Marinbiologi på Naturfag 2

Blogg fra kurset Naturfag 2 på Marinbiologisk stasjon 5.-6. september 2016.

DSC02134 DSC02305

Marinbiologisk forskningsstasjon er rammen for første kurssamling. Foredrag fra forskningsfronten, spennende fiske, planktonlab og disseksjon av fisk ga deltakerne både opplevelser og innsikt i biologi i løpet av de to dagene ved sjøen.
Foredragene ble gitt av forskere fra
Institutt for biologi. En  kort oppsummering av hvert foredrag:

1  Dag Aksnes:
Forskninng viser at fisk følger lysintensiteten opp og ned i vannamassene gjennom døgnet. Det er også slik at fisk av samme slag er dypere nede i farvann med klarere vann. En art som står på 50 meter i våre fjorder, kan være nede på 100 meter i Rødehavet. Fisken har det vi kan kalle lysatferd.

Det er gjort undersøkelser i Nordhordland. I Lurefjorden, der vannet er mørkt, er det lite fisk, men enorme mengder av kronemaneter. I Masfjorden er lysforholdene bedre, der er det fisk. Det ser ut til at fisken står i sin ‘komfortsone’ når det gjelder lystilgang. Fisk som jakter trenger lys til å se, mens planteplanktoner trenger lys til fotosyntesen. En konsekvens av disse funnene, er at det kan være mer fisk i verdenshavene enn vi har trodd.

2 Tron Frede Thingstad:
Bioproduksjonen i havet trenger nitrogen og fosfor i en balanse på 16:1. I havet er nitrogen den begrensende faktoren for fotosyntese, på landjorden er det fosfor som er mangelvare. Jyllandsstrømmen gir nitrogenrikt vann langs norskekysten, mens det i Polhavet er lite nitrogen i vannet, på grunn av oksygentilførselen. Ubalansen vedvarer til vannet er kommet ned langs kysten av Grønland. Jernkonsentrasjonen kan også begrense veksten. I Nordishavet har planktonet høyt innhold av N og P, men lavt Fe-nivå.
Det er usikkert hvordan klimaendringene vil påvirke balansen. Kan økt temperatur og endret omrøring gi høyere N-nivåer? Dette er vanskelig å forutse, mange faktorer spiller med. Økt partikkelinnold, mer vind, større omrøring er blant disse.

3 Torborg Rustand:
Leppefisken grønngylt bygger reir på bunnen. Hannen lokker en hunn til å legge egg i reirhulen, og befrukter straks eggene. Hann og hunn er svært ulike av utseende; hannen er stor og fargerik, mens hunnen er mer unnseelig. I sin forskning har Rustand observert en merkelig adferd: en del hanner er kamuflert som hunfisk. De bruker denne kamuflasjen til å spre genene sine på en finurlig måte: de oppsøker reiret til en annen han, blir invitert inn – og befrukter egg som allerede er lagt der av en hunfisk. De er ‘snikere’.

4  Anders Frugård Opdal:
‘Hvor bliver torsken av’, ble det skrevet allerede på 1800-tallet. Kildestudier viser at torskens gytevandringer blir influert av flere faktorer. Ulike fiskearter lagrer energi ulikt – noen kan ha energilageret i leveren, mens torsken lagrer energi i musklene. Fisk i dårlig kondisjon kan derfor ikke svømme langt for å gyte – da er det lite energi igjen til reproduksjon når den kommer frem. En fisk med stor energilager kan svømme langt, og likevel ha stort overskudd til gyting. Temperaturen i havet kan være en annen faktor: når torsken ikke søker like langt syd for å gyte, kan det bety at den møter på varmt nok vann lenger nord, og rett og slett stopper vandringen tidligere. Dermed blir det mindre fisk langs Mørekysten og lenger sør, mens gyting i Lofoten øker.
Frågård viser i sitt foredrag hvordan forskern earbeider med kildemateriale som fangstrapporter og regnskap for å kartlegge mengder og geografisk utbredelse av torskebestanden gjennom mer enn hundre år.

5 Anne Gro Vea Salvanes:
Akvanæringen øker sterkt, og det produseres nå mer laks i oppdrett enn det som fiskes opp, globalt sett. I Norge er dette enda tydeligere, det blir produsert 2100 ganger mer laks enn det blir fanget villfisk. Både oppdrettsnæringen og andre trusselfaktorer (f.eks vassdragsutbygging) har hatt negativ påvirkning på villaks, og mange lokale stammer er kraftig reduserte. For å bøte på dette har det over lang tid blitt foretatt utsettinger av lakseyngel produsert i klekkerier. Men det har vist seg at den utsatte fisken har høy dødelighet.  Dette kan skyldes at klekkerioppveksten ikke «oppdrar» laksen  nok til å kunne ha god overleving etter utsetting. Salvanes og medarbeidere har forsket på om beriket oppvekstmiljø («møblert oppvekst») kan ha positiv effekt på utviklingen av atferd. Forsøkene har vist at fisk fra ‘møblerte hjem’ klarer seg bedre på alle måter. Det betyr at fisk som er vokst opp i et miljø med stimulans, utfordringer og aktivitet, har bedre sjanse til å overleve enn fisk som kommer fra sterile miljøer. Forskningen på dette feltet har betydning for hvordan vi behandler smolt og oppdrettsfisk. Å vokse opp i en tank uten innredning eller variasjon gir fisken dårligere fremtidsutsikter, enn om den har hatt innretninger og variasjon, for eksempel i foringen. Forskningen er regulert av etikkregelverket: for eksempel går det ikke an å utsette en fisk for predatorer i et eksperiment. Forskerne må simulere angrep ved å ‘jage’ fisken med en håv. Fisk er blitt stimulert i oppveksten har lært sosial atferd, er mindre aggressiv mot artsfeller, forstår rommet omkring seg og har bedre hjerneutvikling enn de som har vokst opp i sterile miljøer – ser det ut til.

Den praktiske delen av kurset består av fire stasjoner. Under ledelse av fagfolk fra Institutt for biologi får deltakarne delta på

– Trekk av strandnot
– Trekk av garn og ruse
– Planktonlab
– Disseksjon av fisk med undersøkelser av ørestein og parasitter

Deltakernes egne gopro-opptak viser glimt fra aktivitetene:

En film med klipp fra flere av aktivitetene på stasjonen: