Hvalen, plasten og undervisningen

Gåsnebbhvalen ble en vekker for miljøengasjementet i landet. Universitetsmuseet tok hånd om hvalen etter at den var avlivet, og lager nå en utstilling og skoleprogrammet basert på observasjonene, plasten og mediedekningen. Skjelettet av hvalen vil bli utstilt i hvalsalen i Naturhurhistorisk museum.

På Skolelaboratorites kurs om hvalen og plasten fortalte zoolog Terje Lislevand om den hektiske søndagen i januar. En kolega på Universitetet i Stavanger hadde sett bilder, og mente at det kunne dreie seg om en Gåsnebbhval, en art som bare er observert en gang tidligere i Norge. Lislevand dro ut til Vindenes, der hvalen fremdeles lå i vannet. Etter hvert ble den heist på land, og viset seg å ha karakteristika for gåsnebbhval. Det ble ordnet lastebiltransport til Universitetets marinbiologiske stasjon på Espeland, og her ble hvalen obdusert. En av forskerne som var med ville se etter blekksprut i mageinnholdet, etter som det er kjent at dette er hovedføden. Det ble funnet noen blekksprutnebb i magesekken, men i hovedsak var det plastflak i alle størrelser som fylte hvalens fordøyelsessystem, og blokkerte for matinntak.

Hvalskjelettet er nå under behandling, for å bli bevart på museet. Hvalsalen på Naturhistorisk museum har vært nesten uendret fra museet åpnet i 1865, bare med flere eksemplar tilført. Rommet er fredet, og vil være et museum i seg selv.

Plast var neste tema på kurset. Toksikolog og plastforsker Marte Haave fra UNI research gikk gjennom både plastens historie, kjemien og den pågående forskningen. Plast er kunstige polymererer – stoff satt sammen av kjeder av repeterende enheter. Et eksempel er polypropylen, som er satt sammen av karbon- og hydrogengrupper som gjentas i lange kjeder. Er kjedene tett pakket, blir stoffet hardt – som i en plaststol. Det finnes også naturlige polymerer, biopolymerer, som cellulose og kitin.

Produksjonen av plast er tjuedoblet de siste femti årene, og var i 2014 oppe i 311 millioner tonn. Det er beregnet at det havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år, altså 15 tonn i minuttet. I Norge går 8000 tonn i sjøen hvert år. Den største kilden er slitasje av bildekk og veimaling, med 2250 tonn.

Marte Haave viste også resultater fra undersøkelser forskerne gjør for å finne igjen plasten. – Det meste synker, sier hun, og de minste partiklene dominerer voldsomt. Mikroplast er definert som partikler under 5 mm. Men ser vi på funnene, er det partiklene som er under 50 mikrometer som dominerer i antall – og hva da med dem som er så små at vi ikke finner dem? spør Haave.

Forskning om opptak av mikroplast i organismer er såvidt påbegynt. Vi ser at større dyr spiser og påvirkes av makroplast, og vi vet at plastoverflaten tiltrekker seg mikroorganismer – men hvordan opptaket er, og om plast bioakkumuleres, vet vi ikke helt enda. Haave anbefaler at vi ser etter alternativer til plast – handleposer av organisk materiale, skjærebrett av tre. For lærere på kurs er dette en god utfrodring å gi videre til elevene – som må være generasjonen som løser plastproblemet.

For skolene er det flere umiddelbare muligheter. Museet åpner sin utstilling om hvalen 1.juni, og det blir laget skoleprogrammer for mellomtrinnet og for ungdomstrinn/vg1. Tilbudet kommer ut på museets hjemmeside: http://www.uib.no/universitetsmuseet/63732/skoleprogram

Forskningskampanjen vil i år dreie seg om plast, nærmere bestemt plastknotter på kunstgressbaner. Kampanjen vil bli annonsert i juni, på miljølære.no og forskningskampanjen.no.

På kurset ble det også diskutert metoder for å engasjere elevene, øke kunnskapen og gi bevisste holdninger. en øvesle er å lage et polymer med plastiske egenskaper. Det er forholdsvis enkelt å prodsuere kasein fra skummet melk, i løpet av 10 minutter i klasserommet. Kasein ble brukt industrielt før plasten tok over, blant annet til knappeproduksjon.

Plasthvalen har sin egen facebookside, #plasthvalen.

 

Legg igjen en kommentar