Marinbiologi på Naturfag 2

 

 

Marinbiologisk stasjon på Espeland ved Raunefjorden er perfekt ramme for undervisning om biologisk mangfold i havet – som eit viktig tema innenfor ‘livet på jorda’, som er et kjerneelemet i ny læreplan. 

Videreutdanningskurset bringer inn forskningsbasert kunnskap, didaktisk diskusjon ,praktiske aktiviteter, drøfitn av undervisning og metodisk modellering til deltagerne. 

Kurset på Espeland starter med et forskerforedrag. Professor Dag Aksnes foreleser om lysets betydning for livet i havet. For fisk og andre organismer er lyset viktig av to hensyn: finne føde, og ikke bli spist. Det må være så lyst at det går an å finne mat, men så mørkt at predatorene ikke ser deg. Det kan være snakk om lysstyrke mange tusen ganger svakere enn det vi kalller ‘lys’. Fisken ser ut til å finne sitt anti-predasjonsvindu, og fluktuerer med det gjennom døgnet. Det vil si at bestanden går nedover i dypet når dagslyset kommer, og stiger oppover i nattemørket. I farvann med klart vann står fisken dypt, i mørke fjorder må den lenger opp for å ha samme lysstyrke. Lurefjorden i Lindås er mye undersøkt. Her er vannet mørkt, og fjorden er også spesiell med den har en stor bestand av ribbemaneter. Det er ikke slik at manetene utkonkurrerer fisken, slik det er lett for å tenke. Fisk kan fange mat og spise langt hurtigere enn manetene, og klarer seg i konkurransen. 

Les mer Marinbiologi på Naturfag 2

Biologisk mangfald på naturfag 1


Blå isbitar som smelter i ferskt og salt vatn er ikkje den mest opplagte innleiinga til eit biologikurs -men øvinga seier så mykje om korleis vi arbeider på kurset, at vi startar med den likevel: 

Observasjonen er at isbiten som ligg i glaset med saltvatn, smeltar sakte, og at det farga smeltevatnet legg seg oppå saltvatnet. I glaset med ferskvatn går omrøringa og smeltinga raskt. Diskusjonen går om årsaka til skilnaden; korleis kan vi forklara det vi har observert, med dei kunnskapane vi har?

Vi overfører arbeidsmåten og tankegongen til undervisning om biologisk mangfold. Dei store spørsmåla er kring oss; artar blir utrydda i ekspressfart, Amazonas brenn, areal blir nedbygde. Ungdomen er engasjert, og vår oppgåve som naturfaglærarar er å bringe kunnskap og ferdighet inn i arbeidet for ei berekraftig framtid. 

Olaug Vetti Kvam frå Skolelaboratoriet deler tankar om kvifor temaet er viktig, og om undervisninga:

Les mer Biologisk mangfald på naturfag 1

Femteklassingar opplever matematikken

Teatertrupp i 1800-talskostyme på trappa til Lønningen Lystgård
Elevane blei ønskte velkomen til Botanisk hage og Lystgården av herskapet sjølv, direkte frå 1800-talet.

Abeldagen i botanisk hage blei ein læringsfest.

Programmering direkte på grasmarka, finne fram i labyrinten eller løfte to personar – ingenting er umogeleg når elevane og vitskapen arbeider saman. 

Barn bruker vasslange for å få drift på eit lite kraftverk
Det var stor stas å få lys i alle pærene samstundes, med elektrisitet frå kraftverket

Abeldagen 2019 blei arrangert i botanisk hage på Milde. 152 elevar leika, diskuterte og rekna seg gjennom ei løype med seks utfordrande stasjonar:

  1. Labyrint. Barlind-labyrinten veks høgt over hovudet på tiåringane, og det krev kløkt å finne fram

Les mer Femteklassingar opplever matematikken

Helse og livsmestring på Naturfag 1

Folkehelse og livsmestring er tverrfaglig tema også i ny læreplan. Noen sentrale emner å arbeide med i skolen ble løftet frem på samlingen i mai.
Livsstilslotteriet er et av de metodiske grepene som blir prøvd ut på kurset
1 Ernæring, helse og helsepåstander.
Therese Halvoresen Røst fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet så på dette emnet. På forhånd var det samlet inn en rekke helsepåstander fra elever på skolene. Eksempler:

Du får oransje hud av å eta for mykje gulerøtter.

Les mer Helse og livsmestring på Naturfag 1

Hvor kommer maten fra? En aktivitet med 2.klasse på Skranevatnet skole

-en undringsoppgave-

I april 2019 fikk Skolelaboratoriet være en time sammen med 2. trinn. Vi prøvde ut aktiviteten ‘hvor kommer maten fra’. Det følgende er en beskrivelse av programmet og gjennomnføringen. 

Kortene

Undervisningsaktiviteten er basert på billedkort og et sett matvarer. Kortene viseer bilder av steg i verdikjeden for matvarene som er lagt frem. Eksempel: det er satt frem et brød. Kortene viser kornåker-lastebil-mølle-bakeri-burtikk-kjøkken-kildesortering (av emballasje).

Matvarene vi brukte på Skranevatnet var egg, melk, brød, maisboks, makrell i tomat og eple.

Gjennomføring i 2.klasse

Les mer Hvor kommer maten fra? En aktivitet med 2.klasse på Skranevatnet skole

Biologisk mangfold. Utforsking og artskort i Botanisk hage

Biologisk mangfold er merkevare for Botanisk hage og Arboretet. Det vakre nturområdet på Milde er avdelinger av Universitetmuseet, og har mye å tilby skolene. Videreutdanningen i naturfaget bruker en hel dag på Milde hvert år, og lærere er velkomne med klassene sine. 

Undervisningsrom
Lystgården har sitt eget biologiske verksted, klart til bruk for skoleklasser

10.april fikk lærere fra regionen prøve ut naturområdene og undervisninglokalene. Botanisk hage er vitenskapelig bygget opp, til forksningsformål. Plantene r systematisk ordnet, med tydleig merking. I tillegg er det varierte landskap omkring. Mulighetene for utforskende læring er store. Lystgården, det prektige huset Universitetet har overtatt fra Avinor og satt opp på Milde, gjør det mulig å ha oppfølgende undervisning inne. Her er et praktisk innredet verkstedsrom, med plass til en hel skoleklasse. 

15 lærere var med på omvisning i hagen, ledet av Heidi Lie Andersen fra institutt for biovitenskap. 

Les mer Biologisk mangfold. Utforsking og artskort i Botanisk hage

Kjemi – det grenselause faget

Det er fleire laboratorieøvingar på samlinga.’Sølv og nanopartiklar i mange fargar’ er ei av dei. Vi ser korleis toffa endrar eigenskapar når dei blir finfordelte til nanonviå. I øvinga får sølvpartiklane ulik farge etter kor små dei er.

-Kjemi har overlapp med alle andre naturfag, og med mange andre displinar. Faget har også berøringspunkt med dagleglivet. Tenk på saker som vaskemiddel, CO2, plast, næringstoffa – alt er kjemi. Vi møter kjemikalier overalt – som for eksempel i E-stoffa.

På Naturfag 2 gir Nils-Åge Frøystein et utsyn over kjemifaget. Opphavet til ordet kjemi kan være det greske ‘khemeia’, som betyr å blande, tømme i hop.

Les mer Kjemi – det grenselause faget

Utforskende undervisning på Naturfag 1

‘Erfaringsbasert læring’ heter en av pensumbøkene på videreutdanningskursene. Undervisning for dybdelæring og forståelse kan bygge på elevenes forkunnskaper, egne erfaringer og observasjoner. På skolen kan vi gi direkte opplevelse, utprøving og erfaring som start på tankeprosesser, elevenes egen begynnende forklaring og gryende forståelse. På naturfag 1-kurset i mars viste hovedforfatter, professor Stein Dankert Kolstø, hvordan slik undervisning kan være. Gjennom øvinger og observasjon får deltakerne først gjøre erfaringer med de fysiske fenomenene undervisningen omhandler. Ved hjelp av støttestrukturer og diskusjon, utformer elevene egne forslag til forklaring, og til videre utprøving. På kurset prøver deltakerne elevrollen, og diskuterer i tillegg nytteverdien og læringsutbyttet i undervisningen. 

Les mer Utforskende undervisning på Naturfag 1

Ingenting i biologien gir meining unntatt i lys av evolusjonsteorien.

Det kjende sitatet er frå T.Dobzhansky

Jordas utvikling, frå ei glødande eldkule 4.5 milliarder år tilbake, til den blå og innbydande planeten vi kjenner i dag, er ei innfløkt og spanande historie. Geolog og vitskapsformidlar Kikki Kleiven gjekk gjennom forteljinga om jorda i løpet av 2 inspirerende kurstimer. I løpet av den tida det har vore liv på jorda, har det vore 5 store masseutryddingar, korte periodar der store delar av det dåverande plante- og dyrelivet forsvann. Alle kjenner til utryddinga av dinosaurane og deira miljø for 65 millioner år siden, dette var den til no siste. Spørsmålet er om vi står midt oppe i den sjette utryddinga, biologane meiner at artane forsvinner raskere nå enn i dei tidlegare utryddingane. 

Terrariet er ei øving for klasserommet. Eleven lagar og forklarar kva som er beste tilpasning for mijløet som er etablert.

Les mer Ingenting i biologien gir meining unntatt i lys av evolusjonsteorien.

Vedlegg