Incline – kva skjer med vegetasjonen på fjellet i eit varmare klima? Undervisningsverkstad på FP-dagen

Korleis endrar vegetasjonen i fjellet seg når klimaet blir varmare? Dette spørsmålet undersøker Incline, eit forskningsprogram på Institutt for biovitskap. 

Programmet omfattar fleire typar studier. Nokre stader er plantedekket dokumentert lang tid tilbake, og forskarane kan gjenta undersøkingane og registrere endringar. Det går også an å setje opp eksperiment for å sjå kva som skjer i eit fjellplantesamfunn om vilkåra endrar seg. 

Les mer Incline – kva skjer med vegetasjonen på fjellet i eit varmare klima? Undervisningsverkstad på FP-dagen

Dei store utviklingshistoriene på Naturfag 1

Naturhistortiske samlingar på Universitetsmuseet i Bergen er ramme om dei fleste kursdagane på vidareutdanninga. For temaet ‘evolusjon’ kunne knapt nokon plass passa betre. Livsformer av alle slag er representerte, og vi kan sjå både det geologiske grunnlaget for liv og tilhøva slik dei kan ha vore i ‘ursuppa’ der livet oppsto. Foredraga på kurset starta likevel lenger tilbake, med sjølve opphavet.

Les mer Dei store utviklingshistoriene på Naturfag 1

Vedlegg

Undervisning for fremtiden på naturfag 2

verdenskart
Gemmel verden, nye muligheter. Hva vil elevene ha med i sin utstilling?

‘Velkommen til en bedre verden’ er den optimistiske plakaten på utstillingen som møter deltakerne på naturfag 2-samlingen med temaet ‘bærekraftig utvikling’. Verden i 2050 er scenen  – hva kjennetegner bildet vårt av samfunnet elevene våre skal leve i når de er midt i livet, og skal være beslutningstakere, i eget liv og i nasjonen?

Skolelaboratoriets utstilling har objekter som symboliserer lik og rettferdig deling av inntekter og ressurser, utslippsfri energi, bevaring av arter og areal, et mer fornuftig kosthold, smartere transport, menneskelige relasjoner også uten elektronikk, smart teknologi og personifisert medisin. 

Klimakrisen og naturødeleggelsene er overveldende, og kan gi både pessisme og handlingslammelse. Naturfaglæreren skal gi kunnskap, og handlingskompetanse. 

Les mer Undervisning for fremtiden på naturfag 2

Vedlegg

Teknologi, koding og bærekraftig energi på Naturfag 1

 

‘Skipet’ er under bygging der gamle skipsverftet BMV lå fra 1855 til 1991. Skipet blir bygget i massiv tre, med bærekraftige energiløsninger. Fjernvarme, kjøling med vann fra Byfjorden, solcelleanlegg og batteripakker er med på å gjøre huset til nettoprodusent av energi. Trekonstruksjonen reduserer bruken av betong. (Sement er verdens mest miljøfiendtlige stoff).

Treverket er for det meste gran, og det kommer nå i gang produksjon av trebjelker i Norge. Andre materialer i huset er også valgt ut fra bærekrafthensyn. 

Deltakerne på Naturfag 1 gikk gjennom bygget,og fikk detaljene forklart av prosjektdirektør Gunnar Hernborg, som innledning til temaet ‘teknologi’. 

Les mer Teknologi, koding og bærekraftig energi på Naturfag 1

Bærekraftig utvikling, undervisningen og Den naturlige skolesekken

Undervisning for bærekraftig utvikling, UBU, er målsettingen for arbeidet til skolene som er med i Den naturlige skolesekken.

Begrepet ‘bærekraftig utvikling’ har mange definisjoner, og vi har alle vår egen oppfatning av hva det omfatter. På samlingen diskuterte og sorterte deltakerne i egne oppfatninger og ulike kategorier begrepet ‘bærekraftig utvikling’ kan være. Noen tanker har med poltikk å gjøre, andre med økonomi, miljø, holdninger, tiltak eller samfunnsspørsmål. En slik sortering kan lede oss inn på de mange dillemaene vi står overfor på veien mot et bærekraftig samfunn, og på hvordan vi skal legge opp undervisningen – for elever som skal leve med og takle alle utfordringene i voksenlivet sitt. Natursekkskolene har et stort spekter av tema, problemstillinger og arbeidsmåter i prosjektene sine. Første klasse setter poteter, ungdomsskoleelever holder bier, en skole arbeider med kommunens arealdisponering, plastproblemet er i fokus noen steder, andre vil kildesortere og redusere matsvinn. Felles for alle er at elevene er aktive, engasjerte og opplever nærhet til problemstillingene. 

Les mer Bærekraftig utvikling, undervisningen og Den naturlige skolesekken

Vedlegg

Marinbiologi på Naturfag 2

 

 

Marinbiologisk stasjon på Espeland ved Raunefjorden er perfekt ramme for undervisning om biologisk mangfold i havet – som eit viktig tema innenfor ‘livet på jorda’, som er et kjerneelemet i ny læreplan. 

Videreutdanningskurset bringer inn forskningsbasert kunnskap, didaktisk diskusjon ,praktiske aktiviteter, drøfitn av undervisning og metodisk modellering til deltagerne. 

Kurset på Espeland starter med et forskerforedrag. Professor Dag Aksnes foreleser om lysets betydning for livet i havet. For fisk og andre organismer er lyset viktig av to hensyn: finne føde, og ikke bli spist. Det må være så lyst at det går an å finne mat, men så mørkt at predatorene ikke ser deg. Det kan være snakk om lysstyrke mange tusen ganger svakere enn det vi kalller ‘lys’. Fisken ser ut til å finne sitt anti-predasjonsvindu, og fluktuerer med det gjennom døgnet. Det vil si at bestanden går nedover i dypet når dagslyset kommer, og stiger oppover i nattemørket. I farvann med klart vann står fisken dypt, i mørke fjorder må den lenger opp for å ha samme lysstyrke. Lurefjorden i Lindås er mye undersøkt. Her er vannet mørkt, og fjorden er også spesiell med den har en stor bestand av ribbemaneter. Det er ikke slik at manetene utkonkurrerer fisken, slik det er lett for å tenke. Fisk kan fange mat og spise langt hurtigere enn manetene, og klarer seg i konkurransen. 

Les mer Marinbiologi på Naturfag 2

Biologisk mangfald på naturfag 1


Blå isbitar som smelter i ferskt og salt vatn er ikkje den mest opplagte innleiinga til eit biologikurs -men øvinga seier så mykje om korleis vi arbeider på kurset, at vi startar med den likevel: 

Observasjonen er at isbiten som ligg i glaset med saltvatn, smeltar sakte, og at det farga smeltevatnet legg seg oppå saltvatnet. I glaset med ferskvatn går omrøringa og smeltinga raskt. Diskusjonen går om årsaka til skilnaden; korleis kan vi forklara det vi har observert, med dei kunnskapane vi har?

Vi overfører arbeidsmåten og tankegongen til undervisning om biologisk mangfold. Dei store spørsmåla er kring oss; artar blir utrydda i ekspressfart, Amazonas brenn, areal blir nedbygde. Ungdomen er engasjert, og vår oppgåve som naturfaglærarar er å bringe kunnskap og ferdighet inn i arbeidet for ei berekraftig framtid. 

Olaug Vetti Kvam frå Skolelaboratoriet deler tankar om kvifor temaet er viktig, og om undervisninga:

Les mer Biologisk mangfald på naturfag 1

Femteklassingar opplever matematikken

Teatertrupp i 1800-talskostyme på trappa til Lønningen Lystgård
Elevane blei ønskte velkomen til Botanisk hage og Lystgården av herskapet sjølv, direkte frå 1800-talet.

Abeldagen i botanisk hage blei ein læringsfest.

Programmering direkte på grasmarka, finne fram i labyrinten eller løfte to personar – ingenting er umogeleg når elevane og vitskapen arbeider saman. 

Barn bruker vasslange for å få drift på eit lite kraftverk
Det var stor stas å få lys i alle pærene samstundes, med elektrisitet frå kraftverket

Abeldagen 2019 blei arrangert i botanisk hage på Milde. 152 elevar leika, diskuterte og rekna seg gjennom ei løype med seks utfordrande stasjonar:

  1. Labyrint. Barlind-labyrinten veks høgt over hovudet på tiåringane, og det krev kløkt å finne fram

Les mer Femteklassingar opplever matematikken

Helse og livsmestring på Naturfag 1

Folkehelse og livsmestring er tverrfaglig tema også i ny læreplan. Noen sentrale emner å arbeide med i skolen ble løftet frem på samlingen i mai.
Livsstilslotteriet er et av de metodiske grepene som blir prøvd ut på kurset
1 Ernæring, helse og helsepåstander.
Therese Halvoresen Røst fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet så på dette emnet. På forhånd var det samlet inn en rekke helsepåstander fra elever på skolene. Eksempler:

Du får oransje hud av å eta for mykje gulerøtter.

Les mer Helse og livsmestring på Naturfag 1