Molekylærbiologi på Naturfag 2

Molekylærbiologisk institutt, Naturfag 2 8. og 9. november 2017

Lisbeth Charlotte Olsen, zebrafisk som modellorganisme

Modellorganismer er org som kan brukes til å forstå mekanismer i naturen i kontekst. Org har felles genetisk uttrykk, felles genetisk kode. Det vi si at vi kan ta gen fra en bakterie og implementere i et menneske, eller omvendt, og få et uttrykk for egenskapen.
Vi har verktøy for å manipulere den genetiske informasjonen.
Mendel viste at gener opererer i par. Dermed får vi en genotype, hva viser genparet, og en fenotype, hva viser på individet. Det kommer an på om genparet er homozygot eller heterozygot, og om egenskapen er dominant eller recessiv.

Les mer Molekylærbiologi på Naturfag 2

Karbonkjemi på Naturfag 1

Kort oppsummering av foredrag og øvinger på kurssamlingen i november 2017:
Tanja Barth, professor, kjemisk institutt.
Forelesning om organiske forbindelser, petroleumskjemi og nye energikilder.

Det finnes mer enn 7 millioner organiske forbindelser, bygget i hovedsak av grunnstoffene, C, H, og mindre mengder O,N og S.
Ett karbonatom kan binde 4 hydrogenatom, eller binde seg til et eller to andre C, og da holde tre, hhv to H, vi får karbonkjeder.

Les mer Karbonkjemi på Naturfag 1

Vedlegg

Fremtidsfaget

Hydrogen er en energibærer for fremtiden. En hydrogenbil eller -båt er elektrisk drevet. Elektromotoren lades av en brenselcelle, som bruker hydrogen som drivtoff. Avfallsproduktet er rent vann. Hydrogenet fraktes med i flytende form, i en trykktank med 700 bar trykk. Fordelen er økt rekkevidde, et skip eller en bil kan frakte med tilstrekkelig drivstoff til lange reiser. Hydrogen gjør det dermed realistisk med elektriske bilferger, og utslippsfri godstransport. På videreutdanningskurset orienterte Hilde Holdhus og Thomas Fiksdal fra Greenstat om hvordan hydrogensamfunnet kan bli.

Les mer Fremtidsfaget

Utdanning for berekraftig utvikling i Den naturlege skulesekken

Ark med tekst problemløysing
Kaféaktiviteten er inretta på å drøfte handlingskompetanse hos elevane. Ark som dette går rundt i gruppene, og alle skriv på sine framlegg.

 

Undervisning for berekraftig utvikling er overordna tema for skulane sitt arbeid i Den naturlege skulesekken. På samling for vestlandsskulane i september var det naturleg å drøfte eigne prosjekt i eit berekraft-perspektiv. Prosjekta skulane har i gong er i høg grad retta inn mot UBU. Skular og prosjekt som var representerte på samlinga:

Ålfoten oppveksstenter – Lokale mattradisjoanr i bygda. Elevane utforskar samanhengen mellom naturressursar og mat for menneske.

Les mer Utdanning for berekraftig utvikling i Den naturlege skulesekken

Marinbiologi og feltundervisning på Naturfag 2

Fjord og fjære er rammen rundt første samling på vidererutdanningskurset Naturfag 2. Universitetets marinbiologiske stasjon på Espeland gir anledning til garnfiske, strandnottrekk og laboratoriearbeid. Deltakerne fikk i tillegg med seg forskerforedrag og innledning til arbeidet i kursåret.

Professor Øyvind Fiksen stiller spørsmålet: Hva er forskjellen på klippfisk og tørrfisk? I foredraget sitt viser han hvordan kunnskap om fisk og fiskebestander er viktig for samfunnet. Les mer Marinbiologi og feltundervisning på Naturfag 2

Biologisk mangfold på Naturfag 1

feltundervisning
Kurset samlet ved fjellhagen i Arboretet og botanisk hage

Elever er opptatt av evolusjon og livets historie. På mellomtrinnet er dinosaurene spennende, eldre elever kan være opptatt av det filosofiske; ‘Det er bare en teori’. Eksemplene kom frem i en kort diskusjon som innledning til professor Øyvind Fiksens foredrag på videreutdanningskurset. Gjennom kursdagene gikk temaene videre til biologiundervisning, planter og klima – og en hel dag i vakre naturomgivelser i Arboretet og botanisk hage.

Les mer Biologisk mangfold på Naturfag 1

Folgefonnsenteret


Folgefonnhalvøya og Hardangerfjorden er tema for det nyopna senteret i Rosendal. Det heile tar til for 1,5 milliardar år sidan, i det som i dag er Antarktis. Kontinent oppstår og startar ei langsam vandring mot nord. Undervegs søyter kontinetalplatene mot kvarandre, dei blir snudde om, søkk ned og stig opp att. Det som no er Vestlandet blir forma gjennom millionar av år med erosjon.

Les mer Folgefonnsenteret

Undervisning i bergensvassdragene

Kantvegetasjonen i vannet har markante innslag av nøkkerose, tjønnaks og flaskestarr

Byens vann og bekker er til glede og rekreasjon for innbyggerne – men også gode kilder til undervisning for skolene. Vassdragsforvalter Ole Rugeldal Sandven har tilsyn med kommunens 315 små og store vann, med tilhørende nedslagsfelt og elver. På skolelaboratoriets årlige vassdragskurs fortalte Sandven om hvordan forvaltningen arbeider.

Les mer Undervisning i bergensvassdragene

Fremmede arter – undervisning om biologisk mangfold og forvaltning

Sarah Skouen fra miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland innledet om fremmede arter på Skolelaboratoriets kurs 30.mai:

Hva er en fremmed art? Vi definerer det som en organisme som har fått aktiv eller passiv hjelp av menneskelig aktvitet for å komme inn i landet. Vi skiller mellom fremmede arter og skadelige fremmede arter.

Les mer Fremmede arter – undervisning om biologisk mangfold og forvaltning