Fægridagene 2016

Botanikken i høyfjellet er hovedtema og innfallsvinkel på Skolelaboratoriets feltkurs på Finse. Botanikerne Berit Brunstad og Siri Skoglund viser gjennom foredrag, feltøvinger, vandringer og labarbeid hvilke planter vi finner, og hvordan de økologiske tilpasningene er.  Systematisk inndelt finner vi raskt hovedgruppene lav, moser karsporeplanter og frøplanter. Brunstad går gjennom grupene for å gjøre feltarbeidet enklere, og tilnærmingen med elever mer overkommelig:

Lav er en symbiose mellom alge og sopp. Ute ser vi forskjell på vekst og morfologi, og kan dele inn i skorpelav, bladlav og busklav. Eskempler på gruppene er kartlav, storvrenge og reinlav.

IMG_2583
Islandslav og reinlav like ved forskningsstasjonen på Finse

Mosene kan på lignende vis sorteres i levermoser – som tvaremose, og bladmoser, som bjørnemose.

Vi har tre hovedgrupper av karsporeplanter: bregner, sneller og kråkeføtter. Alle er representerte i fjellet, med arter som fjellburkne, skogsnelle og fjelljamne.

Fjelltjæreblom er en vakker representant for de tofrøbladete plantene. Vegetasjonen i fjellet er fargesterk, artsrik og tilpasset et liv under ekstreme forhold
Fjelltjæreblom er en vakker representant for de tofrøbladete plantene. Vegetasjonen i fjellet er fargesterk, artsrik og tilpasset et liv under ekstreme forhold

Frøplantene må vi dele inn påny, i en- og tofrøbladinger. I fjellet legger vi mer merke til de enfrøbladete plantene, iden lave vegetasjonen. Starr, gras, siv og frytle vokser på setervoller, langs stien, på rabbene og i de vakre blomsterengene i sørhellingen. Vi kan kjenne starrene på den trekantete stengelen, sivene på blomsterstanden og rund stengel, graset på at strået har knær, og frytlene på bladene.På kurset lærere deltakerne også hvordan blomsterstanden skiller seg hos de ulike familiene, og hvordan vi kan finne fra i småaks, agn og frøblad på de unnseelige blomstene.

IMG_0694 IMG_2614

Høyfjellsfloraen er tilpasset et barskt klima. Lav temperatur, kort vekstsesong og kraftig vind er bare noen av de begrensende faktorene for plantene. I et foredrag på Fægridagene gikk Siri Skoglund inn på forutsetningene for vegetasjonen på Finse, og hvordan plantene ordner seg for å overleve. I hovedsak gjelder det å klare seg gjennom vinteren, og å ha en god strategi for formering. Lav vekst, behåring, kraftige blader og tett tuevekst er tilpasninger til vind og lav temperatur. Pigmentering gir beskyttelse mot UV-stråling, og plantene beveger seg etter sollyset for å få med de timene som er. Noen har også ’frostvæske’. Formeringen er ofte vegetativ, slik at plantene ikke blir avhengig av bestøvning i en kort og ustadig sommersesong. Pollinering skjer ved hjelp av vind eller insekter, frøene spres med dyr eller vinden. Blomsten er gjerne parabolformet, for å fange mest mulig varme fra sollyset til fruktmodningen. Den korte vekstsesongen gir fordel for flerårige planter, som kan bygge seg opp litt og litt for å nå frem til et stadium med blomst og pollinering.

 

På kurset ble det også gitt en innføring i høyfjellsfauna. Zoolog Frode Falkenberg fra Norsk Ornitologisk forening gikk gjennom de vanligste fugleartene i fjellheimen; fjellrype, heilo, boltit og rødstilk er typiske karakterarter. I fjellvannene kan vi se krikkand, storlom og fiskemåse. Gjøken følger heipiplerken opp i fjellet, og legger eggene i småfuglens reir. På feltkurset neste dag viste flere av artene seg frem. En rødstilkfamilie har reir like ved forskningsstasjonen, og setter i gang showet sitt straks kursdeltakerne kommer ut på trammen. Det er om å gjøre å lokke mulige fiender bort fra egg eller unger. Den voksne fuglen setter seg omkring på steiner og piper høylydt – en taktikk den deler med heilio og boltit. Rypen, som dukker opp med fire unger seinere samme dag, lager mindre lyd. Strategien er likevel den samme; ungene trykker i lyngen, den voksne setter seg lett synlig på en stein.

Falkenberg driver også lepidoptera.no, databasen for å registrere funn av sommerfugler. De fleste artene er nattaktive, og må fanges i lysfeller for artsbestemming. Noe få – 100 arter – er aktive om dagen. Under vandringene i høyfjellet ble det sett både blåvinge, bloddråpesvermer og fjellperlemorvinge.

 

Nettverk for miljølære, miljolare.no, utvikler sine verktøy for elevenes registreringer. Under Fægridagene er det naturlig å dokumentere planteobservasjoner. Både for å bygge opp kunnskapen om artsmangfoldet på Finse, og for å bli fortrolig med nettstedet til bruk med egne elever. Registreringer fra kursdagene finnes på miljolare.no:

http://www.miljolare.no/aktiviteter/planter_og_dyr/planter/resultater/

Det er enkelt å ta i bruk nettstedet for observasjon og registrering. Et interaktivt kart lar deg plassere funn av art eller gruppe direkte på riktig sted, med egne bilder og beskrivelser.

Se http://www.miljolare.no

Andre nettsteder fra Universitetet i Bergen som ble benyttet på kurset, og som  er relvant for den som ønsker å gjøre seg kjent på Finse:

https://skolelab.uib.no/fagvandring/#

http://www.ut.no/tur/2.14772/

http://www.ut.no/tur/2.16475/

Skolelaboratoriet i realfag arrangerer Fægridagene annenhver sommer. Kursene går over fire dager, med foredrag, feltarbeid, labøvelser og didaktiske diskusjoner. Neste kurs kommer i juli 2018.