Kjemikunnskap avslutter Naturfag 2

Korte referat av foredrag og aktiviteter på kursdagene:

Nils Åge Frøystein

Kjemi – det sentrale faget

Kjemi grenser mot alle andre naturviskaplege fag. For eksempel er både geofaga og molekylærbiologien opptekne av molekyl og deira bindingar. OLED-skjermen er produsert gjennom kjemisk syntese. Også i dagleglivet og i media møter vi dei kjemiske omgrepa: CO2, polymerer, Omega 3, metta feitt… Det er viktig at befolkninga har kunnskap om kjemi, for å kunne følgje med og ta stilling til informasjonen. 

Les mer Kjemikunnskap avslutter Naturfag 2

Utforskande arbeidsmåtar, fysikk og besøk til Veritas på naturfag 1

Elevane har ulik fridomsgrad i arbeidet sitt. Vi kan bruke styrte læringsprosessar aktivt i opplæringa: La elevane kome med framlegg og idear, diskutere og prøve ut løysingar. Undervegs kan vi ha planlagte stopp eller innsnevringar av arbeidsmåten, stille oppfølgjande spørsmål og ha støttande samtalar. På siste samlinga på naturfag1-kurset prøvde deltakarane ut tre tema som kan egne seg for eit slikt styrt, men likevel utforskande arbeid.

Les mer Utforskande arbeidsmåtar, fysikk og besøk til Veritas på naturfag 1

Havet, atmosfæren og klima på Naturfag 2

Havene står for 90% av varmeopptaket på jorden. Varmekapasiteten (4,18 kJ/kgK) til vann er svært stor sammenlignet landjorden. Konveksjon i vannet bidrar ytterligere til havets evne til å ta opp varme. Gjennom en øvelse med isbiter i ferskvann og saltvann belyses egenskapene til vannet.

Isbiter i ferskvann og saltvann
Is smelter i både ferskvann og saltvann, men på ulikt. Gjennom å observere hvordan isen (fargelagt) danner et sjikt øverst i glasset med saltvann i motsetning til hvordan smeltevannet blander seg med resten av ferskvannet i det andre glasset får man belyst egenskaper som tetthet og termisk vekselvirkning.

Middeltemperaturen på jorden svinger fra år til år, men har de siste 100 årene jevnt over vært stigende. Temperaturøkningen er tett knyttet til økende CO2-nivå i atmosfæren, men unntak finnes. Fra 1930 til 1970 økte CO2-nivået jevnt, men temperaturen økte ikke nevneverdig. Samtidig som CO2-nivået økte økte også mengden støv og sotpartikler og bidro til å dempe drivhuseffekten. I dag renses mer av avgassene enn tidligere. En god ting, men som paradoksalt nok bidrar til en ytterligere oppvarming av klimaet.

Les mer Havet, atmosfæren og klima på Naturfag 2

Vedlegg

Masterclass i fysikk på IFT

Rundt 30 elever var samlet på Institutt for fysikk og teknologi for å bli bedre kjent med hvordan forskere på CERN jobber for å undersøke naturens minste byggesteiner.

Først introduseres standardmodellen. All vanlig materie er bygget av kvarker og leptoner. 6 av hver type, i tillegg til deres antipartikler. Bosoner sørger for vekselvirkningen mellom dem. I naturen finner vi bare de letteste utgavene av kvarkene og leptonene, men i partikkelakseleratoren på CERN skapes det tunge partikler. Disse henfaller raskt og restene fra disse registreres i detektorene. Ved å måle bevegelsesmengde og energi til partiklene som registreres kan man regne seg tilbake til utgangspunktet.

Elevene ser på sporene etter partikkelen. Har vi med en ladd partikkel å gjøre? Er det positivt eller negativt ladd?

 

Veiledere fra IFT hjelper til med tolkningen av dataene og forklaringer.

På datalaben får elevene datasett fra CERN. Sporene etter partiklene gjennom detektoren presenteres sammen med verdier for bevegelsesmengde og energi. Noen partikler etterlater ingen spor. Nøytrinoene er nesten masseløse og uten ladning. Detektorene på CERN er sjanseløse når det kommer til registrering av disse. Mangler det en brikke i puslespillet er nok et nøytrino (eller to) som har lurt seg ubemerket ut av detektoren. Jakten på Higgsbosonet er i gang…

Etter en intens økt med sammenstilling av data er det klart for videokonferanse med CERN og andre skoler i Europa som har arbeidet med samme problemstilling. Funnene presenteres og diskuteres.

Den naturlige skolesekken på FP-dagen

Nettsiden til Debn naturlige skolesekken gir eksempler på skoleprosjekt på alle trinn, og veiledning til skoler som vil søke.

 

Solvang skole i Haugesund har i en årrekke brukt vannet ved skolen til uteundervisning. Lokalavisen skriver at kommunen har planer om å anlegge turvei rundt hele vannet, der det tidligere har vært dels sti, dels vei.

Lærerne velger å gripe fatt i planene, som en flott mulighet til undervisning for bærekraftig utvikling. Flere fag blir engasjert; elevene intervjuer folk om hva de mener om planene, de undersøker naturgrunnlaget og de kontakter de kommunale etatene. Slik blir miljøhensyn, samfunnsspørsmål og økonomi analysert, og elevene deltar i den demokratiske prosessen.

Les mer Den naturlige skolesekken på FP-dagen

Videreutdanningen på Faglig-pedagogisk dag

 

Skolelaboratoriet presenterte to videreutdanningskurs på Faglig-pedagogisk dag 2.februar. Kursene er med i Utdanningsdirektoratets program ‘Kompetanse for kvalitet’, som gir lærere mulighet for frikjøp eller stipend.

Naturfag 1 og 2 på Universitetet i Bergen gir 30 studiepoeng hver. Kursene er innrettet på naturfaget i ungdomsskolen og på Vg1.

Les mer Videreutdanningen på Faglig-pedagogisk dag

14 millarder år på Naturfag 1

Plastelinadyr til et modellmiljø i terrarium
Evolusjon og tilpasning henger nøye sammen. elever kan utforske dette gjennom å modellere dyret som er optimalt tilpasset miljøet i terrariet. I en padlet forklarer gruppene hvordan dyret er tenkt.

Fra universets opprinnelse til starten på vår nye geologiske periode, antropocene, er sprangene lange. 14 milliarder år og flere vitenskapsdisipliner er mye på to dager, men vi prøver:
Forskere har fanget opp radiosignaler fra en stjerne 3 milliarder lysår unna. Trolig er det en nøytronstjerne som gir energirik stråling, som passerer et magnetfelt som gir strålingen retning. Vi stiller spørsmålet, som også elevene kan få: hva om vi tenker at dette kan være en sivilisasjon som sender signaler ut i rommet, og vi ønsker å svare? Denne problemstililngen retter oppmerskomheten mot at tid og avstand blir like størrelser når vi ser utover i rommet; vi ser også tilbake i tid. Et svar fra oss ville nå den fjerne stjernen 6 milliarder år etter at signalene vi nå fanger opp ble sendt ut.
Med dette bakteppet foreleste Kjartan Olafsson fra institutt for fysikk og teknologi om universets utvikling.

Les mer 14 millarder år på Naturfag 1

Stråling og kjernefysikk på Naturfag 2

Salt brenner med gul flamme

Den radioaktive strålingen omgir oss i hverdagen. Et arbeid med medieartikler på naturfag 2 viser at samfunnsfelt som medisin, energi, boligbygging, miljø og forsvar gjør det nødvendig å vite noe om stråling. Det er tre typer radioaktiv stråling: Alfa-, beta- og gammastråling. Med et Geiger-Müllerrør kan vi måle strålingsintensitet, men ikke avgjøre typen stråler. På kurset brukte deltakerne et slikt apparat for å måle bakgrunnsstråling, stråling fra bergarter som er definert som radioaktive, og andre kilder. Gjennom å stoppe strålingen med ulike medier – papir, glass, bly, andre metaller – kan vi komme frem til hvilken type stråling vi måler. Alfastråling kommer neppe så langt som inn i apparatet, betastråling lar seg stoppe med tynne plater, gammastråling stoppes av blyplaten. Med en scintillator, som ble demonstrert på kurset, kan vi måle energien i gammastråling. Energiene vi måler fungerer som et fingeravtrykk og gir oss anledning til å bestemme hvilke radioaktive stoffer vi har med å gjøre.

Les mer Stråling og kjernefysikk på Naturfag 2

Vedlegg

Oppleving, erfaring og læring – kursdag på Museumvest

 

40 undervisningsprogram, fordelt på 7 avdelingar i Hordaland – Museumvest har noko for alle skular, trinn og fag. Ein ettermiddag på Fiskerimuseet i Sandviken får lærarar frå fylket prøve ut nokre av programma. Kvar kjem du elles frå fuglelivet året rundt på Herdla, til livet i havet utanfor Øygarden og vidare til verdiskapinga i oppdrettsnæringa på 3 timar?

Les mer Oppleving, erfaring og læring – kursdag på Museumvest

Molekylærbiologi på Naturfag 2

Molekylærbiologisk institutt, Naturfag 2 8. og 9. november 2017

Lisbeth Charlotte Olsen, zebrafisk som modellorganisme

Modellorganismer er org som kan brukes til å forstå mekanismer i naturen i kontekst. Org har felles genetisk uttrykk, felles genetisk kode. Det vi si at vi kan ta gen fra en bakterie og implementere i et menneske, eller omvendt, og få et uttrykk for egenskapen.
Vi har verktøy for å manipulere den genetiske informasjonen.
Mendel viste at gener opererer i par. Dermed får vi en genotype, hva viser genparet, og en fenotype, hva viser på individet. Det kommer an på om genparet er homozygot eller heterozygot, og om egenskapen er dominant eller recessiv.

Les mer Molekylærbiologi på Naturfag 2