og biologiundervisningen på UiB, gikk Oddfrid Kårstad Førland inn på hvordan disse prinsippene er utdypet for å gi bedre undervisning og læring. Det første grepet er nettopp å flytte fokuset fra undervisning til læring. Aktive, motiverte og engasjerte studenter lærer mer. De får ansvar, møter faget sitt i praktisk bruk i samfunnet og medvirker til undervisningen. Et eksempel er utviklingen av digitale læremidler. Når BioCeed bestemte seg for å utvikle en app for artsbestemming, ble studentene engasjert i å utvikle innholdet. De må ut i felt, beskrive artene og utvikle innholdet. Denne arbeidsmåten blir fulgt av læringsforskere, som ser en klar sammenheng; de aktive studentene lærer mer. Med å trekke samfunnet inn i utdanningen blir faget mer virkelig, og utdanningen helhetlig. BioCeed skaper et kollegialt fellsskap omkring utdanningen, for å bryte tradisjonen med den ensomme foreleser. Prinsippene for å skape fellesskap kan vi gjerne overføre til skolen:
1 -Snakke sammen med et felles språk, med de samme referansene
2 – Sette av tid og rom for samarbeid
3 -Verdsette innsats for undervisning
4 – Støtte, oppmuntre, utvikle og tilrettelegge for god undervisning
5 – Evaluere, endre, vurdere igjen, endre på ny…
6 – Bygge teamet

Vigdis Vandvik er leder for BioCeed. Hun er også professor, botaniker og forsker. Sammenhenger mellom plantedekke, klima og karbon var tema for hennes foredrag. Bakgrunnen er store forskningsprosjekt, der man ser etter disse sammenhengene gjennom datainnsamling og eksperiment. Forskerne ser på karbondynamaikken i økosystemene: er det balanse i karbonets vandringer fra luft til hav til planter og tilbake til luft? Og kan vi redde klimaet med å øke karbonlagringen, altså prøve å rette opp ubalanse et sted med å forandre et annet sted – som med skogplanting. For å finne svar på dlike spørsmål må vi først vite hvordan plantene reagerer på økt temperatur, hvordan karbonlagringen påvirkes, og hvor de skjulte ulempene finnes. For det første er svarene regionale – en effekt som slår positivt ut i en region, kan være negativ i en annen. Noen steder i verden lagres mer karbon i plantene når temperaturen øker, andre steder lagres mindre. For det ander er karbonfangst ikke den eneste effekten for kliamet med økt plantedekke. Albedoeffekten er vel så viktig – mørk skog gir mindre albedo – mer varme blir magasinert, ikke strålt tilbake til atmosfæren. Denne effekten kan oppveie verdien av mer karbonlagring – mange ganger. Prossesene har en selvforsterkende effekt, de er tilbakevirkende. For å finne ut mer om mekanismene, er det satt i gang forskningsprosjekt som FunCab og Landpress. I det første er spørsmålet hvordan plantegruppene samvirker. Ruter i bakken blir rensket for en eller flere grupper – gras, mose, urter, alt – og ser forskerene på hvorda de andre reagerer på endret konkurranse eller mangel på slik. Landpress ser på hvordan plantedekket regenerer etter brann. Til sammen kan prosjektene kanskje gi svar på spørmålet ‘hvem er klimaheltene i planteverden?’
Det kan vise seg at det heller er mosene, enn de store spektulære trærne.

Feltundervisning
Bjørn Moe setter historien om Urtidstreet inn i historisk og botanisk sammenheng

Andre dag av kurssamlingen på Naturfag1 er lagt til Arboretet og botanisk hage på Milde.
Botaniker og undervisningsleder Bjørn Moe gir en vandrende forelesning som tar deltakerne gjennom viktige plantegrupper, økologi, historie og arter.

Kongsbregnen kan være et eksempel på tilnærmingen. Det står et eksemplar av denne blomsterløse planten ved Mildeelven, og vi ser på den. Moe forklarer hvordan bregnene ordner formeringen uten blomsterorganene. Vi ser på sporangiene, og kan senere kjenne igjen sporehoper på andre bregnearter. Men det er mer å knytte til kongsbregnen: den er nå en sjelden plante på Vestlandet. Kjerneprøver fra myrer og vann viser at den var langt vanligere for 8000 år siden. Vi gikk da inn i en varmeperiode, og pollenanalyse fra kjerneprøvene viser hvordan plantedekket var annerledes i perioden 8-5000 år før nåtid.

bregneblad
Kongsbregnen har sporene samlet, hos andre bregner sitter de bak på bladet
selsneperot
Roten på selsnepe er karakterisk, med kamre. Styr unna denne!

 

 

 

 

 

 

Skjermplantene er et annet eksempel. Som gruppe har de felles kjennetegn; blomstene er ordnet i stor- og småskjermer. Artene er derimot ulike og karakteristiske; den spiselige og mye brukte kvannen var så attraktiv at den var en viktig eksportartikkel fra Norge for 1000 år siden. Bjørnekjeksartene er farlige å nærme seg, de kan gi ubehagelige hudskader. Selsnepen er dødelig giftig, mens jordnøtt igjen kan spises.

Kvann er en stor skjermplante. Et eksemplar er hentet frem for undervisningen. Den huke stengelen, skjermen og baldvermet er tydelig, og planten er merket for sikker identifikasjon for studentene.

Trær er selvsagt en viktig del av plantensamlingen i Arboretet. Norske treslag har en egen avdeling, og gir god mulighet for å drøfte hvordan man kan legge an undervisning om artene for elever. En hovedinndeling er pionerarter, som bjørk og rogn, og klimaksarter som eik og lind. På kurset ble miljolare.no introdusert som et verktøy i elevenes undersøkende feltarbeid. Deltakerne fikk artskort for norske trær, og en introduksjoin til nettstedet.
Norsk rødliste er belyst i en egen seksjon, der det er samlet rødlistete arter. Listen er delt i nivåer, som ‘truet’ eller ‘kritisk truet’. Med elevene finner vi sjelden rødlistearter, de er jo per definisjon sjeldne. Svartelisten, fremmede arter, er mer aktuell å arbeide med. Her har miljolare.no også en egen aktivitet, knyttet til et undervisningsprogram på naturfag.no
Arboretet og botanisk hage er vitenskapelige samlinger, med flere tusen arter som alle er merket og registrert. Noen spesialiteter er iøynefallende og ekstra spennende. Vi er innom verdens største tre, verdens høyste tre, og Urtidstreet, Metasequoia. Dette treet dannet store skoger for 100 millioner år siden, men var frem til 1940-tallet bare kjent som fossil. Bjørn Moe viser et slikt fossilt avtrykk, funnet på Svalbard – men kan også vise frem et levende eksemplar av treet. Arten ble nemlig funnet i en avsidesliggende dal i Kina, der det ble hentet frø i 1948. Frø og stiklinger er spredd til botaniske hager i hele verden, og treet på Milde er nå stort og livskraftig.

Naturfag 1 går videre til teknologiundervisning på samlingen i september. Starten, to dager med naturkunnskap og naturglede, gir forhåpentlig inspirasjon til feltarbeid og annen naturutforskning i klassene.

Legg igjen en kommentar