Helse og livsstil på Naturfag 1

museumsbesøk
Lepramuseet i Bergen gir et innblikk i både sykdoms- og forskningshistorie. Grete Ellingsen underviser

Fagene skal bære den nye læreplanen. Alle tema i skolen skal høre hjemme i et fag, og bare undervises der det er naturlig i fagsammenheng. Hvert fag skal ha færre emner, og elevene skal lære skikkelig og forstå faget. Fagene skal henge sammen, slik at elevene forstår sammenhenger og fagbruk. Tre tema skal være prioriterte:

Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
Folkehelse og livsmestring
Disse føringene for fagfornyelsen i skolen er vedtatt av Stortinget, og arbeidet er i gang. De tre temaene var bakteppet for samlingen på Naturfag 1 i mars.

Foredrag, professor Per-Einar Binder:  livsmestring og selvmedfølelse.

‘Ikke vær så slem mot deg selv’ heter den siste boken til Per-Einar Binder, professor i klinisk psykologi. På kurset gikk Binder inn på begrepet selvmedfølelse. I en prestasjons- og presskultur kan det være lett å få negative tanker om seg selv.

Med bevisstgjøring og enkle øvelser går det an å lære seg å snakke vennlig til seg selv, finne ut hva som egentlig er problematisk – og arbeide med tanken på at livet noen ganger er ubehagelig. Livsperfeksjonismen gir næring til den indre stemmen som sier til oss at ‘ting burde vært annerledes akkurat nå’. Da er det riktig og viktig med selvmedfølelse, en indre dialog som kan gjøre oss bevisste hva vi egentlig trenger å høre i vonde situasjoner og perioder. God selvmedfølelse gir optimisme, glede og velvære. Binder brukte både forklaringer, eksempler fra egen praksis og øvelser, og ga deltakerne inspirasjon og bakgrunn for å arbeide med psykisk helse i egne klasser.


Søvn er et annet problemfelt for oss som arbeider med ungdom. Jelena Mirdalj fra nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ga en forelesning om temaet. Mirdalj forklarte både hva søvn er, hvordan en normal søvnrytme er, og hvordan søvnforstyrrelser virker. En normal natt faller vi raskt i dyp søvn, som etterfølges av en kortere periode med REM-søvn. Etter halvannen time gjentar perioden seg, gjerne med litt kortere intervaller. Det er normalt å våkne noen ganger i løpet av natten, men som regel husker vi ikke disse korte oppholdene i søvnen. Ungdom har en lett forskjøvet døgnrytme, det er riktig at det et tungt for dem å stå tidlig opp. For stor forskyvelse av døgnrytmen er uheldig både helsemessig og sosialt, og kan behandles med riktig bruk av lys. Lærere er naturlig nok opptatt av søvn-problematikken, og etter Mirdaljs foredrag vil temaet bli tatt opp av flere deltakere på kurset.
I 2011 dreide forskningskampanjen seg om skolematen. Aktiviteten er fremdeles åpen på miljolare.no. Skoleklasser kan registrere egen matpakke, og sammenligne med 16000 observasjoner som ligger i databasen. På kurset prøvde deltakerne ut arbeidsmåten. Etter et lett måltid ble mat og drikke registrert. Vi kunne så formulere egne forskningsspørsmål; var vår lunsj sunnere enn flertallet av skoleelevene? Hvor mange var det som drakk brus til maten, på hvilket årstrinn? Hvor mye brød blir kastet hver dag?
For videre arbeid blir det vist til forskningkampanjene på miljolare.no, og til ressurssidene til nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
Matpakken i dag er én sak – men hva skal vi leve av i fremtiden? Elevene våre er voksne i 2050, sammen med 9-10 milliarder andre mennesker på jorden. Å hente mer mat fra havet er en opplagt tanke, men den er ikke uproblematisk. I et foredrag gikk professor Dag L. Aksnes inn på utfordringene med å domestisere havet. Det er like mye fotosyntese i havet som på land, likevel henter vi ut bare en brøkdel av maten vår derfra. Hovedsaklig tar vi ut fisk på, et høyt trofisk nivå Plantene og planteeterne i havet er bittesmå, vanskelig å samle inn og ikke umiddelbart spiselige for oss. Skulle vi begynne å høste av dem, ble det også mindre næring til for eksempel fisk. Unikt i havet er at vi har stillestående matsankere. Blåskjell er et eksempel – de filtrerer vannet som strømmer forbi, i stedet for å gå rundt og beite slik landdyr gjør. Dermed får vi en stor produksjon på begrenset areal.

Forsøpling av havet og spesielt plastsøppel er et hett tema om dagen. Det skapte overskrifter over hele verden da en gåsenebbhval strandet på Sotra utenfor Bergen.

Terje Lislevand var med på identifisering og partering av hvalen som er en svært sjelden art langs Norskekysten. Han ønsket seg et nytt tilskudd til hvalskjelettsamlingen på naturhistorisk museum som etter planen åpner igjen sommer 2019. Under parteringen av hvalen viste det seg at mageinnholdet i hovedsak bestod av plastflak som hadde tettet igjen fordøyelsessystemet. Plasten fra hvalmagen blir nå en del av en utstilling på universitetsmuseet fra slutten av april. Preparering av skjelettet er i gang, men er en mer langdryg prosess og ventes ferdig ved utgangen av året. (I god tid før naturhistorisk museum åpner igjen…) Hvalsaken som gikk verden rundt dreide seg ikke om naturhistorisk museums samling av hvalskjeletter, men om hvordan vårt forbruk og forsøpling med plast påvirker naturen. Plast i dyremager er ikke et nytt fenomen, men store dyr med mye plast i magesekken gir mer spektakulære bilder og historier. Forhåpentligvis kan saken bidra til å sette fokus på plastens mindre hyggelige egenskaper.

Hvordan kan unge bli mer bevisst sine livsstilsvalg? Det er utgangspunktet for «Livsstilslotteriet» der deltakerne beregner seg frem til en statistisk ventet levealder hos en person med gitte livsstilsvalg. Spillet er ment som et utgangspunkt for diskusjon i klassen om hvilke valg vi gjør og hvilke konsekvenser dette kan ha for den enkelte. «Alle» har en bestemor på 93 som har røykt som en skorstein fra hun var 15. Det er viktig å skille mellom konsekvensene for en hel gruppe mennesker (statistikk) og hva som skjer på individnivå. Det er også det mange andre faktorer vi ikke selv har kontroll på som er med på å bestemme både levealder og livskvalitet. Begrunnelsen for dine valg i livet er dine. Men hva er grunnlaget for disse valgene?

Hvor lenge vi lever er usikkert. Det samme er vekten på en mandel. Hvordan kan vi uttrykke på en presis og vitenskapelig måte vekten til en mandel. To mandler er aldri helt like, men ved å måle vekten til mange mandler kan vi beskrive vekten ved hjelp av ulike statistiske mål. Gjennomsnitt, median, spredning og usikkerhet. Forskere har aldri svaret med to streker under. Alle våre målinger innebærer en form for usikkerhet. Dette må vi vite hvordan vi behandler på en entydig måte.

Lepramuseet gir et unikt innblikk i hvordan samfunnet tok hånd om de som var rammet av sykdommen og hvordan pasientene levde sin liv i stor grad adskilt fra omverdenen. Historien dekker perioden fra sykdommen var ansett som en straff fra Gud til Gerhard Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen.