Turspor på Upsete

IMG_2862

‘Spor i landskap’ er spennende for turgåere, og datamateriale for forskere. I geofaget i videregående skole er både ‘den geofaglige verktøykasse’, kvartærgeologien og klima viktige tema.
Turspor-konseptet bringer sammen forskere, skoleelever, fag og felt omkring disse emnene. Tursporløypene inneholder forskningsbaserte artikler knyttet til landskap, geologi eller vegetasjon. Georefererte poster i naturen er dokumentert og beskrevet i korte artikler, med illustrasjoner, animasjoner og data. Tursporløypene ligger på ut.no, under brukeren ‘Universitetet i Bergen’.

IMG_2903
En gruppe forskere, stipendiater og studenter skriver tekstene basert på eget feltarbeid. Postene blir prøvd ut sammen med skoleklasser før de blir lagt på nett.
I september 2016 var det geofagelever fra Sandsli, Laksevåg og Amalie Skram videregående skoler som ‘gikk opp løypen’ på Upsete sammen med forskere fra UiB. Postene de fikk orientering om var skissemessig slik:
– Kjerneboring i sedimenter i Trettevatn. Bunnavsetningene i dette vatnet er som en databank, der datasettene går opptil 11000 år tilbake i tid. Elevene fikk se en kjerneprøve, og hørte om hva man kan lese ut av lagene i prøven.


– Pollenfangst og analyse. Et element i kjerneprøven er innslag av pollen. Gjennom å studere sammensteningen i ulike tidslag, kan forskerne anslå hvordan vegetasjonen på Upsete var flere tusen år tilbake. Det blir også gjort forsøk med pollenfangst i dag. Pollenfeller står spredt i terrenget, og fanger oppp vindspredd pollen gjennom et år.  Analysene viser hvilke arters om sprer pollen på – eller til –  Upsete, og hvor langt fra planten pollenet kan ha betydning.
– Ras og rasfare. På fjellrabbene over Upsete samler det seg skavler om vinteren. Når disse raser ut, er bebyggelsen og turgåere utsatt. Elevene ser på ruinene etter to hytter som ble tatt av snøskred, og lærer om mekanismene bak snøskredet.
– Landskapsformer, istid og elveavsetninger. Dalføret på Upsete, Gangdalen, viser tydelig hvordan isen har arbeidet. To breer har møtt hverandre like ovenfor der Upete Fjellstue ligger i dag. Vi ser hvordan elven tar med seg løsmasser, og setter av de største partiklene lengst oppe, finere materiale lenger nede, i tjern og delta. Gangdalselva ender i Vosso-vassdraget. Snøsmelting og stor vassføring her oppe bidrar til flom i vassdraget lenger nede.
– Plantedekke. Fjellplantene viser klimaet i høydesonene oppover. Forskerne skiller mellom lav- mellom- og høyalpin sone. Noen naturtyper er særegne for fjellet, som snøleiesamfunnene og rabbesamfunn. Forskerne følger nå med på endingene i vegetasjonen som kan følge av klimaendringene.

IMG_2907
Pollenfellene er enkle og effektive – en nedgravd plastflaske, en trakt og et nett står ute i et år
  • Direkte spor etter breen. Enkelte steder er berggrunnen bar, og elevene kan se skuringsstriper etter breen. Der bretungen har lagt over terrenget og presset smeltevannet frem, opp og over fjellryggen foran, danner det seg en plukksone. Smeltevannet renner ned i sprekker i berget like foran bretungen. Frost får berget til å sprekke opp og rase ut, og vi får det karakteristiske plukkområdet i bratthellingene. Flyttblokkene breen har lagt fra seg er også et tydelig spor etter isens bevegelser. Noen steder ser elevene det som kan være morener, frontavsetning fra breen.
IMG_2880
Skuringsstripene går høyre-venstre i bildet, som bølgedaler i berget.

Gjennom orienteringene på stasjonene får elevene innblikk i hvordan forskerne arbeider, og hvordan kunnskap bygges opp. De lærer om studiet av de indirekte bevisene, som studiet av sedimenter, polleanalyse og landskapsformer. De hører om forsøkene som blir gjort, og om hvordan forskerne diskuterer data og observasjoner. Den geofaglige verktøykassen blir virkelig åpnet for dem, og de kan prøvearbeidsmåtene, ute i felten og tilbake på skolen.

Både skoleklasser og andre interesserte kan ha glede og nytte av tursporløypen på Upsete, som blir lagt til på ut.no.