Skolehagekurs en vakker maidag

 

Liland skole har 16 års erfaring med drift av skolehage. Såing, dyrking, stell, vedlikehold og høsting i hagen er viktige aktiviter – men arbeidet skal også planfestes, organiseres, finansieres og fordeles. For skoler som er på ulikt steg i utvikling av skolehagen sin er det interessant og inspirerende å se den vakre hagen på Liland, og høre hvordan de gjør det der.

Lærerne Ole Helge Gundersen og Melissa Venge viser og forteller gjerne. En omvisning i hagen er innom karpedammen, drivhuset, parsellene, kompostbingene og bærbuskene. Liland skole ligger landlig til, og har kunnet anlegge skolehagen på gammel kulturmark. Et godt oppbygget prosjekt ga skolen både nasjonale og internasjonale priser, og med det god finasiering. Hagen er tegnet av en landskapsarkitekt, med god utnytting av arealet og estetiske element.

Hver klasse har sin parsell. Hvert trinn har sitt oppdrag: 1. settergulrøtter og solsikke, 2. har kamille og sukkererter, 3. har ansvar for bærene. Fra 4 og oppover er det så gulrøtter og ringblomster, purreløk og poteter i 5. og salat, squash og blomster i 6. Sjuende trinn dyrker reddiker og neper. Vekstene blir drevet frem i drivhuset, der klassene setter frø og steller plantene sine. Skolen følger godt med på nye tanker om drift av skolehage, deltar på seminarer og besøker andre som driver lignende virksomhet. Fra i år blir driften lagt noe om, fra prydplanter til nyttevekster.

Driften er godt forankret i skolens ledelse, og forutsetter samarbeid. Styringsdokumenter som årsplan, fordeling av ansvar og tilknyttete undervisningstema blir utarbeidet og gjort kjent.

Hjellestad skole driver sin skolehage annerledes. Skolen ligger nær Arboretet og botanisk hage, og har fått et godt samarbeid der. Selve skolehagen er anlagt i pallekarmer inne i Botanisk hage. Nina Lokøen Knudsen er lærer på Hjellestad skole, og fortalte om erfaringene med driften. Dyrkin gi karmer går fint, men det er en betingelse å ha god, løs jord. I fjor hadde Hjellestad et konsept for dyrkingen: det ble avlet frem grønnsaker til lapskaus – noe som ga et flott avslutningsmåltid. sammen med partnerne i Arboretet.

Olaug Vetti Kvam fra Skolelaboratoriet ga både nyttige råd om jordkvalitet, planter å dyrke, snegleberedskap og tildekking av plantene – og om hvordan fagundervisning og praksis i hagen kan knyttes sammen. For eksempel ser elevene at plantene strekker seg etter lyset. Dette fenomenet kan vi undre oss over – og takle etter prøve- og feilemetoden. Eller vi kan handle kunnskapbasert. Vekst i stengelen reguleres av horminet auxin, som hemmes av lys. på ‘lys-siden’ er det altså ikke aktivt auxin, på skyggesiden driver hormonet veksten. Om elevene lærer om dette, og andre biologiske mekanismer, som fotosyntese, kan de anvende kunnskapene sine i en meningsfull sammenheng. Men; det viktigste er likevel at vi gir barna naturglede, positive opplevelser og verdier de har med seg hele livet.

Noe å tenke på, for lærere og foreldre, en vakker ettermiddag i mai.

Legg igjen en kommentar