Fremmede arter – undervisning om biologisk mangfold og forvaltning

Sarah Skouen fra miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland innledet om fremmede arter på Skolelaboratoriets kurs 30.mai:

Hva er en fremmed art? Vi definerer det som en organisme som har fått aktiv eller passiv hjelp av menneskelig aktvitet for å komme inn i landet. Vi skiller mellom fremmede arter og skadelige fremmede arter.

Bekjempelse av skadelige fremmede arter har høyt fokus, EU bruker 100 milliarder kroner i året. Det foreligger nasjonale strategier for å forebygge, begrense og bekjempe utbredelsen. I 2016 kom en forskrift om fremmede arter, med forbudslister basert på svartelisten. Forskriften presiserer ansvar og føringer for bekjempelsen.

Svartelisten er Artsdatabankens over fremmede arter. Det er registrert 2320 fremmede arter i Norge, av disse er 1180 risikovurderte. Av disse igjen er 217 vurdert til å høy risiko, dette er den egentlige svartelisten. 135 av disse er karplanter. Artsdatabankens sider gir mye informasjon om artene, og utbredelsen. Artskart hos artsdatabanken er en fortløpende kartlegging av de fremmede artene, og forvaltningen bruker denne tjenesten for å holde oversikt.

Hva er problemet med de fremmede artene? Invasjon av slike arter får øknomiske konsekvenser for primærnæringene, og økologiske følger. Noen arter kan gi direkte helseplager, som allergi.

Konkurransen fra de invaderende artene gir tap av biologisk mangfold. Genetiske ressurser kan endres og utarmes, gjennom hydbridisering og utkonkurrering av stedegne arter.

I Hordaland har fylkesmannen fokus på arter som er i etableringsfase, og arter som truer verdifulle naturområder.

Et eksempel er boersvineblom, som er kjent fra Bomlø. Den sprer seg raskt, men er forløpig ikke kommet ut over Bremnes. Andre arter er hemlokk, kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks, vasspest og rynkerose. På ‘venteliste’ står jyvel, sitkagran og flere.

Det er viktig å ta bilder av observasjoner, slik at registreringer kan kvalitetssikres – flere av artene kan forveksles med mer uskyldige forvekslingsarter.

Kjempebjørnekjeks har ikke så mange kjente lokaliteter i fylket, så det skal være mulig å utrydde den. Metodene for å fjerne arter er ulike. Kjempespringfrø må fjernes og brennes. Parkslirekne kan bekjempes med varmt vann eller damp.